Å filosofere er ett forsøk på, gjennom tenkning å finne begrunnede svar på forskjellige spørsmål, om så å si alt. Natur, samfunn og menneskelige problemsetninger her i verden.

Ett filosofisk spørsmål som de fleste tenker på i ungdomstiden, er det velbrukte filosofiske spørsmålet ”hvem er jeg?”. Filosofien oppstod når mennesker begynte å se etter svar og løsninger som de ikke fant fra myter og religion.

Filosofien kan deles inn i flere områder: logikk, fysikk, naturfilosofi og etikk.

Vi regner med at den vestlige filosofien fikk sin opprinnelse i antikken, i det klassiske hellas, som i dag er området rundt Egeerhavet. Naturfilosofene var de første filosofene, hvor vi se på Thales som den virkelige første filosofen, og far til vitenskapen.

Thales fra Milet, etterlot ikke noen skrifter etter seg, så vi kan bare indirekte vite hva hans filosofiske tanker var. Thales mente at det virkelige stoffet som var i alt, var vann. Alt var bygd opp av vann. Man regner med at han studerte vannets kretsløp for å komme frem til denne teorien.

Personlig, så tror jeg ikke helt på Thales sin teori. Alt kan ikke være bygd opp av vann? Hvis det er ett stoff som er felles byggekloss for alle objekter, så vil jeg ikke tro at det er vann.

Thales – Verdens første filosof.

Sokrates er en av verdens mest kjente filosofer. Født omkring 470 f.Kr, død 399 f.Kr. Sokrates drev med noe som heter ” sokratisk ironi”. Han fikk folk til å buse ut med sine fordommer, ved å stille de rette spørsmålene. Sokrates var veldig opptatt av å stille riktige spørsmål, og at spørsmålene han stilte måtte få frem ett rett svar. Han er en mann, som vi ikke egentlig ikke har så mye igjen for i nåtiden, som vi har fra andre filosofer. Men det er litt. F.eks på den forrige jobben til min mor, så er det visst en ”ny” ting de har funnet på nå, om at det er veldig viktig å stille rette spørsmål, for å få klienten til å dele sine tanker. Dette minner veldig om det Sokrates drev med. Sokrates ble for øvrig dømt til døden, ved å tømme giftbegeret. Han ble dømt for å ha fordrevet ungdommen, og ha drevet med blasfemi. I ettertid er det blitt kjent at Sokrates kunne ha unngått henrettelsen flere ganger, på forskjellige måter. Han hadde f.eks muligheten til å slutte å filosofere, og trekke seg stille tilbake. Han kunne også ha rømmet fra henrettelsen ved hjelp av sine egne venner. Men han nektet på å gjøre dette.

Mitt inntrykk av Sokrates, er at han var en veldig vis mann. Det er fortsatt viktig å tenke på spørsmål som ”Hvorfor gjør jeg dette?” ”Hva får jeg ut av dette?”, og stille riktige spørsmål, som får deg til å tenke grundig over saken.

En annen mann i filosofiens verden er Platon. Han levde fra ca. 427 f.Kr, til ca. 347 f.Kr .

Noen meninger Platon hadde:

Han mente at man burde gå på skole til fylte 50 år, da var man ”klare”.

Han mente også at viljen burde styres av fornuften.

Platon trodde også på at mennesket hadde en udødelig sjel, og at mennesket var todelt, og har en del i sansenes forgjengelige verden og en i ideenes uforgjengelige rike.

Han er mest kjent for sine filosofiske dialoger. Han var også elev under Sokrates, og grunnleggeren av Akademiet i Athen, hvor Aristoteles gikk.

Platons viktigste filosofiske meninger er tankene hans om Ideenes verden. Han mente at det var en annen virkelighet, bak den verden vi kjenner til. I denne verdenen var det ”mønstre” som alt ble skapt etter. Men alle skapninger kunne variere i form.

En litt morsom ting med Platon er at han ofte er avbildet mens han peker oppover, jeg husker ikke grunnen til dette, men Aristoteles er ofte avbildet mens han peker nedover. Dette er fordi han mener det motsatte.

Min mening om Platon, er at han enten er en veldig, veldig smart mann, eller en veldig, veldig gal mann. Han har mange teorier som virker litt for sære for meg, som f.eks at det er en annen virkelighet enn den vi sanser osv. Men han har jo også kommet med noen bra ting da, som for eksempel når han sammenligner det å bli opplyst, med det å gå en tur i en hule. Du går inn i hulen, og er ikke opplyst før du kommer ut igjen. Da tenkte jeg først på om han mener at vi ikke blir opplyst før vi dør? Eller i hvert fall rett før vi dør? I så fall er det ikke så dumt sagt.