Hva er egentlig fattigdom?

Fattigdom er noe vi finner overalt i verden. Ekstrem fattigdom defineres som mangel på matbehov og andre nødvendige ting. Faktisk å så vidt eie noe som helst. Relativ fattigdom defineres som regel som mangel på nødvendig inntekt. For å tilfredsstille nok klær, energi, arbeid og husvære.

 

Det å være fattig oppleves mye verre om du ikke har folk rundt deg av samme typen. Fattigdom fører også til en følelse av skyld og skam.

 

Den største andelen ekstremt fattige finner vi i Afrika sør for Sahara, der nesten halvparten av befolkningen (46,3% eller om lag 290,9 millioner mennesker) lever i ekstrem fattigdom. Tre fjerdedeler av befolkingen må klare seg med mindre enn 2 amerikanske dollar om dagen.

 

Den største økningen i ekstrem fattigdom finner vi Øst-Europa og Sentral-Asia, der antall ekstremt fattige har økt fra 1,1 million i 1987, til 24 millioner i 1998. Antall mennesker som må klare seg med mindre enn 2 amerikanske dollar om dagen har økt fra 16,3 millioner til 92,9 millioner.

 

Fattigdom i Norge

Norge er rangert som et av verdens beste land å bo i 3 år på rad. Men alle har det ikke like bra. I perioden 2001-03 har fattigdommen i landet økt kraftig. 45.000 flere nordmenn havnet under fattigdomsgrensen. Til sammen har hele 235.000 nordmenn inntekt på kun 89.000 kroner per år.

 

Norge består av rikdom, men også drøyt 26 000 barn, eller 2,6 prosent, i alderen 0 til 17 år bor i hushold med inntekt under fattigdomsgrensen. Det er rart ikke myndighetene begynner å gjøre noe snart når de vet tallene stiger slik de gjør.

 

De barna som lever i fattige forhold beskytter foreldrene sine. De forteller ikke foreldrene at de føler seg utenfor i venneflokken fordi de ikke har muligheten til å delta i samme aktiviteter som klassekameratene. De takker nei til bursdagsselskaper, fordi de ikke har råd til gaver. De uteblir fra klasseturer på skolen, fordi de ikke klarer egenandelen.

 

Mange har heller ikke råd til mat eller klær. Dette er en del av hverdagen til flere titusener barn i Norge. For det meste er det en mor og et eller to barn som bor sammen. Flere unge får ikke den oppveksten de burde hatt, selv om de bor i et av verdens rikeste land.

 

Slik skal det jo ikke være når det største problemet Norge har synes å være at staten har for mye penger! Ikke vet vi hvordan det blir i fremtiden, men noe må gjøres for de mest utsatte gruppene før det er for sent..

 

Uteliggere

Flere mennesker har funnet sitt bosted på gaten. Kanskje fordi de har mistet jobben, blitt forlatt av kona eller blitt avhengig av narkotika, noe som er en av de vanligste grunnene. De finner mat på gata som vi har kastet fra oss og etterlatt som søppel, men det er et måltid for dem. Deres jobb er å skrive ”tigge plakater”, og håpe det vil bli kastet 1 eller 2 slanter i koppen deres. Slik kan det fortsette helt til siste dag er kommet.

 

De fleste tror ikke det er så mange som bor på gata lenger. Men der tar de grundig feil. Mange av uteliggerne gjemmer seg av skam eller for å søke ly. I Europa er det ca hele 5 millioner uteliggere til sammen.

 

Skopusser-Lars

For en tid tilbake var det et stort oppstyr rundt Lars (30), som bor på gata og er både narkoman og alkoliker. Skopusseren som både er til glede og nytte for mange, har hver morgen pusset sko og tjent penger på ærlig vis utenfor Norlandia i Karl Johan. Men dette ville tydeligvis Oslo-polititet ha slutt på og beslagla utstyret han hadde. Begrunnelsen var at han ikke hadde tillatelse til å drive næringsvirksomhet. Men bør ikke menneskelige hensyn gå foran regelverket?

Saken endte med at Lars fikk nytt utstyr fra glade givere og dispensasjon til å drive næringsvirksomhet i Oslo sentrum.

 

Det er ikke mange penger å tjene på et slikt arbeid. Etter en skopusserjobb får Lars fra 30 til 50 kroner, men det er lang tid mellom kundene. I løpet av en dag har han alt fra fem til ti kunder. Jeg synes det er helt forferdelig når politiet prøver å hindre noen fra å gjøre en jobb, i stedet for å tigge.