Middelalderen startet ca i år 1030 og sluttet sånn ca i år 1500. På den tiden hadde de ikke elektrisitet sånn som vi har den dag i dag. På den tiden bygde kongene sine egne borger som ligger overalt i Norge.

På 1100-tallet var det ca 200 000 mennesker i Norge. To hundre år senere var folketallet trolig fordoblet.

Folkene i middelalderen bodde i hus som var tømret. De hadde fortsatt smeder, hesteskomakere skreddere osv… Men en ting var forandret. Det trengtes ikke så mye våpen som før fordi det var jo ikke lov til å dra på vikingtokt lenger, og ikke fikk man lov til og blote til vikinggudene. Får nå trodde alle på kvite-krist (Jesus).

Det var jo lenge siden folk hadde begynt å tro på kvite-krist, men de fleste ville ikke forlate den troen de hadde fra før så de ble truet med livet. Siden de ikke blotet mer, ble det mer mat i huset. Den vanligste maten deres var grøt. Ellers spiste de fisk, kjøtt og flatbrød. Til maten drakk de vann og søt eller sur melk. Til fest drakk de øl eller mjød ved siden av maten. Jobben til kvinnene var å yste ost, kjerne smør, slakte, salte, tørke og røyke mat. Klær av ull ble ofte brukt av bønder og tjenestefolk. Til å pynte seg brukte de fotside skjorter og kapper med mange folder. Husbondsfolket og barna deres sov inne i stua, mens tjenestefolket og ungdommene sov på loftet.

På den tiden hadde ikke sengene madrasser, puter og myke dyner, men de hadde halm i sengene. Halmen ble ikke så ofte skiftet, og i den var det både lopper og lus! Den gangen visste folk faktisk ingenting om sykdommer. Siden folk ikke visste noe om sykdommer var det mye sykdom blant menneskene. I år 1349 kom den farlige pesten svartedauden. Den pesten tok livet av ca halvparten av menneskene i Norge. I år 1300 var de fleste folk blitt leilendinger og måtte betale mye av sine avlinger til kongene.

De kongene som styrte i Norge i middelaldertiden hadde folket respekt for, selv om de måtte betale høye skatter. En av kongene var kong Sverre. Han vokste opp på Færøyene som den gang var en del av Norge. Moren hans var Gunnhild. Sverre visste ikke noe om faren sin før han var ca 24 år gammel. Da moren fortalte at faren hans var Sigurd Munn, og at faren var en norsk konge, reiste Sverre til Norge for og kjempe om kongemakta. Til Norge hadde han en gruppe med seg som han var leder for. De kalte seg for Birkebeinere. De fleste av dem var fattige. Birkebeinernavnet fikk de fordi de hadde bjørkenever tvinnet rundt bena for å ikke fryse. Sverre var en utdannet prest, men han var også en dyktig hærfører. Etter flere år med krig fikk endelig Sverre makta. Magnus Erlingsson motstanderen til Sverre, druknet i slaget ved Fimreite i Sogn. Sverre satt som konge i ca 20 år før han døde i år 1202.

Sverres sønnesønn var Håkon Håkonsson. Kong Håkon ble konge i år 1217. Det ble bestemt en ny lov på slutten av rejeringstiden til Håkon. Den loven var at den eldste sønnen til kongene skulle bli konge etter farens død. Håkonshallen i Bergen ble bygget som festhall for kong Håkon. Kongen bodde fast i Bergen og der hadde han alle hjelperne sine. Der kongen bodde, var også kanselliet og kontorene som hjalp ham med og styre. De som jobbet i kanselliet jobbet med og åpne brev og lese dem for kongen. De framførte også ærend for kongen. De hang også opp dokumenter og førte oversikter over avtaler. Embetsmennene passet på at alle folkene betalte skatt til kongen som styrte da. Selv om folkene var fattige måtte alle betale skatt til kongen. Det er ikke sikkert når Håkon døde, men alt vi vet er at han døde på en reise til øyene i Skottland. Det vi også vet er at han var der for og sikre herredømmet over området.