Har du noen gang tenkt på hvorfor det alltid er noen som har en unnskyldning for og ikke å bli med til byen, kino eller slalombakken?

For de aller fleste er Norge et godt land å leve i, vi har vært på topp blant land med de beste levekårene og høyest levestandard. Selv om man er fattig i Norge, er ikke fattigdom det samme som i for eksempel Afrika eller andre u-land. I Norge er det svært få som er så fattige at de sulter, ikke har klær eller et sted å bo, det handler heller om og ikke ha råd til å kjøpe det man ønsker, være med på fritidsaktiviteter eller andre til som koster.

Fattigdommen i Norge blir ofte mer ”skjult”, tjener man mye må man betale mer i skatt en de som tjener mindre. For de fleste er det vanskelig å innrømme at man ikke har penger til noe ekstra, og kan føle seg flau ved å innrømme det. Ikke bare å innrømme det, men det å ta imot hjelp fra f. eks sosialkontoret får mange til å føle seg stemplet eller utsatt for mobbing.

Mange tenker at de som er fattige er skyld i det selv, men som oftest er det pga. arbeidsledighet, sykdom, store uventede utgifter eller rusproblemer. Men i Norge finnes det hjelp. For de med rusproblemer er det , og staten prøver med ulike hjelpemidler å forhindre at det er så stor forskjell på rike og fattige. Hvis du tjener mye må du betale mye mer skatt en de som tjener mindre. Og det finnes ulike organisasjoner som kirkens bymisjon, frelsersarmeen og fattighuset.