Norge - et land med mange muligheter, utfordringer og med et språk som ikke er mer enn 200 år gammelt. Med andre ord; et spedbarnsland, men allikevel gammelt nok til å påvirke andre land som en del av globaliseringsbølgen.

I løpet av det siste årene har globaliseringen eksplodert og Norge har blitt med i det som trygt kan kalles globaliseringens tidsalder. Men hva betyr dette egentlig? Jo, det vil først og fremst bety utbredelse av det norske språket og kulturen generelt, men også øke andres kunnskap om Norge som et selvstendig land.

Ved hjelp av moderne og elektroniske hjelpemidler som blant annet TV, datamaskin og radio, vil vi være i stand til å dele informasjon med andre og samtidig forstå deres lands ideologi og kultur. Med disse såkalte ”kulturmøtene”, som vil si å møtes og utveksle hverandres kultur og lignende enten gjennom fysisk eller abstrakt kontakt, kan man til en viss grad si at ethvert lands språk enten blir sett og hørt, men ikke alltid tilstrekkelig nok brukt.

Det å knytte økonomiske og kulturelle bånd betyr svært mye for selve globaliseringen i verden, og det å etablere nye bedrifter og bedrive internasjonal handel er avgjørende for det norske språket generelt.

Utviklingsprosessene kan på mange måter vise til at Norge er et av mange land som har gjort seg suksessfull ved hjelp av dette. Store og mektige bedrifter som blant annet Aker Kværner, har etablert seg i andre land og blitt med på å både sikre Norges økonomi, og samtidig utbrede språket i sin helhet.

Ved hjelp av språkkunnskap i arbeidslivet blir flere og flere mennesker en del av globaliseringen til det norske språket, og bidrar med å styrke det.

På mange måter ser allikevel dette ikke ut til å fungere og Norge har mange ganger lidd språkdød og domenetap, noe som vil si at språket har sluttet å bli brukt enkelte steder innenfor et geografisk område.

Samisk, som er minoritetsspråkgruppen i Norge, er et språk som er i ferd med å dø ut. Hovedårsaken er først og fremst på grunn av manglende i Norge og at det rett og slett ikke er tilstrekkelig mange nok som snakker språket innenfor det spesifikke geografiske området, som da vil si nord for landet, i de nordlige fylkene av Karasjok og Finnmark.

I tillegg til dette, blir det ikke gitt nok opplæring i samisk på skolen, ei heller litteratur, og mye av dette er grunnet manglende bruk i offentlig og privat administrasjon, næringsliv og kulturliv. På den måten kan vi med andre ord si at samisk kan stå i faresonen for å bli språkdødt og lide et domenetap.

Som de fleste kanskje ikke er klar over, så påvirker språk og kultur hverandre, også i Norge. Eksempler på dette er blant annet det engelske språket. Ordet ”container” er et resultat av engelsk, og betyr beholder. Også ordet ”controller”, som for øvrig betyr konsoll, blir brukt daglig i Norge.

Dette er sikre tegn på at globaliseringen stadig tar med seg fremmedord inn i det norske samfunnet og påvirker det. Vi kan også se påvirkningen blant norske ungdommer som stadig bruker slangord fra engelske ord.

Globaliseringen har gjort mange land avhengig av hverandre, deriblant England og Norge.

England er avhengig av Norges olje som fyring, noe som igjen byr seg muligheten til å la det norske språket vise seg frem ved å forhandle.

Norge er forøvrig avhengig av Englands enorme eksport av mat, hvor Norge betaler milliarder av kroner for.

Selv om verden stort sett domineres av språket engelsk og det kan se mørkt ut for ett lite håndformet lands enkle språk, kan norsk, mot alle odds, være på vei til å globalisere sitt eget språk, både ved hjelp av andre og på egen hånd.

Film har alltid vært en stor del av Norge, og det har også økt oppmerksomheten blant andre land. Ta for eksempel den norske dokumentarfilmen ”Kon Tiki” av nordmannen Thor Heyerdahl fra 1947. Den omhandler Heyerdahls reise på havet, kun seilende på en liten sivbåt som et klart tegn på at han ville reise på samme måte som hans forfedre gjorde for århundrer siden. På grunn av den filmen vant Norge sin første og hittil eneste Oscar-pris, og verden åpnet da øynene opp for Norge. Dette bidro til språkutvikling siden personene i filmen var norske, og filmen var tekstoversatt.

Teater har, i likhet med film, vært en stor del av Norge, om ikke større. I flere hundre år har nordmenn skrevet teaterstykker, til stor glede for landsmennene selv og for resten av verden. Henrik Ibsen, én av de fire store, er elsket og hatet av mennesker verden rundt på grunn av hans teaterstykker. Et av dem, ”Et Dukkehjem”, omhandler blant annet skillsmisse hvor kvinnen, Nora, forlater mann og barn for å leve sitt eget liv.

Peer Gynt er også et verdenskjent stykke skrevet av Ibsen selv. Stykket, som for øvrig blir satt opp verden over, har høstet stor kritikk verden over og regnes i dag som ett av de største teaterstykkene noensinne laget.

Ord, som for eksempel ”troll” og ”fjord”, er norske ord som nå også tilhører i ordboken. De ikke-norske som bruker ordene er blant annet engelskmennene og amerikanerne som bruker de i sitt eget språk. Dette er tydelige tegn på at det norske språket ikke lider språkdød, men blir videreført i små doser av andre land.

Allikevel kan man se spor av det visse steder, og hvis vi ser bak fasaden, vil vi kunne se harde fakta. Ett av dem er befolkningen i Norge; Omkring fem millioner nordmenn, 4 700 000 i Norge og 300 000 spredt i verden, har språket norsk som morsmål. I verden er det om lag 5 800 000 000 mennesker. Ser vi differansen mellom disse tallene, vil vi kunne se at nordmenn kun utgjør en brøkdel av hvilke språk verdens befolkning snakker i dag.

Spørsmålet om globalisering av det norske språket er om det faktisk påvirker globaliseringen. Personlig må jeg få si at jeg har mine tvil. Det norske språket er i faresonen for å bli språkdød, og dette baserer jeg på antall mennesker i verden som snakker norsk. Det er ikke mange nok som bruker språket innenfor et geografisk område, ei heller talemål og skriftspråk, og det er da større sjanser for at språket kan bli språkdødt. Norge, for min del, må derfor innse at landet er lite og språket ikke godt nok kjent til at det noen gang kan klare å stå på egne bein i nærmeste fremtid.

Det er som mor alltid pleide å si; ”det ikke alltid like lett å gjøre liten tue stor.”