”Jeg er den sju år gamle jenta som graver med hendene etter det skimrende mineralet mica, utenfor en storby i India. Jeg løfter opp porøse steiner, knuser dem i store kar, og sorterer ut glitteret som til slutt vil ende opp i øyenskyggen Aurora tar på seg, der hun står på badet hjemme i huset sitt på Frogner og lener ansiktet mot speilet på badet.”
 - Utdrag fra Verdensredderne av Simon Stranger.

Hvem styrer egentlig verdenshandelen? Hvem er det som har overtaket?

Svaret er enkelt; flernasjonale selskaper. Flernasjonale selskaper er bedrifter som har klart seg usedvanelig bra i ”hjemlandet” og har formert seg til andre land. Noen eksempler kan være de norske selskapene Statoil Hydro og Telenor. For få år siden opererte Telenor kun i Norge, men i dag har de over 100 millioner abonnementer verden over. Flernasjonale selskaper styrer trossalt nesten halvparten av verdenshandelen.

Har du noen gang tenkt over hvem som skrudde sammen hver del av mobilen din? Noen svarer kanskje ”Ja det var jo Steve Jobs, du vet vel at han er produsenten bak Apple?”. Hvis du er en av dem som svarer dette, da tar du rimelig feil. Steve Jobs oppfant Apple, han er hjernen bak det hele. Det var Steve Jobs som valgte å ta i bruk arbeidere i fattige land, produkter må jo selge, og man kan ikke betale dyre Europeere eller Amerikanere for å sette sammen en ynkelig liten mobil.

Du betaler om lag 5000 Norske kroner for en iPhone, dette er sikkert halvparten av hva den ville kostet hvis noen ”rikinger” hadde skrudd den i sammen. Ingen normale folk gidder å kjøpe en mobil til 10.000 Norske kroner. Mange tenker vel at 5000 kroner er ganske mye uansett, men er det rett at de som skrudde sammen mobilen skal få mindre enn halvparten av inntektene?

Men hvorfor er egentlig fattige land fattige?

En av de mange grunnene er imperialismen. Europeerne hentet varer i de fattige landene, de styrte landene. Fattige land fikk ikke utviklet sitt eget næringsliv på lik måte som alle andre land. Koloniene ble selvstendige land først på 1960-tallet, men de fikk ikke en positiv utvikling ettersom det brøt ut i utallige kriger og revolusjoner. De fattige landene har i ettertid fortsatt i det gamle handelsmønsteret der de selger råvarer billig og kjøper dyre ferdigvarer tilbake. Akkurat som om de ikke er klar over at det de selger blir brukt i det de kjøper. Det er absolutt ikke rart at den rikeste femdelen av verdens befolkning mottar 86% av de totale inntektene, mens den fattigste femdelen kun mottar 1,1%.

I 1994 levde nærmere 73 % av befolkningen i Mali for under seks kroner dagen, det er noe man kan finne på gata her hjemme. I Norge er den forventede levealderen 79,6 år, mens i Mali er den kun på 48,1 år. Leseferdighetene i Mali ligger kun på 19 %, i Norge ligger den på 99 %. Folk tenker ikke over at de er heldige som faktisk kan lese og skrive, tenker ikke over at de er heldige som blir 80 år. For kan du ikke lese eller skrive, da har du ikke en god jobb, det sier seg selv. Når noen i Norge ”kun” blir 68 år da må det ha vært en person som ikke holdt seg godt og var ute av form. Tviler på at noen har tenkt over at det faktisk er 20 år mer enn den forventede levealderen i Mali.

Tenk over det du har lest på disse 4 minuttene. Er det rett at en sju år gammel jente skal lide for at du skal se pen ut? Hva med at de store landene rett og slett lurer de små? Gjorde dette noe med deg som person? Endret dette tankegangen din? Kanskje, kanskje ikke. Vi nordmenn har ikke så mye makt, men vi kan alle gjøre en forskjell, kan vi ikke?