Jeg skal nå fortelle deg litt om hva Jean-Paul Sarte mente om hvordan vi mennesker skal leve livet vårt osv. Sarte er en fransk filosof som levde fra 1905 til 1980. Jeg skal også fortelle deg litt om mine meninger oppimot Sarte sine, sånn at jeg kan se om vi har samme mening om menneskets egen vilje.

Har vi en fri vilje eller kan vi dypest sett ikke velge våre handlinger?

Det har noe å si om hvordan vi er oppdratt, om vi har psykiske skader eller gruppepress. Er man blitt oppdratt av foreldre som bryr seg lite, eller ingenting, om barnets oppførsel og lar barnet gjøre hva det vil, uten å ha noen grenser, kan det føre store konsekvenser senere i livet. Hvis man "fikk lov til" å stjele når man var 14, og foreldrene brydde seg ikke i det hele tatt, er det klart at personen fortsetter å stjele når h*n er 24.

Mange blir utsatt for gruppepress. Enten om du har blitt med i en gjeng som stjeler, og du må stjele noe for å bli medlem, eller om du blir med i en bande sammen med kameraten din, men så må dere rane en bank for å bli med.

Da blir man jo kun presset, og da er det jo ikke ditt problem, eller?

Jo, det er det. Det er ditt problem hvis du blir tatt, det er du som får det på rullebladet ditt resten av livet. Og tenk om den banden bare brukte deg? Tenk om de egentlig bare hadde tenkt at du skulle rane banken og de fikk pengene, mens du måtte sone straffen? Det handler om å tenke før man gjør noe man egentlig vet er feil, fra starten av.

Men det er ikke lett det der. Du står i en fase hvor du kan rane en bank for å bli med i banden, men da risikere å havne i fengsel, eller å si at du ikke har lyst og bare går din vei. Du har kanskje hørt uttrykket ”Just walk away”, men det er ikke så lett som det høres ut som.

Tenk om du plutselig får banden på døra, og sier de skal banke skiten ut av deg hvis du ikke gjør ditt og datt. Da kan man vel egentlig si at du har rota deg litt borti noe du egentlig aldri burde være i nærheten av engang…

Har man psykiske skader blir saken litt annerledes. Er man født psykisk skadet, og foreldrene dine har tatt så godt vare på deg som de kan, men selv om det, begynner du med kriminelle handlinger. Er det da ikke ditt valg da?

Det lønner seg aldri å skylde på de skadene man har fått, eller er født med. Men tenk om man rota seg borti noe dumt når man var mindre, og da fikk den banden på døra, og ble da banka skiten ut av. Ble slått og sparka så mye i hodet at du var så nær av å dø. Så, et par år senere hadde samme banden kommet på døra igjen, og hadde sakt at du skulle være på noe, ellers skulle de repetere hendelsen. Hadde du da blitt med på det, selv om du visste av de bare skulle sette deg opp, eller at du uansett ble tatt av politiet?

Jean-Paul Sarte mente at viljen var fri. At vi selv kunne bestemme hvordan fremtide skulle se ut og at livet ble slik vi lagde det.

Jeg betyr at jeg nesten mener det samme som Sarte. Jeg mener at viljen er fri så lenge hjernen har kapasitet til det, og at du er sunn og frisk – ikke er rusmisbruker eller alkoholiker. Men der er vi inne på viljen igjen. Hvordan blir mennesker alkoholikere? Hvorfor prøver man rusmidler? Hvorfor stjeler eller dreper man? Hvorfor kjører man for fort?

Alle disse er vanskelige spørsmål, og man kan ikke gi konkrete svar heller. Men det er spørsmål man må tenke over. Reflektere. Hvis man hadde spurt en rusmisbruker hvorfor den personen begynte med rus, ville de nok svart noe som;

- Jeg trengte en oppkvekker.

- Livet mitt var forferdelig /Jeg hata livet mitt.

- Venninna mi begynte og spørte om jeg også ville ha. osv. osv.

Som en liten oppsummering sier jeg det at jeg mener at alle har fri vilje. Alle kan bestemme over sine egne valg, så lenge hjernen fungerer riktig. Hvis hjernen er skadet, noe som gjør at du mister dømmekraft, er det ikke lenger så lett å ta de rette valgene.

Landet syter av at vi har så dårlig med penger her i Norge, siden oljen snart tar slutt. Hvorfor bygger de da skibruer til 3 mill. som er for høye for de som går på ski, fordi det er for bratt. Og så fant de ut at den ble for høy, så de måtte bruke enda 1 mill. for å lage en lavere skibru. Kunne ikke bare landet brukt et par millioner på psykisk syke her i landet og lagd ordninger som kan hjelpe dem FØR de gjør noe kriminelt. De trenger jo ikke hjelp ETTER handliner er gjort. Da er jo allerede gjort, og det øker sjansen for at de gjør det igjen, etter de har kommet ut av varetekten, siden de ikke kan sitte i fengsel sammen med andre, langt mer, kriminelle.

Er det verre å forbryte seg mot miljøet enn mot mennesker?

Miljøet vårt lever ikke kun i dag, det er våre oldebarns fremtid også. Mens en forbrytelse mot et enkeltmenneske påvirker ikke hele planeten, men gjør fryktelig vondt for venner og familie for vedkommende. Dette får jo også følger for evt. barn eller barnebarn, som da ikke har noen mor til å passe på dem, sånn at de må bo i fosterhjem eller på barnehjem.

Sånn som saken der et par menn hadde drevet med oljeutslipp i havet i flere år, før noe fant det ut. De som jobber på oljeplattformene driver med dette daglig! Det er ikke ulovlig nei. Båter synker og slipper ut all oljen de har i båten, men ingen blir staffet for det, for det var jo ingen feil, det var jo en ulykke.

Rundt 50 % har bil og bruker den daglig. Noen familier har flere. Mor har en. Far har en. Lillesøster på 18 har en. Storebror på 20 har en. Og alle bruker hver siden – hver dag – til jobben eller andre steder. Dette utgjør et skyhøyt CO2 utslipp, noe som gjør at lufta blir varmere, og mer forurenset, og snøen på Nord Polen smelter. Til slutt tar jo isen slutt. Hva skjer da?

Sarte mente at vi har et stort ansvar. Ikke bare for oss selv, men også for våre medmennesker. Vi må tenke på de som kommer etter oss. Hva om hadde kuttet ut å kjøre bil? Ja, alt hadde stoppet opp og blitt kaos, og ingen kunne ha dratt noen steder. Men hadde ikke det hjulpet de som kommer etter oss?

Hvis vi tar et mer realistisk eksempel da, i stedet for å kutte ut alle bilene, fordi det kommer aldri til å skje, men tenkt om folk kunne sitti i samme bil på vei til jobb. Når man bor 2 min. unna hverandre, og skal til akkurat samme sted. Hadde ikke det hjulpet miljøet vårt? Jo, det hadde i hvert fall halvert CO2 utslippet, hvis alle hadde sitti 2 pers. i en bil, på vei til samme sted.

Så hvis Sarte mener at vi burde tenke på våre medmennesker og ha et ansvar for dem, og jeg mener at vi burde ofre litt miljøskadelige ting mot at planeten vår får være i bruk lenger, og ikke minst vare lenger; er ikke vi inne på samme tanke da?

Jeg synes i hvert fall det. Vi mener begge at vi ikke burde være så ego at vi forurenser planeten så mye vi kan nå, fordi om 10000 år, da jorda kanskje går under, så er jo ikke det vårt problem. Vi er jo døde for lengst da. Men det er de små tingene vi burde tenke på. Sortere avfall, kaste søppel i søppelkonteinere, kjøre samme bil - hvis man skal samme vei, osv. osv.

Små ting kan forandre verden. Vi kan ikke bare våkne en morgen å tenke: ”I dag har jeg lyst å forandre verden!”. Nei, man må ta seg tid. Hvis vi tenker på miljøet, og følger noen av punktene jeg skrev, og våre barn gjorde det samme og deres barn igjen, så ville jo det vært en utrolig forandring for planeten vår over tid. Men Ting Tar Tid!

Er noen født forbrytere?

Man må ikke være født forbryter, men det er lettere å gjøre noe kriminelt hvis foreldrene sitter i fengsel, eller er voldelige mot hverandre – eller deg. Eller hvis noen overgriper deg når du er liten eller om du bare har et voldsomt temperament.

Mange opplever at den ene forelderen – eller begge – svikter en, ved å forlate livet deres. Mange lagrer da et hat inni seg, mens fordi de erger seg for at de ikke hadde en far da de trengte det mest, og kanskje da gjør en kriminell handling senere i livet, som en type straff. Eller en ”Hei mamma! Se på meg nå! Nå stjeler jeg en bil og krasjer den for å dø, bare fordi du forlot meg!”.

Tusenvis av barn opplever voldtekt en eller annen gang i livet. Men hvor mange forteller det til noen andre som kan hjelpe? Hovedgrunnene til dette er fordi overgriperen noen ganger er mor, far, bestefar osv., altså innen bekjentskapet deres. Og hvem vil sende en viktig person for eg rett i fengsel, bare pga. dem selv? Selv hvor mye smerte det har skapt dem. Og det er jo ingen som kan hjelpe dem heller, så da er det jo ikke vits å si ifra til noen heller…

Jo, det er det! Noen kan hjelpe dem. Si ifra til en voksen du stoler på, så kan de ringe politiet videre, vil personen ikke klarer det selv. Mange der ute ligger og gråter hver dag fordi de ikke tør å si ifra, og blir dermed sittende inne med alle disse følelsene inne i seg. Noen ganger er greit å bare ha noen venner hvor man kan gråte litt uten og egentlig si hva det dreier seg om.

Vite at noen bryr seg. For det er det. Det er mange folk der ute som bryr seg om overgrepsbarn og jobber med dem, for å få dem på rett spor igjen, og kommer over hendelsen. Og det er viktig for barn å vite dette. Og de vet nok egentlig også det, men de tør ikke si ifra, de er redd at overgriperen skal gjøre det igjen, hvis man tyster.

Sarte sammenliknet mennesker med skuespiller. Livet vårt handler om å improvisere, altså, gå opp på en scene uten å vite noen replikker eller hvilken rolle vi skal spille. Ingen kunne viske oss i øret hva vi skulle si eller gjøre, det må man finne ut selv. Ingen kan komme bort til deg og si: ”Nå skal du gå og rane en bank”. Jo, faktisk kan man det, men de kan ikke tvinge deg til å gjøre det. Da kan du si: ”Nei, det gjør jeg ikke, fordi jeg ha et liv her og jeg vil ikke sløse bort livet mitt i fengsel pga. kriminelle handlinger”.

Så må vi vel improvisere litt i blant da. Man står ovenfor små valg hver dag, uten egentlig å tenke over det. Disse valgene former livet ditt. Enten om det er et valg om å dra på språkreise til India, eller legge ut bilder av deg selv eller andre på Internett. Det har også mye å si om du er flink på skolen eller ikke, men husk: 1. Start med å være der. Gå på skole. Ha trua på at du klarer det. For det gjør du hvis du bare vil det nok.

Det kan også være andre små valg, som å bli med venninnene på shopping, og så viser det seg at ingen hadde med penger unntatt deg…

Jeg er enig i mye av det Sarte mente. Vi var begge enige om at man selv lager det livet man vil ha, og man former fremtiden selv. Vi mente også at man burde tenkte på de som komme etter seg, og ikke bare på en selv. Sarte mente at viljen var fri, mens jeg mente at det varierte eller tilstanden din.

Så da er det vel sånn da, at de fleste mennesker er kloke nok, til å ta egne valg…