Pop-upsene hagler imot meg idet jeg logger meg innpå ”Allekvinner” sine norske hjemmesider; ”Tone ned 13 på 5 uker!”, ”Mari(30) ned 6 kg.. ”, ”Slankebeltet hjelper deg på veien: Bestill nå!!!”, ”Wellex- unngå sultekurene, klikk her å gi den en sjanse til å gjøre livet ditt bedre”. Jeg vet vi alle har forskjellige syn på disse typene reklamer, men jeg må innrømme at de går litt over hodet på meg. Allikevel, sitter jeg igjen med ett spørsmål. Hvorfor er denne slankeindustrien blitt så stor her i Norge?

Ut i fra en artikkel jeg fant på FHI sine hjemmesider fant jeg én av de mulige grunnene; én av tre voksne i 40-42-årsalderen hadde ved årtusenskiftet normal vekt med kroppsmasseindeks under 25. Med andre ord, to av tre hadde overvekt eller fedme. Dette er vist i en gjennomgang av vektutviklingen i Norge fra begynnelsen av 1960-tallet til slutten av 1990-årene. Overvekten øker, ikke bare i Norge, men også i resten av landene i verden. Tall fra helseundersøkelser rundt om i de forskjellige fylkene, viser nemmelig at det er særlig menn som legger på seg mest. Omlag 8 % av kvinnene er fete og omlag 9 % av alle menn.

Så hva er det vi egentlig gjør feil? Fedme kan ha mange årsaker, men generelt sett skyldes det ubalanse mellom inntak og forbruk av energi. Årsaken til denne ubalansen kan være så mangt, alt i fra miljøet man lever i, til gener og arv. Dette kom jeg frem til etter å ha lest et foredrag skrevet av Oslo Universitets Rektor Kaare R. Norum, denne personen nevner også at miljøet kan slå ut på en arvemessig måte. Noe som for eksempel kan skje mens et menneske fortsatt ligger i morsliv. Altså, blir barnet underernært i månedene før fødselen kan det føre til at barnet vil få et langsomt fordøyelsessystem, og som igjen vil føre til høy risiko for fedme eller overvektighet. Et slikt eksempel så vi i Nederland under andreverdens krig, det var hungersnød i Amsterdam på denne tiden, og tall viser at en stor andel av denne tidens barn har lidd av overvekt oppigjennom årene.  

Andre årsaker kan være dårlig kosthold og altfor lite mosjon. Her i landet har folk blitt så late at de istedenfor å gå trapper tar heis, istedenfor å bruke en halvtime på å lage noe god hjemmelagt mat så står vi heller en time i kø på nærmeste Mc Donald’s. Skal vi for en gangs skyld ut å trene, kjører vi først til nærmeste treningsstudioet, for så å trene i maksimum trekvarter til vi ser et par svake svetteringer underarmene. Ja, da har vi virkelig trent! Så velter vi de store rumpene våre ut i bilen igjen og kjøre den ”lange” veien hjem, hvor vi tilbringer resten av kvelden foran TV-skjermen med en melkesjokolade i hånden. For det føler vi alle at vi virkelig har fortjent en belønning for den dagens strev.

Nei, det jeg vil frem til er at mange av oss tar denne saken forgitt, men dette er virkelig et problem vi kan gjøre med det, for de fleste av oss har dette med livsstil å gjøre. Det er ikke for ingenting gjennomsnittsmannen her i Norge mellom 40 og 45 har lagt på seg 5 kg, eller at våre flotte nordiske damer nå begynner å nærme seg en gjennomsnittsvekt på hele 72kg (5,9kg mer enn for 15 år siden). Tingen er at mesteparten av oss gidder ikke løfte en finger, selvfølgelig synes vi ikke lenger at det er like stas å ta på seg den lille svarte bikinien på standen, slike som man kanskje gjorde 30 år siden. Men som det er sagt, flere velger å lene seg til utsagnet; ”Mer å ta i, mer å være glad i.”

Men dette er det ikke alle leger som er like begeistret for. Helserisikoen for folk som er overvektige, har over 25 på sin BMI, øker veldig. De har en større risiko for diabetes type 2, sykdommer i galleveiene, hjerte- og karsykdommer, pustestopp om natten, høyt blodtrykk, slitasjegikt i hofter og knær og noen typer kreftsykdommer som tykktarmskreft særlig hos eldre menn. Mengder av de sykepengene som blir delt ut i Norge går til personer med nettopp dette problemet, og ettersom problemet blir større for hvert år som går, skjer det samme med summen som skal til for å dekke det. Noe annet som vekket min interesse var akkurat dette; Personer som i ungdomsårene utvikler overvektighet eller fedme har statistisk sett økt dødsrisiko etter de har blitt voksne.

Så selv om det er noen som tar lett på det, så øker problemet blant Norges vel fem millioner innbyggere. For akkurat i dette øyeblikket går det bare en vei. Det er forsket på mange ulike måter å forebyge fedme på, som nevnt før i artikkelen så må vi først forstå at hovedårsaken til fedme er endringer i matvaner og forlite bruk av kroppen. Med andre ord, et altfor redusert fysisk nivå i forhold til vårt energiinntak. Et tiltak som kunne vært gjort er å kreve vekt- og høydemålinger fra skolen sin side rundt om i landet, slik kunne samfunnet og staten, ikke minst foreldre får holdt et øye med barna, og har muligheten til å gripe inn på et tidligstadiet - før problemet blir for stort.  

Etter et år i USA har jeg selv fått se med mine egne øyne hva mat og lite mosjon kan gjøre med kroppen. De lever i et fastfood mekka hvor de kan velge å vrake i alt fra ”pop-tarts”, ”oreocookie”, minst 70 forskjellige typer brus, for ikke å snakke om skolelunsjen som blir servert til flere millioner amerikanske skolebarn hver eneste dag. Disse kaloribombene kan vi etter min mening la norske barn få slippe. Ett sunnere alternativ hadde i så fall vært å servere barn og unge gratis skolelunsj som kunne inneholde alt fra frukt og grønt, til grovbrød og melk. Dette kunne ha vært med å forhindre småspising mellom timene, og usunne matpakker. Noen andre tiltak som er under diskusjon i Norge i dag er tilrettelegging for fysisk aktivitet (fysak) overalt, både i skolen og samfunnet for øvrig, og selvfølgelig mindre tilgang på næringsfattige matvarer og drikke.  

Den 1. april 1998 uttalte Kjell Magne Bondevik seg til Aftenposten, han ville foreslå et råd som skulle arbeide med fysisk aktivitet her i landet. Dette mener jeg kunne ha fungert dersom dette rådet hadde bestått av helseopplysere, og andre som kunne være med på å fremme forebyggende arbeid mot fedme og overvekt. Ellers så har vi jo mange type kurer, og slankemidler som er ute på markedet. Hvor mange av disse som virkelig fungerer vil jeg ikke komme innpå i denne omgang. I helt ekstreme tilfeller så kan man også ty til plastiske kirurgi, som fettsuging eller redusering av magesekken. Men er det først gått så langt, så er det nesten for sent. Dette er hva vi vil unngå i dagens Norge.

Hvis vi lar vektøkningen stige som den har gjort de siste 15 årene, vil en gjennomsnittskvinne, mellom 40-45 år, i år 2060 nærme seg 90 kg, for da ikke å snakke om hva mannen vil veie.

Er det virkelig sånn vi vil ha det?

Kilder:

http://www.allekvinner.no

http://folk.uio.no/knorum/fedmeetikk.html

http://www.fhi.no/eway/