Innholdsfortegnelse

Innledning

Oppgaven

Kilder

 

Innledning

Vi har tolket oppgaveteksten slik at innledningen med læreplanmål og problemformulering ikke skal være en del av selve oppgaveteksten, og derfor heller ikke en del av de 1600 – 1800 ordene.

 

Vi har bestemt oss for å skrive en oppgave om fascismen. Problemstillingen vår er som følger: Hva er fascismen, og hva var fascismens syn på kjønn, likestilling og likeverd? For å forstå hva fascismen egentlig er, velger vi å ta utgangspunkt i hvordan fascismen oppstod, hva fascistene gjorde og hvordan det påvirket befolkningen. Å komme med en lang og utbroderende definisjon av hva fascisme er, tror vi ikke vil gi noe stort utbytte faglig sett. Siden fascismen oppstod i Italia tror vi det vil være hensiktsmessig å greie ut om det som skjedde i Italia, dette vil da også mest sannsynlig være et godt eksempel hvordan på fascismen er og fungerer som ideologi.

 

Vi er spent på hvordan samarbeidet vårt vil fungere siden vi både går i forskjellige klasser og har ulik faglig bakgrunn. Vi håper allikevel på et godt samarbeid og et tilfredsstillende resultat.

 

Læreplanmål:

 

NORSK:

 

Mål 8. Skriftlig bruk av språket

Elevene skal utvikle videre den skriftspråklige kompetansen fra grunnkurset.

 

Hovedmoment

Elevene skal

- kunne skrive lengre, sammenhengende tekster på hovedmål og sidemål i ulike sjangere med større krav til innhold, oppbygging og språkføring.

 

Mål 12. Studieteknikk

Elevene skal kunne arbeide selvstendig og planmessig og kunne overføre denne kunnskapen til arbeidet med andre fag

 

Hovedmoment

Elevene skal

- kunne finne fram til passelig kildemateriale og kunne bruke det på en kritisk måte

- kunne bruke deler av undervisningstida til å planlegge og gjennomføre egne læringsprosjekt

 

Mål 18. Studieteknikk

Elevene skal kunne arbeide metodisk, planmessig og kreativt i faget, både selvstendig og i samarbeid med andre og kunne overføre denne kunnskapen også til arbeide med andre fag.

 

Hovedmoment

Elevene skal

- kunne planlegge og gjennomføre et større arbeid, individuelt og i samarbeid med andre

- kunne nytte vitenskapelig arbeidsmetode i faget, vise dømmekraft, kreativitet og kritisk sans.

- Kunne planlegge og evaluere egen læring i faget i samarbeid med lærer.

 

POLITISK IDÉHISTORIE:

 

2.1 Felles mål for studieretningsfaget politisk idéhistorie

Elevene skal

- ha kunnskaper om den historiske bakgrunn for politiske ideer og ideologier

- kunne arbeide selvstendig og kunne samarbeide med andre

- ta ansvar for egen læring

- kunne bruke informasjonsteknologi som hjelpemiddel i politisk idéhistorie

 

Mål 1.

Elevene skal ha kunnskaper om den rolle politiske ideologier har spilt i historisk og samfunnsmessig sammenheng

 

Hovedmomenter

Elevene skal

1b kjenne utviklingen av sentrale politiske ideologier på 1800- og 1900-tallet som konservatisme, liberalisme, sosialisme, anarkisme og fascisme

 

Mål 4

Elevene skal ha kunnskaper om hvordan politiske ideer kan fremme eller hemme likestilling mellom kjønnene

 

Hovedmomenter

Elevene skal

4b kunne drøfte politiske ideologiers syn på kjønn, likestilling og likeverd

 

Fascismen i Italia

<bilde> Mussolini, fascismens grunnlegger.

Kort fortalt var fascismen en ytterliggående nasjonalistisk bevegelse som ble grunnlagt av Benito Mussolini i 1919. Manglende tro på parlamentarismen og folkevalgte nasjonalforsamlinger stod sterkt. Staten, og ikke folket skulle styre. Raseskille og nasjonalisme var en viktig del av fascismen. At fascismen var en totalitær ideologi vil si at den var altomfattende; staten kunne gripe inn i alle sider ved samfunnslivet . En ideologi er et politisk grunnsyn som gir grunnlaget for å finne svar på politiske spørsmål.

 

Fascisme er et ord som kommer av ordet fascio som betyr bundet sammen, bunt eller nek. Sammenbundne kvister var maktsymbolet for romerske embetsmenn. Når disse inntok en erobret by brukte de å bære et knippe av sammenbundne kvister foran seg. Man kan si at dette er et godt bilde på fascismens hovedidé, som er en totalitær tanke som går ut på at alt skal bindes sammen og underordnes staten og føreren. De hentet fram dette symbolet for å vise tidligere stolthet, som nå skulle gjenreises.

 

Ordet fascisme kom inn i det politiske vokabular da Benito Mussolini dannet den italienske fascistiske bevegelse, I Fasci Italiani di Combattimento (De italienske kampgrupper), den 23. mars 1919, i Milano. I utgangspunktet var fascismen et italiensk fenomen, men etter hvert som regimer og politiske bevegelser som hadde fellesetrekk med fascismen kom i stand, ble fascismen et begrep som også omfattet disse. Et eksempel på dette er den tyske nasjonalsosialismen.

 

For å få et riktig bilde av hva fascismen egentlig er og hvordan den ble som den ble, må vi gjøre rede for fascismens bakgrunn.

 

Italia var jo, som kjent, på vinnersiden etter den første verdenskrig. Likevel fikk de ingen gevinster av dette, i form av landområder og lignende. Med andre ord; Italia hadde blitt ført ut i en meningsløs krig. Det eksisterte derfor en dyp sosial, politisk og ikke minst økonomisk krise ved krigens slutt. Bønder, krigsveteraner, arbeidløse og en skremt middelklasse skrek alle etter forandringer. Folket trengte desperat en sterk leder for få dem ut av dette uføret. Dette bidrog til å bane vei for fascismen.

 

Den fascistiske staten skulle kontrollere hele samfunnet; utdannelse, kultur, forskning, fagbevegelse og kunst. Individet kommer i bakre rekke. Ingen menneskelige eller åndelige verdier kan eksistere utenfor staten. Det er staten som skaper nasjonen, ikke nasjonen som skaper staten. Staten tilfører vilje, og dermed liv til folket som av dette blir klar over sin egen moralske enhet. Mussolini har uttalt:

         

”Grunnsteinen i den fascistiske lære er oppfatningen av staten, av dens essens, dens oppgave, dens mål. For fascismen er staten absolutt, og individer og grupper er relative. (…) Enhver interesse arbeider med den presisjon og harmoni en finner i den menneskelige kropp. Enhver interesse og ethvert individs arbeid er underordnet de overordnede formålene til staten”

 

Fascismen er en nasjonalistisk ideologi. Nasjonalisme går ut på å samle individer med fellestrekk og utelukke individer uten disse fellestrekkene. Her ser vi en sentral holdning i den italienske fascismen. De ”hvite italienerne” skulle utvikle et fellesskap som skulle virke samlende. Jøder og afrikanere skulle ikke være en del av dette fellesskapet, de ble sett på som mindreverdige og underlegne. Det var den ekstreme nasjonalismen i fascismen som åpnet for disse negative holdningene til andre folkeslag. Målet var å gjenreise tidligere storhet og stolthet fra romerriket, samle nasjonen innad og styrke den utad.

 

Fascismens idealmenneske var en lydig soldat som utførte ordrer uten spørsmål og som viste tapperhet. Enkeltmenneskets verdi var lav eller ikke- eksiterende, menneskene skulle underordne seg staten som var der for å ivareta fellesinteressene. Man skulle også sympatisere med teorien om at et fellesskap uten klasseforskjeller var gunstig. Et felleskap for de utvalgte vel og merke.

 

Man kan spørre seg hva fellesinteressene til folket er? Det er kun føreren som har kunnskap og kompetanse nok til å avgjøre hva som er til det beste for fellesskapet. Her kan man klart trekke en parallell til Rousseaus idé som omhandlet allmennviljen. Dette går ut på at hele folket har en vilje, men at det ikke forstår hva den er til enhver tid, det er det lederen, eller føreren som vet. Mennesker som ikke samtykket i førerens suverene rett til å avgjøre fellesskapets beste, eller mennesker som ikke var til fellesskapets beste ble dømt av særdomstoler. Aktuelle straffer var fengsel, deportasjon eller henrettelse. Antallet ”hvite italienere” skulle økes.

 

Fascismen er en ideologi som legger vekt på orden og autoritet. Det fascistiske styret var handlekraftig og hadde et sterkt lederskap. Mussolini påsto at demokratiet var et ineffektivt og splittende styre med mye tomt prat. Fascismens statssyn var ganske likt synet Platon hadde på sin idealstat, der ikke alle har like egenskaper. På samme måte som de som var mest egnet til å styre idealstaten måtte styre, var det føreren som måtte styre etter fascistisk statssyn, siden det var han som var best egnet. Enhver måtte bare innfinne seg med den plassen han eller hun hadde fått tildelt. Indre strid og politisk kamp er ikke bare et forgjeves forsøk på å endre naturens orden, men også noe som gjør nasjonen mindre handlekraftig mot eksterne makter.

 

Massemedier og filmer ble brukt som propaganda for å påvirke befolkningen til å tro at hvite var mer verdt, at føreren var ufeilbar og at fascismen var det beste for alle. Barn og unge ble også påvirket av fascistiske holdninger gjennom skolen og barne- og ungdomsorganisasjoner. Påvirkningen av barn og unge var et viktig aspekt siden det var de som skulle føre fascismen videre. Alt som kunne sette staten eller føreren i dårlig lys ble sensurert bort. Følelsesbasert retorikk var Mussolinis spesialitet. Spesielt radioen var viktig siden den var det eneste mediet på den tiden som gjorde det mulig for lederen å tale til folket.

 

Det er vanskelig å plassere fascismen politisk. Ekstrem antikommunisme tilsier en plassering ytterst på høyresiden. På den andre siden har vi motstanden mot markedsliberalismen, som tilsier en plassering på venstresiden. Fascismen er radikal siden den vil revolusjonere samfunnet, dette er årsaken til at fascismen blir kalt en høyreradikal bevegelse. Målet var jo et nytt samfunn som skulle nåes gjennom bruk av kraftige virkemidler som vold , trusler og terror.

 

Fascismen hadde også et autoritært syn på familien; barn skulle lyde foreldrene mens kona skulle adlyde mannen. Kvinnen skulle være hjemme og passe hus og hjem. Likestilling for kvinnene ble plassert i samme kategori som klassekamp. På samme måte som klassekampen splittet folket, ville likestilling for kvinner splitte familien. I en bok fra 1938 som omhandlet familiepolitikk er kvinnens stilling beskrevet slik:

 

” En kvinne som – uten at det beviselig er absolutt nødvendig – forlater hjemmet for å gå på arbeid, en kvinne som på lik fot med mennene ferdes i gatene, i sporvognene, i bussene og oppholder seg på fabrikker og kontorer, bør i første rekke rammes av misbilligelse. (…) Kvinnen må igjen bli mannens absolutt underordnede og derfor mindreverdig, åndelig, kulturelt og økonomisk. ”

 

En mor med mange barn fikk æresbevisninger og ble høyt verdsatt av samfunnet. Kvinnene skulle føde mange barn for å øke befolkningen og dermed statens styrke.

 

 I 1919 var det valg, men Mussolinis parti fikk få stemmer. Etter dette begynte grupper med omreisende fascister å samle støtte og oppmerksomhet. Disse bar sorte skjorter som kjennemerke. I 1922 kunngjorde Mussolini at han ville overta landet. Omrent 25 000 fascister marsjerte mot Roma, og de lite handlekraftige politikerne utnevnte Mussolini som statsminister. Han dannet en koalisjonsregjering bestående av fascister, nasjonalister, katolikker og høyreorienterte liberalister. Man kan spørre seg hvorfor maktovertakelsen gikk så lett som den gjorde. Dette er det flere årsaker til:

 

- Den sittende regjeringen var upopulær.

- Mange var utilfredse og skuffet over gevinsten etter krigen, både når det gjaldt det økonomiske og det geografiske.

- Folket foretrakk en sterk styresmakt som kunne holde ”lov og orden” framfor en sosialistisk-kommunistisk revolusjon.

- Daværende makthavere, både regjering og konge var mer redd for en sosialistisk revolusjon enn for Mussolini.

 

I 1923 ble det vedtatt en ny valglov som sa at et parti med minst 25% av stemmene skulle ha 2/3 av representantene i nasjonalforsamlingen. Dette førte til at fascistene legalt var landets makthavere. Gjennom valget i 1924 var atmosfæren sterkt preget av vold, trusler og valgfusk. Dette var noe den sosialistiske Giacomo Matteotti anklaget fascistene for. Han ble myrdet.

 

Mellom 1924 og 1925 ble fascistene sterkere. De fikk kontroll over de viktigste maktposisjonene. Borgerrettighetene ble fjernet og et totalitært regime med terror mot, og mord av politiske motstandere, ble innført. Mussolini brukte fire år på å skape et diktatur med seg selv som diktator.

 

I 1926 ble et hemmelig politi grunnlagt, og politisk opposisjon ble ulovlig. Bare i årene 1925-26 ble flere enn 10.000 motstandere av fascismen myrdet, mange sendt i eksil og enda flere fengslet. Stemmeretten ble opphevet i 1928, og året etter ”fikk” Mussolini lov av parlamentet til styre slik han ville, og utevne de han ønsket til ministere. Samme år ble det også en enighet mellom Mussolini og Paven/Vatikanet. Paven, som siden Italias samling i 1870 nektet å anerkjenne Italia som stat, anerkjente Italia mot at han fikk tilbake sin suverenitet over Vatikanet. Dette økte Mussolinis popularitet.

 

I 1935 inngikk italienere, franskmenn og engelskmenn en pakt i mot Hitlers Tyskland, men allerede året etter inngikk Mussolini en allianse med Tyskland. Parlamentarismen ble offisielt avskaffet i 1938, og i 1940 ble Italia deltagende i andre verdenskrig.

 

8. september 1943 falt Mussolinis styrker, og Italia ble kastet ut i en borgerkrig med fascistene og Tyskland på den ene siden, og de allierte og anti fascistiske italienere på den andre siden. 25 april 1945 ble Italia befridd. Mussolini ble henrettet samme år. I dag er 25. april en nasjonal fridag

 

Selv om fascismen hadde mange negative virkninger og ringvirkninger, kom det også gode ting ut av fascismen. Som nevnt tidligere ble det både ro og orden i et land med ineffektivt styre og forbedring i en skrantende økonomi etter en belastende krig. Kommunikasjonen ble utbygd over hele Italia. Antallet arbeidsplasser i industrien økt lite, jordbruket ble effektivisert og modernisert slik at Italia kunne bli selvforsynt med mat. Det er likevel viktig å huske på at autoriteten tok overhånd, noe som førte til at folket mistet makten over både nasjonen og eget liv.

 

”He’s dead, but he won’t lie down”

Vi kan i dag se noe som minner om fascisme. Dette kalles nyfascisme. Det er nå, som det var i mellomkrigtida, vanskelig å skille mellom nyfascister og det vil kaller for høyre ekstremister. Det eksisterer fortsatt organisasjoner og politiske bevegelser som har mange likhetstrekk med fascismen. Disse utgjør en veldig liten del av befolkningen i de aktuelle land, og blir fordømt av det store flertallet. Grupper som dette har veldig få sympatisører, men må likevel tas på alvor. Den ekstreme fascismen som Mussolini stod i spissen for, og som tok over Italia, er død. Allikevel vil vi finne deler av fascismens budskap og meninger rundt om i grupperinger i verden den dag i dag.

 

Samarbeidet fungerte bedre enn vi hadde forventet og vi fikk stort faglig utbytte. Vi følte at problemstillingen vår ikke var den aller beste; det var vanskelig å få svart direkte på det vi ville finne ut. Vi føler allikevel at vi fikk svart på problemstillingen vår på en god måte.

 

 

Kilder

 

Skriftlige kilder:

 

”Politisk tenkning fra antikken til vår tid”

Universitetsforlaget (1993)     Raino Malnes og Knut Midgaard

Kapittel XVIII – ”Fascisme og nazisme”    side 277 – 309.

 

”Problemer i politisk idéhistorie”

Gyldendal (1997)                  Finn Eivind Jor

Kapittel 3. ”Ideologienes framvekst”          side 68 – 76

 

”Historie 2”

Cappelen (2002)                   Libæk, Stenersen, Sveen, Aastad

”Fascisme, Nazisme og Rasisme”             side 189 - 215

         

”Politisk idéhistorie”

Cappelen (2002)                   Birger Steiro

”Fascismen”                                               side 181 - 203

 

www.udir.no ( læreplaner ).

http://www.italy.dk/samfund/fascisme.htm

http://www.daria.no/skole/?tekst=3858

http://www1999362.thinkquest.dk/Ideologier_-_fascisme.shtml

 

Muntlige kilder:

Harald Ro                  - Lærer v / Sygna vgs

Frode Bøthun            - Lærer v / Sygna vgs

Kristian Landro          - Ungdomsarbeider i Stavanger

Frode Holgersen        - Lærer v / Sygna vgs