Afghanistan slik vi kjenner det i dag ble dannet på 1800-tallet. Men grensene som ble trukket opp på kartet var ikke de samme som var blitt bestemt i de gamle tradisjonene. Afghanistan har aldri hatt særlig mange naturressurser. Det er hovedgrunnen til at landet aldri har blitt kolonisert av noen industriland. Afghanistan var et underutviklet og svært isolert land til langt inn på 1900-tallet. I 1978 ble innbyggertallet anslått til å være mellom 15 og 20 millioner. De aller fleste var fattige bønder.

I 1975 brøt det ut borgerkrig i Afghanistan og først i 2001 kunne den sies å være over. Men denne krigen var ikke en lang sammenhengende konflikt mellom to parter. Det var flere forskjellige kriger mellom flere ulike grupperinger. Hovedgrunnen til at det ble krig var motsetninger mellom de gamle islamske tradisjonene og de som ville modernisere landet. Noen ville at Afghanistan skulle bli et mer moderne land. De møtte sterk motstand fra de mer konservative afghanerne som ikke ville ha denne forandringen. Det var mange afghanere som var sterkt imot påvirkning fra vestlige land, og disse ville at gamle tradisjoner og religioner skulle styre landet.

Gjennom det 20. århundre har afghansk politikk i stor grad vært preget av innbitt maktkamp mellom dem som ville modernisere landet og dem som ville holde fast på de gamle tradisjonene fra islam. I 1978 var landet styrt av diktatoren Daoud Khan. Han ble styrtet i et statskupp og landet ble overtatt av det kommunistiske partiet PDPA som ville ha mindre analfabetisme i befolkningen. Mindre lånerenter for de fattige bøndene og de iverksatte en jordbruksreform som som skulle sørge for at de fattige bøndene fikk mer jord. Dette provoserte de rike jordeierne. I løpet av 1978 og 1979 forverret situasjonen seg så mye at det i Moskva i september 1979 ble bestemt at sovjetiske tropper skulle innvandrere Afghanistan.

Krigen i Afghanistan på 1980-tallet fikk ringvirkninger langt utenfor landets grenser. Da sovjetiske tropper gikk innvanderte landet ble regjeringen enda mer upopulær i hjemlandet ettersom flere og flere sovjetiske unggutter kom hjem i kister. De sovjetiske troppene i Afghanistan møtte sterk motstand fra bevæpnede islamister. En viktig islamsk motstandsbevegelse var Taliban. De fikk stor innflytelse i Afghanistan og gjorde landet til en fristat for islamister og deres terrorgrupperinger som f.eks. Al-Qaida.

Mellom 1980 og 1990 fikk islamske grupper i Afghanistan over 4 milliarder fra USA fordi de var imot Sovjet. I 1989 trakk de sovjetiske troppene seg ut fra landet, men mange sovjetiske rådgivere ble igjen for å støtte den afghanske regjeringen. I tillegg bidro Sovjet med store mengder våpen, fly og stridsvogner som kommunistene trengte for å kunne beholde makten. I februar 1989 ble den viktige afghanske byen Jalalabad omringet av islamske grupper. Det virket lenge som islamistene lenge skulle klare å okkupere byen. Men av mange grunner, blant annet dårlig kommunikasjon blant okkupantene sørget for at okkupasjonen mislykkes.

I 1991 gikk Sovjetunionen i oppløsning og det ble slutt på den militære støtten til den afghanske regjeringen. I 1992 falt regimet sammen og en ny regjering ble satt sammen av forskjellige militante grupperinger. I 1995 hadde Afghanistan utviklet seg til en mislykket stat. Det var ingen som hadde det overordnede ansvaret og ingen sørget for at befolkningen hadde de velferdsgodene de trengte for å overleve. Det var flere forskjellige krigsherre som hadde makten i de forskjellige delene av landet.

Taliban

Den gruppen som hadde mest makt og som kom til å dominere Afghanistan vokste frem på 1990-tallet. I begynnelsen bestod Taliban av en gruppe religiøse studenter. Talib er det afghanske ordet for student og oversettes ofte med «elever av islam». Taliban ble grunnlagt i en landsby utenfor Kandahar. Der ble to tenåringsjenter gruppevoldtatt av soldater fra den afghanske hæren som hadde solgt seg til den lokale krigsherrene som betalte mest. En predikant fra landsbyen der jentene kom fra dro til den nærmeste militærleiren sammen med 30 studenter og 16 geværer. Mot alle odds klarte de å banke opp soldatene. Kommandanten i leiren ble hengt foran et kanonløp og skutt i stykker.

Predikanten som sto bak dette angrepet het Muhammed Omar og hadde mistet det ene øyet i kamp. Ryktene om Mulla Omar og hans religiøse studenter spredte seg raskt og det var stadig flere som valgte å følge ham og etter kort tid hadde han over 12 000 tilhengere. Alle sammen bar mullaens sorte turban. De tok senere over Kandahar og dannet sin egen regjering.

Taliban bestod av fanatikere som mente at islam skulle følges til punkt og prikke. Under Taliban ble Afghanistan utsatt for det strengeste regimet som den vestlige verden noensinne hadde sett maken til. De forbød alle moderne tanker og ideer som de mente var i strid med den hellige Koranen. For å gjennomføre dette innførte de Sharia-lovene.

For å håndheve Sharia-lovene opprettet Taliban et religiøst politi som hovedsaklig bestod av tenårings-fanatikere som bare var opplært i grusomheter og krig. De som brøt Sharia-lovene ble strengt straffet. Avstraffelsene fant alltid sted i offentligheten til skrekk og advarsel for resten av befolkningen. Vanlige metoder for avstraffelse var amputasjoner og henrettelser ved steining, henging og skyting.

Det strenge talibanske regimet gikk hardest utover kvinnene som bodde i byene. De siste 50 årene før Taliban kom til makten hadde kvinnene kunne ta utdanning og til en viss grad velge arbeid. Dessuten kunne de kle seg som de selv ville. Etter at Taliban kom til makten har kvinnene blitt mer undertrykt enn noen gang før. I tillegg har all syning, dansing og musikk, sport og drageflyging som er en nasjonal beskjeftigelse i Afghanistan blitt forbudt. Hvite sokker ble også forbudt fordi det var fargen i det afghanske flagget.

For kvinnene ble det forbudt å gå på skolen og alle jenteskolene ble stengt. Kvinnene fikk ikke lenger lov til å arbeide utenfor husets fire vegger. En kvinne kunne ikke gå noen steder uten at en mannlig slektning er sammen med henne. Alle kvinnene må hele tiden gå med heldekkende burka. Mange afghanske jenter ble tvunget til å gifte seg med medlemmer av Taliban. Klapringen av kvinnesandaler ble ansett som så sexy at det ble forbudt ved lov. Kvinner ble også nektet sykehusbehandling. Det finnes ingen mannlige leger som vil behandle kvinner og kvinnelige leger finnes ikke.

Oppdraget Taliban hadde sett seg fore var å knuse alle krigsherrene som hadde makten over Afghanistan. Fordi krigsherrene var ekstremt hatet av befolkningen så fant de seg i de nye lovene og reglene som Taliban kom med. Det var i det minste lover og regler. Noe som kanskje kunne bety slutten på korrupsjon, voldtekt på åpen gate og den veldig høyre kriminaliteten.

Resten av verden begynte etterhvert å få øynene opp for hvordan Taliban styrte landet, og spesielt hvordan kvinnene ble behandlet. USA hadde i begynnelsen hilst Taliban velkommen, men denne holdningen endret seg etter at de skjønte hvordan Taliban styrte landet. Til slutt var det bare Saudi-Arabia, Pakistan og de forente arabiske emirater som støttet Taliban. De forente arabiske emirater og Pakistan trakk offisielt tilbake støtten til Afghanistan i 2001. Da Taliban-regjeringen beskyttet terrorister på 2000-tallet og lot dem planlegge og gjennomføre terrorangrep fra afghansk jord skjønte Vesten noe drastisk måtte gjøres med Afghanistan før det var for sent.

11. september 2001

Den 11. september 2001 krasjet 2 fly inn i World Trade Centre i New York. Det tredje flyet krasjet i Pentagon og det fjerde styrtet på et jorde da passasjerene på flyet skjønte hva som kom til å skje og gjorde opprør. To dager før dette angrepet ble Ahmed Shah Massoud, som var den militære lederen for Talibans fiende, Nordalliansen drept i et selvmordsangrep. Disse selvmordsbomberne var fanatiske marrokanere som ga seg ut for å være journalister med stjålne belgiske pass. De var sendt av Osama Bin Laden som ville gjøre sin gode venn Mulla Omar en tjeneste. Al-Qaida lederen mente at den enøyde mullaen ikke kunne kaste ut Al-Qaida fra Afghanistan etter denne håndsrekningen. Selv ikke etter 11. september 2001.

Den 13. september var identiteten til alle de 19 kaprerne avslørt. George W. Bush ga Mulla Omar et ultimatum: Utlever terroristlederne eller ta konsekvensene. På grunn av drapet på Massoud få dager tidligere kunne ikke Mulla Omar kapitulere. Osama Bin Laden fraskrev seg alt ansvaret for aksjonen. Men den 15. september erklærte USA ar Bin Laden var hjernen bak angrepet.

7. oktober 2001 erklærte USA krig mot Afghanistan. Samme år ble de første 600 av det USA kalte opprørerne og terroristene tatt til fange og satt i forvaring på Guantanamo Bay på Cuba. Før Taliban falt og Mulla Omar rømte fra landet i 2001 skulle over 80 000 tilhengere ha gått i døden for ham. På sitt høydepunkt kontrollerte Taliban ca. 90% av Afghanistan. De fleste krigerne deres ble etter USAs invasjon rekruttert fra Madrassa-skoler i Afghanistan og Pakistan. Disse skolene lærer unge gutter å kunne Koranen utenat. Bruke våpen eller bli selvmordsbombere. Men de lærer hverken å lese, skrive eller regne.

Krigen mot terror

Det vestlige nærværet i Afghanistan begynte med terrorangrepet på USA i september 2001. For da skulle de skyldige tas og Afghanistan skulle ikke lenger være en fristat for terrorister med en internasjonal agenda.

I Afghanistan er selvmordsbombere en stor trussel både mot sivile afghanere og vestlige soldater. I 2000 hadde over 20 år med borgerkrig og okkupasjon produsert 0 selvmordsbombere i Afghanistan. I 2002 var det 2 slik aksjoner. I 2007 var det minst 300 selvmordsangrep i Afghanistan. Krigen mot terrorisme er en helt ny form for krig fordi den er rettet mot nasjoner der det muligens kan oppholde seg terrorister.

Verden er blitt et mer urolig sted etter terrorangrepet i 2001. Internasjonale nettverk av terrorister på den ene siden og mottiltak fra Vesten på den andre siden gjør at sivilbefolkningen mange steder i verden står mellom barken og veden og lever i frykt hver dag. Terrorisme gir ofte en form for panikk der folk blir mistenkeliggjort uten grunn. I et åpent demokratisk samfunn er det vanskelig å forsvare seg mot terrorisme.

Religion er ikke en årsak til til terrorisme i seg selv. Men det blir en motiverende faktor i en heller usikker verden. Terrorisme er et forsøk på å oppnå et bestemt mål ved organisert fysisk og psykisk vold eller gjentatte trusler om voldsbruk. Terrorhandlinger er voldshandlinger som blir utført av enkeltindivider eller organisasjoner. Krig er militære handlinger utført av statlig militære styrker.

Hvis en stat utøver politisk motivert vold, enten i sitt eget hjemland eller utenfor landets grenser så er det noen ganger terrorisme det også. Når israelske militære styrker angriper bygninger på Gazastripen der det på et tidligere tidspunkt kan ha oppholdt seg palestinske selvmordsbombere så er det en form for terrorisme, fordi det er nesten utelukkende rammer sivile mål, og da som oftest kvinner og barn.

Det hevdes at USAs form for terrorisme er en form for terrorisme i seg selv, fordi det er så mange uskyldige som rammes og fordi en lang rekke muslimske personer blir forfulgt og trakassert uten at de har noen form for tilknytning noe terrorist-nettverk.

Krigsherrer, narkobaroner og andre kriminelle styrer store deler av den afghanske sentralmakta som norske soldater risikerer livet for. Til tross for Talibans fall i 2001 så er den tryggheten og stabiliteten som den NATO-ledende ISAF-styrken er satt inn for å sikre fjernere enn noen gang. Likevel er NATO viktig i det ustabile området fordi de afghanske sivile får mat og nødhjelp fra dem, men fra Al-Qaida får de opium og blir sprengt i filler i Allahs navn. Norske soldater hjelper dem som ikke vil underkaste seg Al-Qaida og deres Taliban-tilhengere. Vi hindrer dermed ekstremister i å kaste syre i ansiktene på småjenter, som dreper jordbærdyrkere og driver utpressing av butikkeiere.