Den norrøne litteraturperioden startet rundt 700 – tallet e. Kr og hadde opprinnelig sitt opphav i middelalderen, hvor det var sterke kontraster og mye voldsomhet, og man merket dette i måten folk skrev på. Man kunne for eks. skrive: ”Han stakk spydet igjennom hodet og blodet sprutet utover veggen” uten at det virket som om det var en voldsom eller ulovlig gjerning. Det var en tid med mye vold og brutalitet, i forhold til samfunnet som vi ser den dag i dag, det skjedde også flere forandringer denne tiden. Man utviklet et nytt skriftspråk, Runer. Runealfabetet var et svært tungt skriftspråk og derfor var det ikke altfor mange verk som var skrevet ned, men man presenterte historier muntlig for hverandre og historiene gikk rundt langs folk og mange verk som ble skrevet ned, ble skrevet ned i ettertid av Snorre Sturlason, datidens Asbjørnsen og moe. Vikingene selv skrev ikke lange tekster selv, nettopp fordi at runer var et veldig tungt skriftspråk og det tok veldig lang tid å få skrevet det ned. Man skrev bare ned det viktigste og et veldig godt eks. på det er: ”her bor Magnus.”

 

Snorre Sturlason

Snorre ble født på Island i 1179 hos høvding Jon Loptsson og en skulle tidlig krøkes, allerede som 2 åringen måtte ble Snorre tatt vare på av den gode og smarte høvdingen og Han lærte fort å lese og skrive. Gården han bodde på, Oddi var et sentrum hvor kulturen rådet og det var mest sannsynelig der han fikk mesteparten av bakgrunnen som gjorde at han ble forfatter.

 

Han fikk etter hvert mer tilhørighet blant folket og han ble en av de mektigste høvdingene på Island. Han var ikke bare en rik og mektig høvding, men også en forfatter, han sammenlignes med Asbjørnsen og moe. Han samlet inn historier som hadde gått i familien i generasjoner og skrev dem ned. Han skrev noen av de mest kjente verkene i norrøn tid, Den mest kjente boken han skrev var heimskringla, som var sagaer om de norske kongene.

 

På sin storhetstid, som rik og mektig fikk Snorre mange fiender ettersom at han var så rik og mektig, det var mange som ville ta han, Han flyktet til en god kamerat i Norge, mens det var dårlige tider i Island. Da han kom til Norge ble han en forræder ved å støtte sin gode kamerat i opptøyene mot kongen i Norge og han ble senere jaktet på og funnet for så å bli drept.

 

Islendingsagaene

Islendingsagaene er tekster som omhandler personer som bodde i på Island rundt år 1000 og det gjør det til spesielle bøker. Forfatterne av sagaene er og blir ukjente, det som er så spesielt med disse sagaene er at de har vært fortellinger som har gått muntlig i flere generasjoner for å så å bli skrevet ned. Det er mye drama i disse sagaene og man kan sammenligne de med vår tids såpeopera, det er spesielt mye drama mellom rike og mektige ætte – familier. Islendingsagaene har fått sitt navn fra Island og fordi at det er skrevet på Islandsk, men Norge er også mye involvert i disse historiene fordi det var mange fra Norge som spilte en stor rolle i disse bøkene, Som for eks. Gunnlaug, Ormstunge.

 

Edda diktene

Eddadikt deles inn i 2 retninger, Den eldre Edda og den Yngre Edda… Den eldre Edda er en diktsamling, som skildrer så flott om helter og norrøne guder, den er skrevet med en gammel islandsk håndskrift. Man vet ikke sikkert hvor disse fortellingene kommer fra, om det er oppspinn eller om det er ekte, man tror at dette er familiehistorier som har vært i generasjoner i lang tid, for å så bli skrevet ned. Diktboken består av 11 gudedikt, der i blant ”voluspå” og så kommer det 25 heltedikt med forskjellig moral, som ”Odins” moralske dikt eller ”Håvamål” som skal gi leveregler. Disse heltediktene handler om helter fra jorden og deres tragedier, som for eks. Sigurd Fåvnesbane og ætten hans. Den yngre Edda har en dobbelmoral i seg, den handler om en svensk konge som skal til Åsgard, for å treffe ”treenigheten” som er Odin i 3 forskjellige skikkelser. Første delen er Gylvaginning, som er en kort briefing om de gode gamle mytene. Del 2 består av en læreprosess om diktning og vi hører flere sang og myter, han bruker også for å illustrere, bilder. Del 3 består av mange forklaringer.

 

Men er disse tekstene egentlig slik de startet? Når tekster går muntlig videre til hverandre, vil man alltid legge på litt for å gjøre historien til sin egen. Disse historiene har gått fra generasjon til generasjon i mange år og muligheten for at man har lagt på litt er jo til stede. Snorre når han fikk høre disse kan han også ha smurt litt kjøtt på flesket for å ha fått historiene litt mer fengende. Det er mange spekulasjoner rundt disse sagaene, men en ting veit vi, det er at de er gjenfortalt og har hatt sort nytte for allmennheten senere i historien.

 

 

Kilder

http://no.wikipedia.org/wiki/Norr%C3%B8n_litteratur lastet ned: 25/9 – 08

Norsk Boka(s.81)– 25/9-08 Tema 2 for vk1 forfattere: Benthe Kolberg Jansson, Jannik Krogh, med flere.

http://www.daria.no/skole/?tekst=740 – Johan Møksnes Røthe – lastet opp 16/6 – 00

http://no.wikipedia.org/wiki/Den_eldre_Edda - lasted ned 25/9 - 08