I dag, på vei til barnehagen falt fireåringen min og slo hull på kneet. Hun gråt og ville ha plaster. I det jeg skulle si "ha det" til henne, så hun på det plastrede kneet og sa overasket: "mamma, det gjør jo fortsatt vondt selv om jeg fikk plaster". Ja, det gjør det sikkert svarte jeg. Hvor lenge til da, sporte hun. Til det går over svarte jeg. Fireåringen så fornøyd på meg, og forsvant som et lyn inn i barnehagen for å finne noen å leke med.

Jeg ble stående undrende tilbake å tenke: Kan det være så enkelt? Konklusjonen min ble at det kan det, men bare hvis man lever i nuet slik som barn gjør.

Utfordringen for oss å vokse er at vi ofte tenker for mye, og det hindrer oss i å oppleve øyeblikket vi er i akkurat nå.

Vi bruker for mye tid på å gremmes over fortiden som vi ikke får gjort noe med, eller drømme om fremtiden når alt skal bli bra. Begge deler tar oppmerksomheten vår bort fra her og nå som er det eneste vi kan gjøre noe med.

Det er årsaken til at mange sliter med å få iverksatt de endringene de ønsker å få gjort i livet sitt. Å bli bevist hvor du er mentalt er alltid første steg til forandring. All endring krever at du bryter vante mønster. Å bryte mønstre innebærer alltid endringssmerte enten psykisk eller fysisk, eller begge deler samtidig. Det avhenger av hva det er du ønsker å forandre.

Endringssmerte er kroppens måte å gjøre deg oppmerksom på at du gjør noe nytt. Rett og slett fordi brudd på rutinene noen ganger kan være tegn på at noe farlig er på ferde. Problemet er at kroppen ikke skiller mellom ønskede og uønskede endringer. Samme ubehagelige signal utløses uansett.

Kroppen har oppdaget en uregelmessighet, og slår alarm for og "passe på" deg.

Om du noen gang har forsøkt å gå ned i vekt, har du sikkert kjent suget som oppstår når det totale kaloriinntaket senkes, eller aktivitetsnivået økes. Kroppen registrerer at den bruker mer energi enn den tar inn, og blir redd for å sulte.

Det kan oppleves veldig forvirrende. Du forsøker å gjøre en positiv endring, og så opplever du at kroppen motarbeider deg ved å gi deg smerte. Da er det lett å gi opp.

Årsaken til smerten er at kroppen savner noe den er blitt vant til. Smerten blir bare borte etter hvert når kroppen er blitt vant til å leve uten.

Det siste og vanskeligste steget er å holde ut endringssmerten.

Hadde du vist hvor lenge den ville vare hadde det vært enklere, men det gjør du ikke. Hva sier du til deg selv mens du venter, avgjør om du orker å være i smerten lenge nok til at du får brutt mønstret du ønsker å ende. Hva med å si: Det går over!