Ved ekteskapsseremonien ber presten brudeparet om i gi hverandre høytidlige løfter om å elske og ære hverandre til døden skiller dem ad. Men er dette realistisk i vår tid? Det er dessverre et ubestridt faktum at flere og flere ikke klarer å gjennomføre dette, og de siste årene har antall skilsmisser på mange måter eksplodert. Antall skilsmisser har tredoblet seg de siste tredve årene.

Hva er det som gjør at vi ikke lenger holder sammen? En dag står personen der, personen du har savnet i hele ditt liv, vi blir forelsket, gifter oss, får barn og nyter fellesskapet. Vi kunne absolutt ikke ha det bedre. Men sånn plutselig forandrer alt seg. Man begynner å krangle, og det hele ender med en skilsmisse. En for tidlig skilsmisse, vil kanskje noen påstå?

Det mener i alle fall jeg. I alt for mange tilfeller så bestemmer begge partene seg for å skille lag for tidlig. Det er etter min oppfatning en normal greie at det oppstår krangler og uenigheter når to mennesker tilbringer livet sammen med hverandre – i så stor grad som man gjør i et generelt ekteskap. Det er helt normalt at det oppstår gnister, krangler og uenigheter. Det betyr likevel ikke at det nødvendigvis ikke er ”ment to be”.

Man må jobbe for at ekteskapet skal holde stand. Jeg tror det er mange som – i ”kampens hete” - glemmer dette. Det er absolutt ingen ekteskap som ikke opplever trøbbel og komplikasjoner i det hele tatt, og i enkelte situasjoner må man faktisk bare jobbe og ta i et tak for å få det til å fungere.

Når man i tillegg kanskje har fått et barn i ekteskapet – som jo er tilfellet for de aller fleste, så bør man være ekstra varsom med å skifte lag. Det er tross alt ikke bare en særdeles viktig beslutning for de to involverte, men ikke minst også for barnet. Det er jo ingen tvil om at for de aller fleste barna så er det av negativ karakter om foreldrene skiller lag, og når man først har bestemt seg for å produsere et barn, så har man selvfølgelig et ansvar – som man også må følge opp.

Men dette går jo også begge veier. Om forholdet mellom mor og far er såpass anstrengt at de overhodet ikke går overens, og at det også går utover barnet, så er kanskje den beste beslutningen å skifte lag. Men dette er naturligvis helt individuelt, og det kommer helt an på den aktuelle situasjonen.

”I gode og vonde dager til døden skiller dere” er et konservativt uttrykk. Jeg mener personlig at dette uttrykket på mange måter er relevant i dagens samfunn, og fortsatt praktiseres i stor grad. Det skal i rettferdighetens navn sies at slike forhold blir sjeldnere og sjeldnere – og at flere og flere bytter partnere på en regelmessig basis, men det ideelle for de aller fleste er at man har et stabilt forhold med sin kjære og at det varer resten av livet. Det er i de flestes interesse.