Gendoping – idrettens nye utfordring?

Salt Lake-lekene er over. Til tross for norsk suksess: Lekene endte på trist vis. Dopingskandalene viste oss en toppidrett i kne. Pessimistene mener grener som langrenn kan få problemer med å reise seg igjen. Optimistene ser mulighetene for en skikkelig opprydning og en renere idrett. Uansett synspunkt er de fleste enige om at dopingkampen framstår som viktigere enn noensinne. Overraskelsen over finnenes systemdoping under Lahti-VM i fjor og NESP-bruken i forbindelse med OL i år viser behovet for stadig ny kunnskap og av å være føre var.

Hva er gendoping?
Muligheten for gendoping er et resultat av den store utviklingen i genteknologi de siste tiårene. Gener er en del av arvestoffet i alle levende organismer og inneholder koder for hvordan kroppens celler skal bygges opp og utvikle seg. Genterapi kan innebære teknikker som isolerer og overfører deler av arvestoffet for å helbrede det som i dag er nærmest uhelbredelige sykdommer: Alzheimer og diabetes.

Gendoping er teknikker brukt i prestasjonsfremmende hensikt i konkurranseidrett. Vi kan tenke oss genmanipulering som stimulerer muskelvekst i kraftidrettene eller større produksjon av EPO for å bedre oksygentransport i utholdenhetsidrettene. Dopingen kan foregå ved å sprøyte genetisk materiale inn lokalt, for eksempel i en muskelcelle, ved å overføre virus eller bakterier der det normale arvematerialet er byttet ut med et ønsket materiale, eller ved at komplette, genmodifiserte celler settes inn i en utøverkropp. En mer ekstrem variant er muligheten for å designe et menneske genetiske. Nå snakker vi faktisk om konstruksjon av idrettstalenter.

Idrettens nye utfordring?
Er gendoping idrettens nye utfordring? Jeg sier nei. Det skal mer til enn bare doping for å bli best. En idrettsprestasjon er et produkt av genetiske forutsetninger og miljøpåvirkning. Vi fortsetter å utvikle oss under påvirkning fra fysisk miljø, ernæring, samhandling med familie, idretten og trenere. I denne prosessen kan det genetiske materiale utvikles uendelige antall retninger. Ian Thorpe ble tilfeldigvis født i en svømmegal nasjon med mange svømmeanlegg og kom tidlig i kontakt med et dyktig støtteapparat. Kanskje Norges største talent i skihopp fikk et ublidt møte med en isete hoppbakke som guttunge og nektet å sette sine ben i bakken igjen? Alle med erfaring fra idrett vet dette.

Samtidig må svaret på om gendoping er en av framtidens store utfordringer være ja. Genetisk talent er ikke en tilstrekkelig men en nødvendig forutsetning for topp prestasjoner. De idrettsgrenene der grunnleggende egenskaper som utholdenhet, kraft og hurtighet spiller en avgjørende rolle, er spesielt utsatt. Kan vi skape et menneske med et svært høyt antall raske muskelfibre, har vi utgangspunktet for en god sprinter. Klarer vi å kontrollere kroppens tekniske produksjon av EPO, kan vi få bedre utholdenheten.

Strategier
Kan idretten forberede seg på denne situasjonen? Er det mulig å demme opp for utviklingen? For det første arbeider mange land med en lovgivning når det gjelder bruk av genterapi i ikke-medisinsk sammenheng. Kan det bevises at leger og utøvere har brutt lovene, skal de forfølges rettslig. For det andre kan vi arbeide med holdninger slik at færrest mulig vurderer disse alternativene. Vi trenger en ny idrettsetikk for en ny tid som i større grad definerer hva som bør være byggeklossene i idrettsprestasjoner og hvilke midler vi ekskluderer.

Kanskje er den beste strategien mot gendoping å tenke helt nytt og forandre idretten i seg selv? Gendoping er først og fremst effektiv i idretter der grunnleggende egenskaper som utholdenhet, kraft og hurtighet er helt avgjørende. Mer teknisk og taktisk komplekse idretter vil være mindre sårbare. Taktikk må læres gjennom samhandling. Utviklingen mot en mer allsidig konkurranseidrett kan derfor være positiv. I stafetter i langrenn og i kortbaneløp med mange løpere i samme heat i skøyter reduserer vi betydningen av å ha det høyeste oksygenopptaket eller øker betydningen av taktikk.

Positive alternativer i denne sammenhengen vil være idretter som er mindre sårbare for doping. Er det det beste alternativet?