Familien i dag er ikke som den en gang var. Normer endres, samfunnet endres, ting som før var uhort blir nå akseptert. Er dette bra eller dårlig? Hvilke påvirkninger får dette på barneoppdragelse, og på familielivet generelt? Hvordan påvirker samfunnsendringene barns grunnlag for sosialisering og utvikling? Hvordan utvikler familien seg sammen, hvordan holdes familien sammen?

I ”gamle dager” var det ikke nø problem å holde familien samlet rundt middagsbordet om ettermiddagen. Mor var hjemme og laget god middag – hun jobbet jo ikke. Og far kom hjem fra jobben klokken 5 hver dag, og forventet at middagen stod på bordet, og at toflene stod foran godstolen. Og far fikk det som han ville. Ihvertfall i de fleste ”kjernefamiliene”. I verste fall var mamma lærer eller sykepleier. Eller kanskje kontordame. Uansett, det var bare en deltidsjobb, for å spe litt på okonomien.

Nå jobber kanskje mamma lenger enn pappa, så pappa må lage middagen og vaske hus og klær og passe barna. Og jeg tror at samtidens menn er glade for at de får tilbringe mer tid med barna sine enn fedrene deres gjorde. Menn får faktisk et ordentlig forhold til barna sine, de får pappapermisjon og tar fri når barna er syke.

Barna er heller ikke hjemme hele dagen lenger. Vi har fått barnehager, og ”garanti” om sikker barnehageplass til alle barn som onsker det. Vi har Skolefritidsordninger, og hundrevis av organiserte fritidsaktiviteter for barn og unge. Barna får oppdragelse av andre enn mor og far, nø som var uaktuelt for 50 år siden. Da var det en skam hvis mor ikke klarte å oppdra barna sine på egen hånd.

En annen effekt som kommer av at mor jobber, er at skilsmissetallene er blitt hoyere. Jeg skal ikke si at det kun er på grunn av forandring i arbeidssituasjonen, men det har ganske mye å si at mor kan forsorge seg selv etter en skilsmisse. Kvinner er ikke lenger avhengig av menn for å kunne overleve i dagens kapitaliserte sammfunn. Det er ikke lenger så viktig å gifte seg i det hele tatt, det er mye mer lettvint å bare flytte sammen, uten å signere kontrakter for å forsikre seg om de enkeltes rettigheter i samlivet, det blir for seriost, man foler seg bundet og ikke lenger uavhengig av andre. Man tenker ikke alltid på barns beste når man ikke gifter seg. Det er betydelig mindre trygt for et barn som lever i en familie som ikke er bundet sammen ved at foreldrene har forpliktet seg til hverandre på en så serios måte som man gjor når man gifter seg.

Deter bevist at skilsmissebarn har mindre sosiale antenner enn barn som har vokst opp i familier med både mor og far. De har vanskeligere for å tilpasse seg, må omstille seg oftere, og må ofte reise mye, i og med at foreldrene ofte bor på forskjellige steder.

Sex utenfor ekteskap var nærmest bannlyst for 50 år siden. Man ble virkelig sett skjevt på hvis man hadde et ”uekte” barn. Abort var både ulovlig og vanskelig å få gjort. Derfor avstod man gjerne fra sex for man giftet seg, fordi skammen var så stor, og vanskelighetene var så mange. Det fantes ikke eneforsorgerstotte, kontantstotte eller lovfestet barnebidrag. Nå blir man sett på som sær og unormal hvis man ikke har hat flere seksuelle partnere for man gifter seg.

Abortallene har blitt usannsynlig hoye de siste årene, og fosterdrap er ikke lenger uhort, men nærmest en dagligdags ting. De ter en lettvint måte å kvitte seg med et barn som kommer på et ubeleilig tidspunkt. I USA blir det gjennomfort 1,1 mill aborter i året.

Nå når familien er mer splittet, og man ikke har tid til å samles rundt middagsbordet lenger, fordi alle barna er på en eller annen fritidsaktivitet, mamma er på mote på jobben og pappa er på mote i idrettslaget, er det lettere for at barna ”flyter” bort fra foreldrene sine, og får andre rollemodeller. Massemediene i dag presenterer uvirkelige og uoppnåelige mål for ungdommene, som ofte foler seg presset til å leve opp til nivåer som kan virke perfekte. Det er ingen der for å fortelle barn og ungdom at de er bra nok som de er, og at de bor være stolte av den de er. Massemediene rettes også mot yngre aldersgrupper, og yngre og yngre barn ”trenger” den buksen, eller de skøne for å bli akseptert i vennegjengen. 

En ting som er bra med massemedia er at de får formidlet at kvinner er like mye verdt om menn, og kan gjore akkurat det de vil, på lik linje med menn. Likestillingsloven ble innfort i 1978, og etter det har det skjedd vesentlige forandringer i arbeidslivet. Kvinner sitter i lederstillinger i store bedrifter, og det er til og med kjonnskvotering som sier at styret i bedriftene må bestå av sa-og-sa mange prosent kvinner. Dette er kanskje å gå litt for langt, men hvis man må gå så langt for å få kvinner inn i næringslivet, mener jeg at det trengs.

Ikke alt er så skadelig for barn som man tror. Barn har en underlig evne til å tilpasse seg de villkår de får, og de fleste blir til folk. Utviklingen i samfunnet, oljepenger og stotte- og trygd-ordninger gir barna og unge en tryggere fremtid. Det er vårt ansvar, som unge i dag, å ta vare på de mulighetene som nå blir gitt til barn og unge. Reise, utdanning og oppdage kulturelle forskjeller i samfunnet. For at våre barn skal få de samme mulighetene som oss, eller kanskje til og med bedre villkår enn oss, må vi stå på barnas side, gjennom hele livet. Det er barna som er fremtiden. Vi må passe på at de er rede til å ta over for oss.