I det sist OL var det mange utøvere som dopet seg, det var hvertfall over 30 idrettsutøvere nede i Athen. Dop er et middel som gjør at du øker dine prestasjoner fysisk. Du får f. eks større muskler, kan løpe fortere eller løfte tyngre. Enhver form for inntak eller innsprøytning av medikamenter, eller bruk av andre metoder med det formål å bedre en idrettsutøvers konkurransedyktighet og prestasjon på en kunstig måte regnes som doping. Doping har nesten ødelagt noen idretter, noen eksempler er vektløfting, langrenn, sykling osv. Det ville vært syns om doping ødela idretten. Er det verdt å dope seg for å yte maks av sine idrettsprestasjoner?

Nå ble den 10- ende vektløfteren tatt for doping og OL arrangørene er veldig skuffet. Så nå kan det hende at vektløfting være på vei ut av OL på grunn av doping. Det er synd. Men det er jo gøy for publikum å se en vektløfter som er mye bedre enn de andre og kan løfte utrolig tungt. Det er alltid gøy og underholdene å se på ”enerne” i idrett. Men tenk deg at du har sett en utrolig rask man på langrenn og syns han var utrolig god og best i sin sport. Så blir han tatt i doping noen uker etter på. Da ville du og mange andre bli svert så skuffet over dette ”talentet” som går så fort på ski. Jeg mener hvertfall at du ikke er noen ”ener” hvis du ikke kan la være å dope deg. Det er som å jukse. Det kan heller ikke være noe gøy å vinne f. eks en OL medalje når du vet du har jukset.

Men det finnes dessverre noen desperate mennesker her i verden. Alt de tenker på er å bli berømte. I en undersøkelse på et universitet i USA om doping, ble elevene spurt om de ville ta doping. Da ble de garantert å vinne OL til neste år, men bivirkningen var at du ville dø om fem år. Det skremmende er at 75 % av skolens elever var positive og mente at berømmelse var det viktigste her i livet. Er dette riktig? Vi vil da ikke at idretten skal herjes av dopingfolk, som er ute etter å få navnet deres trykt i avisen. Jeg syns dette er galt.

Men det er ikke hundre prosent sjanse for å bli tatt og da kan du jo få den hederen og æren du ønsker, med navnet i avisen og på TV. Og ingen vil merke noen ting. Du vil bli berømt og tjene masse penger. Men den følelsen av å ha vunnet med juks tror jeg ikke er en god følelse. Jeg fatter ikke at folk kan leve med den følelsen.

Sport kan bli mer underholdene med doping. Konkurransen er større og utøverne bedre. Det blir jevnere kamper og morsommere å se på. Det betyr flere tilskuere som er en bra investering for media og presse. Men hvis sport blir mer underholdning enn sport fordi alle doper seg er det jo litt kjedelig å drive sport. Du føler vel ikke at du vinner noe når du vet at alle er dopa. Det blir jo nesten sånn at den som doper seg mest vinner. Og hvem skal disse ”ofrene” være det finnes jo så mange bivirkninger.

Bivirkninger av dopingmedikamenter er mange og de kan inndeles i fire hovedgrupper: Atferdsforstyrrelser, sykelighet i celle- og organfunksjoner, forstyrrelser av kroppens forsvarssystem og spredning av smittsomme sykdommer.

Under bruk av narkotika som er dop er oppleves ofte hjertebank, økt svettetendens, munntørrhet og vannlatingsproblemer. Kombinert med hard fysisk anstrengelse kan disse medikamentene, når de er tatt i store doser, medføre svikt i pustefunksjonen og blodsirkulasjonen. De kan medføre død p.g.a. hjertestans. Men det er heldigvis sjelden det forekommer.

I Norge har det ikke vært så mye doping og det er jo bra. Det er vel fordi i Norge er vi så ordentlige og gjør ikke noe galt. Vi er litt nasjonalromantiske og vil ikke bringe skam over landet vårt. Men det er sånn at det er mer doping i andre land, grunnen er vel kultur og at ting ikke er så strengt, og det blir ikke sett på som noe galt å dope seg. Men det er det!