Språket vårt består av mange dialekter og talemåter. Norsk er et nordisk språk som blir snakket som morsmål av rundt 4,5 millioner mennesker, først og fremst i Norge, hvor det er offisielt språk. Norsk har to offisielle målformer, bokmål og nynorsk. Det fins ingen offisiell standard for muntlig norsk, og de fleste norsktalende bruker sin lokale dialekt i alle situasjoner.

 

Norske dialekter

Det talespråket vi finner innenfor et geografisk område, kaller vi en dialekt. I Norge som i mange andre land finnes det mange dialekter. En sørlending snakker annerledes en nordlending. Langfjella mellom Østlandet og Vestlandet har skapt et skille. Her er et kart som viser de forskjellige store dialektene. Kart hentet fra norsksidene.no

 

Ord på vandring

Språket vårt er under konstant påvirkning fra andre språk. Det norske språket har lånt og overtatt mange ord fra tysk og fransk. I dag er det særlig påvirkningen av engelsk og svensk som gjør seg gjelene. Engelsk har blitt et internasjonalt språk med høy status i den vestlige verden. I sammenheng med nye arbeidsplasser er det kommet nye ord fra engelsk. Det samme skjedde da data og medierevolusjonen satte inn for alvor på i 1980- og 1990- årene.

 

Sosiolekter

Sosiolekter er varianter av samme dialekt, innenfor det samme geografisk område. Sosiolektene bestemmes sosial tilhørighet, status og kjønn. Sosiolekter er også aktive innen forskjellig yrkesgrupper. Men felles for alle yrkesspråkene er at begrepene de bruker i tilfellet er mindre forståelig for andre og har dermed begrenset utbredelse.

 

Apokope

I norske dialekter er det to kjerneområder for apokope: Trøndelag og Nordland. I Nordland er apokopen på sitt sterkeste, hvor så godt som alle trykksvake e-er er forsvunnet. I de nordnorske dialektene finner vi apokope, dvs. at endelsene blir borte i slutten av et ord:

Eksempler:

og spis = å spise
og gjør = å gjøre

 

Palatalisering

Dobbelkonsonantene ll og nn blir uuttalt med j-ly: llj on nnj. Dette er språklige kjennemerker for Palatalisering. Kartet viser utbredelsen av palatalisering i norske dialekter. Det gule området har palatalisering bare i trykksterke stavelser, det oransje området både i trykksterke og trykksvake stavelser.

 

 

Skarre-r og rulle-r

I et område som dekker Vestlandet fra ytre delen av Sogn til området øst for Arendal har dialektene skarre-r, dovs, at r-en uttales ved at den bakre delen av tungen berører ganen.

 

Dialektene i resten av landet har rulle-r, dvs. at tungen ruller eller vibrerer langt fremme i ganen.

 

Bløte konsonanter

På Sørlandet og i Rogaland bruker man de såkalte bløte konsonantene b, d og g i stedet for de harde p, t og k. Ordet å kjøpe blir uttalt kjøe, båt blir uttalt bånd, og tak blir uttalt talg.

 

Hvordan språket vårt blir påvirket

Talespråket vårt er i konstant forandring. Det er et faktum som gjelder alle språk til alle tider. Det ligger i språkets natur og skyldes at folk møter hverandre og lærer, hører og endrer. Ikke alt, men alltid noe. Det er vanskeligere å si det samme om skriftspråket. Også det er i forandring. Men skriftspråket er forvaltet av institusjoner på en helt annen måte enn talespråket. Noen er formelle, andre litt mer uformelle. Slike institusjoner kan være språknemnder, akademier, ordbøker, lærere eller foreldre. Norsk er faktisk et stort språk – ifølge www.ethnologue.com finnes det 6912 levende språk, og norsk er nr. 132 på listen.

 

Det norske språk blir påvirket av andre språk. Det består av mange dialekter, og mange talemåter. De fire store dialektene heter nordnorsk, trøndsk, østnorsk og vestnorsk.