Hvis du går rundt i byen og ser noen narkomane tenker det kanskje fæle tanker om dem, men også idrettsutøvere bruker doping, i hvert fall en del. Når du hører om at en person er tatt i doping innenfor idretten blir ikke de straffet likt som de som ”bor” på gata, narkomane. Det burde vært mye strengere straffer mener jeg. De som er dopet får overmenneskelige krefter i forhold til de som driver med idretten på en rettferdig måte. For å forstå denne verdenen av dopingmidler må vi se på historien bak alle disse midlene.

Selve begrepet doping kommer fra det sydafrikanske ordet ”dop.” Det var en drikk som gav stimulerende virkning i kroppen. Atleter, langt tilbake i historien, har brukt dopingmidler for å overhode kunne være med å kjempe blant de beste. Datidens dopingmidler var planter og blandinger av vin og spiritus. En kunne også bruke sopper for å få ”overmenneskelige” krefter. På 1800-tallet kom det nye dopingmidler. En av de stor ”nyhetene” var ”Speedball.” Det var en mikstur bestående av heroin og kokain og mye brukt av syklister. Hvis en vant et sykkelløp, uavhengig om en hadde brukt doping eller ikke, ble man regnet som vinner av løpet og folk så på personen som en helt!

En stor mengde dopingmidler

I dag finnes det mange dopingmidler. På IOC’s liste over ulovlige dopingmidler er åtte A4 sider dekket. Fortsatt er det mange midler de forskjellige idrettsutøverne kan bruke.

Amfetamin ble utviklet under 2. verdenskrig og det ble mye brukt av studenter, lastebilsjåfører og idrettsutøvere. Det ble nok også brukt under OL i Oslo i 1952. Med årene har idrettsutøvere dødd på grunn av dette middelet. I 1969 ble det gjort en undersøkelse av dopingforbruket i en amerikansk fotballklubb. Gjennomsnittlig hadde hver spiller et inntak av amfetamin på 70 mg pr. kamp! Anabole steroider ble først kjent på 1950-tallet. I OL i 1956, brukte sovjetiske utøvere ren testosteron som dopingmiddel. Det viste seg at urinveissystemet fikk uheldige bivirkninger av dette. USA ville ikke ligge etter i utviklingen av dopingmidler, derfor prøvde den amerikanske farmasøytiske industrien å utvikle et stoff som kun hadde en muskeloppbyggende effekt og ingen bivirkninger. Det viste seg at dette ikke var tilfelle. Fram til i dag har det ikke blitt utviklet noen nye AS-preparater (anabole steroider). Ved inntak av anabole steroider slutter organismen som produserer testosteron å fungere. Derfor må inntaket av stoffet øke. Dopingmissbrukere kan ha et inntak av anabole steroider på opptil 1 500 mg per dag! Ved medisinsk behandling er det vanlig å bruke mellom 5 og 20 mg. Ved bruk av anabole steroider kan man risikere å få diabetes, åreforkalkning, depresjoner o.s.v.

Bloddoping har blitt mer og mer vanlig. Ved bloddoping tapper man 1-1,5 liter blod ut av utøverens kropp. De røde blodlegemene vil så bli erstattet av nye. Like før konkurransen blir blodet ført tilbake til utøveren, slik at kroppen får et overskudd av røde blodlegemer. Dette vil føre til økt utholdenhet og maksimalt oksygenopptak.

Hva gjør doping med kroppen?

Personer som doper seg er ute etter å bedre prestasjonen. Ved bruk av dopingmidler forhindrer man organismer som blir sendt ut fra muskler for å varsle at man er sliten, i å gjøre jobben sin. Disse organismene skal egentlig gjøre at vi føler smerte, men dopingmidlene forhindrer altså dette. Amfetamin er et slikt dopingmiddel. Det blir som oftest brukt i idretter hvor langvarig, hardt arbeid må opprettholdes. Hvis du en dag bruker dette dopingmidlet må du passe på å stoppe mens leken er god. Amfetaminet er faktisk livsfarlig fordi det gjør at du kan presse deg helt til du kollapser. Jeg vil da ikke anbefale å bruke noen form for dopingmidler.

Doping finnes over alt

Doping er mest utbredt i idretten. Spesielt innenfor idrettsgrenene langrenn og sykling. Dopingmidler ble mye brukt under de populære 6-dagersrittene. Der måtte hver syklist være i toppform. Både dag og natt, 144 timer uten stopp. Noe av det samme finner vi i de første rittene av Tour de France. Rittet ble startet i 1903 av Henri Desgrange. Han kom med ideen om et sykkelritt rundt hele Frankrike for å skape omtale rundt avisen han jobbet i. Det første rittet ble en stor suksess. Året etter kom skandalene. Syklistene dopet seg, kjørte bil eller tog for å komme fram. Det var vel ikke så rart? De måtte jo sykle 2500 kilometer over seks etapper. De syklet nesten uten å stoppe, døgnet rundt, og brydde seg lite om søvn. For det meste syklet de på grusveier. Det må ha vært utrolig hardt. Ikke rart de brukte amfetamin og andre dopingmidler! Da måtte man bruke dop for å kunne være blant de beste. Arrangørene lærte av dette og kuttet ned lengden på løpet en god del, men fortsatt får vi høre om dopingskandaler i Tour de France.

I 2007 ble hele Astana (Kazakhstansk sykkellag) utestengt fra Tour de France fordi for mange av syklistene på laget hadde brukt dopingmidler. Bjarne Riis, lederen i CSC, fortalte av han brukte dopingmidler da han vant Tour de France sammenlagt. Flere syklister har blitt tatt for dopingmissbruk. En av dem er Floyd Landis. 27. juli 2006 testet Floyd Landis positivt på doping. Det var dagen etter han vant en etappe med nesten seks minutter foran andremann, Carlos Sastre. Landis hadde for høye testosteronverdier i kroppen da han ble testet. Senere ble det tatt en B-prøve som også var positiv på doping. Landis ble da sparket fra laget og fikk to års utestenging fra proffsykling. En annen rytter som ble sparket fra laget var den danske syklisten Michael Rasmussen.

Før Rasmussen satset som landeveissyklist var han regnet som en av verdens beste terrengsyklister. I 2007 lå han an til å vinne hele Tour de France, men da det ble kjent at han ikke hadde fortalt dopingkontrollørene hvor han befant seg før løpet, ble han kastet ut av Tour de France. I tilegg til dette ble han kastet ut fra laget han syklet på. Rasmussen hadde fortalt dopingkontrollørene at han var på ferie i Italia, men egentlig høydetrente han i de fransk Alpene. Dette ble kjent da en amatørfotograf tok et bilde av Rasmussen i Alpene.

Dopingmidler kan også bli brukt til å nedsette prestasjonen til konkurrentene. Dette blir kalt paradoping. En kjent tilfelle at paradoping var under en boksekamp i 1919. En av bokserne tapte fordi han hadde drukket en kopp te tilsatt et prestasjonsnedsettende middel før kampen. Det var motstanderen som hadde gitt han koppen!

Det er ikke bare i idrett doping har blitt brukt. Under 2.verdenskrig var det vanlig å bruke amfetamin og metaamfetamin for å unngå utmattelse og for å øke soldatenes utholdenhet under kampene. I Korea-krigen ble det brukt anabole steroider slik at soldatene som var såret kunne komme hurtigst mulig tilbake i kampdyktig tilstand. Etter krigen fikk mange av soldatene store psykiske og fysiske problemer. Dopingmidler ødelegger personer og det er vanskelig å stoppe med det etter man har begynt.

Dopingtester må til

Det er ikke like lett å få tak i dopingmissbrukerne. Mens IOC’s dopingliste vokser, prøver utøverne å finne fram til nye dopingmidler. De eksperimenterer med forskjellige stoffer for å ligge i forkant av dopinglisten. Jeg begynner å tro at det er en slags konkurranse mellom utøverne og dopinglisten. Kanskje de som blander disse stoffene og finner nye dopingmidler får et ”kick?” Hvordan hadde det da vært om listen ikke fantes og testing av utøvere ikke var et tema? Bakgrunnen til dopingtester kom da den danske syklisten Knud Enemark Jensen døde under det 100 kilometer lange sykkelløpet i OL, 1960 i Roma. Han hadde bruk amfetamin under svært harde fysiske forhold og dette tålte ikke kroppen. Nå kan kampen om å bli best handle om hvem som tar de beste dopingmidlene.

Hva mener jeg om doping og hva kan man gjøre for å få en slutt på det?

Folk flest er ikke like negativ til doping innen idrett som de er til narkomane. Jeg tror grunnen til at folk starter med doping er fordi det er eneste mulighet til å være blant de beste. Idrettens mål er å slå de rekordene som er satt. Mange føler sikkert at doping er den eneste muligheten som å kunne nå disse målene. Jeg mener at doping aldri skulle blitt funnet opp. Daglig ødelegger mennesker på grunn av dopingmidler. Idretten blir ødelagt av det og det blir en kamp om å finne de beste dopingmidlene. Dette liker ikke jeg. Mennesker skal ikke være ufornøyd med kroppen sin. De skal like deg og ikke tukle med farlige stoffer. Alle er ikke like, noen er spesielle, annerledes. Det er bare på en god måte mener jeg. Det vi kan gjøre for å stoppe dopingmissbruket er etter min mening:

- Utøvere som blir tatt for doping skal bli utestengt fra idretten på livstid.

- Ingen utøvere skal unnslippe dopingtest, alle skal testes!

- Uanmeldte prøver og razziaer må tas oftere.

- Flere må vite om doping og det negative ved det!

Eneste mulighet til å være i form og se bra ut er ved hard trening. Det mener jeg!