1. Biografi om Henrik Ibsen

Henrik Ibsen ble født 20. mars 1828 i skien, faren var en velstående kjøpmann. Dessverre mistet faren hele formuen sin når Henrik var 8 år gammel og dette brakte stor skam til familien, på grunn av tapet av formuen måtte Henrik gå ut å jobbe for penger etter konfirmasjonen sin. Han ble sendt ut for å jobbe som læregutt ved et apotek for seks år i Grimstad. Henrik satt på rommet sitt om kveldene og leste til artium (en opptakseksamen ved universitetene i Danmark og Norge), samtidig begynte han å skrive. Catilina var det aller første skuespillet han lagde som ble ferdig i 1850. Han dro til hovedstaten samme år (som het Christiania i de dagene tilbake i tid) for å ta artium. I en periode var Henrik en elev ved Heltbergs «studentfabrikk». Henrik var meget fattig på den tiden og solgte store deler førsteopplaget av Catilina som innpakningspapir for å kunne tjene penger. I 1851 ga Ole bull et tilbud til Henrik om å være dramaforfatter i Bergen ved det nye Bergensk norske Theater, Henrik takket ja og de de årene han jobbet der var en del viktig for han. Når han var i teateret lærte han ganske mye om det og Henrik fikk sette opp et nytt stykke hvert år i teateret. I Bergen ble han også kjent med Susanne Thoresen og de ble gift i 1858. i 1587 hadde Henrik dratt tilbake til Christiania (Oslo) for å kunne jobbe som artistisk direktør ved Christiania norske Theater. Alt lykke og glede Henrik hadde, snudde opp ned i årene 1857 til 1864, disse årene var veldig vanskelig for han. Teateret gikk konkurs på grunn av at den meget dårlige økonomien den hadde. Henrik fikk et reisestipend av regjeringen i høsten 1863, han dro sydover året etter. Han forlot Norge og reiste ikke tilbake for cirka 27 år unntagen noen få ganger når han besøkte landet i meget korte perioder. I de 27 årene var Henrik Ibsen stort sett i Italia og Tyskland, det var også der han skrev de fleste skuespillene som stor sett gjorde han en av verdens kjent forfatter og Norges største forfatter. Henrik Ibsen flyttet tilbake til Oslo(Christiania) i 1891, Henrik stoppet ikke å skrive helt til 1899, da når et stykke han hadde skrevet ble oppført, stykke het «Når vi døde vaagner», Henrik ble syk etter stykke ble oppført og døde dessverre i 1906. Henrik døde men stykkene han hadde skrevet døde aldri og vil helle aldri død. Henrik Ibsen regnes som en av verdens største dramatiker selv om han har vert død i over 90 år.

2. Realismen

Realismen det er et begrep som nesten alltid blir brukt om litteratur som prøver å beskrive virkeligheten så objektivt som mulig. Men det er ikke bare det ordet realismen er, det er også «navnet på en periode som begynte på midten av 1800 tallet som en reaksjon mot romantikken og dens vekt på fantasi og følelser». Realistene ville at diktene, romanene og skuespillene skulle ligne mest mulig på virkeligheten som mulig og karakterene i fortellingen burde også være ganske lik personene som levde på den tiden. En tekst eller et skuespill som legger vekt på realisme har et mål som er å skifte mottakerens mening om et tema. I realismen er det viktig å få fram et budskap og få mottakeren til å føle sympati for den undertrykkede eller at mottakeren føler seg enig i den undertrykkedes tankegang og argumenter og for å nå det bruker man ord, replikker, karakterer og omgivelser. Rundt 1870 var det når denne retningen kom til Norge. Georg Brandes var en dansk forfatter som var viktig for de norske forfatterne på den tiden. Det var mange typiske realister i den tiden, som for eksempel i Europa var det Leo Tolstoj og Gustave Flaubert som var de typiske realistene. I Norge var Alexander Kielland og Jonas Lie som var de mest typiske norske realistiske forfattere, store deler av Ibsen og Bjørnsons produksjoner var sterkt påvirket av denne retningen.

3. Sammendrag av stykket «Et dukkehjem»

Sammendrag av dukkehjem:

Det som skjer i stykke er at Nora velger å forlate sin ektemann og barn for å kunne finne sin egen identitet, etter å ha innsett at ektemannen ikke var den hun trodde han var. Rollen til Nora i ekteskapet var som en dukke. Nora hadde ikke lov til å bestemme hva hun ville gjøre, det var alltid faren som bestemte hva hun skulle gjøre helt til hun ble gift og da var det ektemannen som bestemte. I andre ord Nora fikk aldri velge hva hun ville gjøre i livet og dette gjorde at hun fikk problemer med å finne sin egen identitet. Torvald som er mannen til Nora foretrekker henne som hans lille «ekorn» eller «lerkefulg». Torvald gir Nora ikke engang lov til å ha en nøkkel til postkassen. Seinere i stykke finner man ut at for flere år siden var Torvald veldig syk, og Nora følte det var hennes plikt å hjelpe mannen hennes. Hun tok opp en falsk lån og skrev et falskt gjeldsbrev så de kunne reise. Beløpet var på 4800 kr, og var lånt av en person som heter Krogstad. Krogstad merket noe mistenkelig ved gjeldsbrevet, og gikk bort til Nora, og Nora innrømmet alt om forfalskingen av signaturen til gjeldsbrevet. For at Krogstad ikke skulle gå ut med dette, måtte Nora sørge for at han beholdt sin stilling i banken. Nora prøvde alt hun kunne for at Krogstad skulle få beholde sin stilling, men det nyttet ikke og mannen hennes sender henne bort. Han har bare en bekymring som er hans egen rykte, selv om det var kjærligheten til ham som drev Nora til å gjøre det. Krogstad angrer seinere og sier at han ikke skal fortelle noen om forfalskningen av signaturen, Torvald tar alt det han sa tilbake og vil at alt skal gå tilbake akkurat som det var før men det ønsker ikke Nora. Hun vil skille seg fra mannen og flytte fra familien på grunn av at illusjonene hennes om ekteskapet er knust, hun velger å forlate dukkehjemmet for å finne sitt egentlige selv.

2. oppgave.

Et dukkehjem

I flere hundre år har forskerne diskutert om «et dukkehjem» er en stykke om kvinnesak eller menneskesak. Om stykker er en kvinnesak betyr det at stykke handler mer om kvinnenes rettigheter, men vist det er en menneskesak handler det ikke bare om kvinner men heller mer om menneskenes rettigheter. Jeg skal prøve å få besvart på spørsmålet om stykke «et dukkehjem» er en kvinnesak eller menneskesak, og hva stykke har å fortelle oss i dag.

«Et dukkehjem» ble skrevet av forfatteren Henrik Ibsen på 1800 tallet. Stykke forteller oss hvordan miljøet og levemåten var til ektepar i 1800 tallet, stykke forteller oss også hvor mye kvinner i den tiden ble undertrykket og dette er noe Henrik Ibsen lå meget mye vekt på. Henrik Ibsen lå ganske mye buskap i stykke slik at folk skulle tenke over stykke og derfor er refleksjon av stykke en meget viktig ting å gjøre.

Det som får mange til å tro at «et dukkehjem» er en kvinnesak et at det er mange ting i stykke som peker på undertrykkelse av Nora (som liksom representere en vanlig hustru på den tiden). De forskjellige tingene som peker på undertrykkelse er at Torvald som er ektemannen, bestemmer alt mulig. For eksempel: i begynnelsen av stykke når Nora gikk å kjøpte gaver, kjøpte hun også noen makroner( søtsaker) som hun skjulte for mannen på grunn av at hans tillatelse ikke var gitt for søtsaker og i den tiden kunne mennene bestemme alt fra søtsaker kvinnen kunne spise til klærne de måtte ha på seg. Dette viser hvor mye makt ektemannen har i et ekteskap og hvor lite kvinnen har. Dette er ikke det eneste eksemplaret av undertrykkelse av kvinner som blir vist. Seinere i stykke når Nora har en samtale med en venn av hennes som heter Kristin, forteller Kristin at hun har skilt seg og leter for jobb.

Etter at Nora hører dette føler hun straks syn på henne og måten samtalen forsetter på viser at samfunnet på den tiden ikke godtok helt at en kvinne skulle skille seg fra sin ektemann på grunn av at de ikke var kristent, for de mener at man skal være gift helt til døden skille vei. Samfunnet syntes også at en kvinne ikke burde jobbe å tjene penger, fordi det var mannens jobb. Kvinnen burde være hjemme og passe på barna og gjøre husarbeidet. Jeg sier meg ikke uenig til at «et dukkehjem» er en kvinnesyn, og jeg er heller ikke uenig med Ibsen som sjøl mente at stykke er et menneskesyn fordi han lå vekt på at det ikke bare var kvinner som kunne føle seg stengt i et forhold og at hvert eneste menneske burde ha rettigheter for å kunne ta sine egne valg og ha sin egen personlige identitet slik at man kan vite hvem man er, fordi vist man ikke vet hvem man er blir man som en dukke. Jeg mener derfor at det handler like mye om kvinnesyn som det handler om menneskesyn.

Jeg mener også at det er visdom i stykke som man må ta for seg. Det «et dukkehjem» har å fortelle oss i dag er at i et forhold må begge partene være likeverd og bli like mye settet pris på for at et forhold skal fungere. Stykke forteller oss også at en persons identitet er utrolig viktig for en person, og at vist noen hele tiden tar valgene for deg og bestemmer over deg klarer man ikke å forbygge den personlige identiteten som hjelper deg til å fortelle hvem du er.