Det er mandag. Skolen er slutt. Jeg sitter på bussen og halvsover etter en ”litt” for brå slutt på helgen. En mobiltelefon ringer. ”Et helt vanlig fenomen”, tenker jeg og får assosiasjoner til forrige natts sms – skriving. De neste fem minuttene av bussturen bruker jeg tiden til å fundere litt over, ja over hvorfor akkurat mobiltelefonen har blitt nåtidens ”greie”…

Mobilen brukes til så mye nå for tiden. Til og med i kirken så jeg for noen uker siden på nyhetene at presten hadde begynt å bruke mobilen som hjelpemiddel til talen sin. Kinobilletter bestilles enkelt over mobiltelefon og man kan få informasjon om blant annet ferske nyheter, sport og værmelding via sms. Trenger du et lite innslag av humor til den ellers så kanskje triste hverdag, er det bare å få tilsendt en vits. Kjeder du deg mens du sitter og venter på bussen, er det gjerne greit å få tiden til å gå ved å spille et av de mange spillene som finnes på mobilene som selges nå til dags. I hovedsak er dette mulighetene en vanlig mobilbruker per i dag står ovenfor. Dette er begynnelsen på den mobile verden, hvem vet hvor den vil ende?

La oss ta titt på det historiske perspektiv som har gjort mobilen til det den er i dag:

Det startet her i Norge allerede i 1966. Televerket kunne da tilby alle sine kunder et helt nytt produkt; ”mobiltelefonen”. Disse telefonene var ikke som de små telefonene vi putter i skjortelomma i dag. Nei, den gangens mobiltelefoner var så store at de fylte et bagasjerom på en bil. Sikkert litt mindre praktisk, men et stort fenomen på den tiden.

Mobil kommer fra det latinske ordet mobilis som betyr bevegelig, flyttbart. Mobiltelefonen fungerer på den måten at den sender radiosignaler til en radiostasjon som er bundet til telefonnettet. I motsetning til andre radiostasjoner, skiller denne seg ut ved at den ikke bare sender ut signaler, den kan også ta imot signaler. NMT (Nordisk Mobiltelefon) kom i 1981. Det var et samarbeid mellom de nordiske landene om å lage et nett som skulle dekke de fleste tettbefolkede områdene i landet. Meningen med samarbeidet var at man skulle kunne bruke apparatet samme hvilke av de nordiske landene man befant seg i. Likevel slo ikke mobiltelefonen helt igjennom før i 1990 – årene. I 1990 hadde 173.000 mobiltelefon, mens tallet etter bare tre år, i 1993, hadde fordoblet seg til 350.000. Samme år kom et helt nytt mobiltelefonsystem, GSM. Flere europeiske land var sammen om dette samarbeidet. Lydkvaliteten ble bedre og GSM skilte seg også ut ved at hvert abonnement ikke var bundet til sin egen telefon, men derimot fikk man et lite kort man kunne putte inn i en hvilken som helst GSM – telefon og ringe på egen regning. Dette nettet er i dag fortsatt det ledende mobiltelefonsystemet.

I dag blir telefonene som sagt mindre og mindre og får stadig nye brukere. Ifølge tall fra MMI fra i sommer har ett av tre barn mellom 8 og 11 år mobiltelefon. I den neste aldersgruppen, ungdom opp til 16 år, har hele 8 av 10 egen mobiltelefon. De er da på samme nivå som de voksne.

Vi ser da at veksten de siste årene har blitt meget stor, spesielt blant ungdom. Hva er årsaken?

Det er nok flere grunner for at veksten blir stor hos ungdom. Når det først har blitt ”hipt” med en ting, kan man som ungdom nesten ikke være foruten. Man vil ikke risikere å falle ut av vennegjengen. ”Den viktigste grunnen til å ha mobil er at de skal være lette å få tak i, og kunne snakke med venner,” uttalte to ungdommer til BT i et intervju. Noe som helt klart også spiller en stor rolle, er det som for få år siden kom ut på markedet; muligheten til å sende SMS (Short Message Service). Da SMS kom trodde mange kritikere at dette ville bli en stor flopp fra teleselskapene, men i dag går nok SMS over alle forventninger. Vitser, nyheter, vær og sport, ringelyder, logoer, meldinger som kommer rullene på skjermen i tv-programmer, bibelvers og sitater er bare noen av SMS-tjenestene per i dag.

Ungdom er den største brukergruppen av SMS. På grunna av en begrenset plass i disse tekstmeldingene, har ungdom funnet en løsning; de har utviklet et meget kreativt språk bestående av forkortelser, engelske uttrykk og dialektuttrykk.

De positive sidene ved dette er for det første at ungdom blir mer vant til å skrive enn generasjonene før dem. ”I tillegg kan SMS også være med på å blant annet øke interessen for fremmede språk i skolen”, mener førsteamanuensis Berit Skog ved NTNUs institutt for sosiologi i Trondheim. Hun mener skolen burde satse mer på å bruke tekstmeldingene i undervisningen generelt.

Å sende en tekstmelding er billigere enn å ringe, og mange velger derfor å skrive til hverandre i stedet for å ringe når de skal gi en beskjed.

Dette var positive sider ved SMS, men det fins mye negativt å ta tak i også: ”SMS – språket” kan som en følge av at ungdom bruker det mye, bidra til å svekke eller verre ”ødelegge” mye av norsk bokmål. Fra egen erfaring snakker jeg om ungdommer som begynner å bruke ”SMS-språket” i stilene sine. Ungdom blir sant nok mer vant til å skrive enn generasjonene før dem, men norsklærerne er nok på den andre siden ikke særlig glade over denne utviklingen …

”Jeg bruker opp et kontantkort på 150,- på en uke. Det meste går til SMS,” uttalte en 15 – åring til BT. Vi ser da at selv om det er billigere å sende én tekstmelding enn å ringe, lurer mange ungdommer seg selv når de bruker SMS som et kommunikasjonsmiddel. De får en tekstmelding, svarer tilbake og starter en samtale. Tekstmeldingene blir da ofte mange og fungerer som en ”skriftlig samtale”. Et bevis på dette er at det i fjor ble det sendt hele 1,9 milliarder tekstmeldinger i Norge, skal vi tro assisterende informasjonssjef i Telenor Mobil, Esben Tuman Johnsen rett. Over 90 % av ungdom mellom 13 og 20 har egen mobiltelefon, og de står for brorparten av SMS – meldingene. Forsker Richard Ling, som har studert ungdomskulturen rundt mobilen, anslår at det kan dreie seg om så mye som 70 % av meldingene. Dette betyr igjen at mange ungdommer bruker opp mye av pengene sine på mobil, noe som ikke er spesielt positivt. Det er vanskelig å si hvor mye ungdommer generelt bruker per måned, men jeg vil anta at hver ungdom bruker mellom 200,- og 300,- per måned i gjennomsnitt.

Vi kan konkludere med at denne nyskapende teknologien både på godt og vondt har påvirket samfunnet mye det siste tiåret.

Nok om SMS. Nå over til et annet tema de færreste tenker på eller ikke vet når de bruker mobiltelefonen, stråling. Det har blitt forsket en del på hvorvidt stråling fra mobiltelefon kan føre til hjerneskader og kreft. Ingenting er sikkert bevist ennå, men det vi vet sikkert er at barns hjerne blir påvirket av mobilen på kort sikt. Eksperimentet ble utført av den tyske forskeren Michael Klieeisen. Et barns hjerne blir påvirket etter bare to minutters mobilsamtale. Virkningen, som antas å skyldes stråling både fra antennen og fra selve telefonen, varer i en time. Denne testen ble utført på en 11 år gammel jente og en 13 år gammel gutt. Om denne undersøkelsen betyr at mobiltelefonen har skadelige effekter på lang sikt vet vi ikke, men Klieeisens råd er klart: ”Ikke la barna bruke mobiltelefon. Det er ikke bare den elektriske aktiviteten som påvirkes, men også biokjemiske prosesser. Vi vet ikke om det er farlig, men vi vet at barns hjerner, som ikke er ferdig utviklet, er mye mer sensitive enn de voksnes hjerner,” sier han. 

Nokia, verdens største produsent av mobiltelefoner sier at de ikke vil gå ut med direkte advarsler, men vil utgi informasjon om strålingen fra sine produkter. Dette gjelder alle mobiltelefoner som er lansert etter oktober i fjor.

Vi vil i fremtiden få bekreftet om stråling virkelig er farlig eller ikke via stadig forskning. Det vil bli spennende å følge utviklingen.

Mobiltelefoner blir solgt i mange forskjellige varianter og prisklasser, de enkelte telefonene er utviklet etter brukernes behov. Mens Ericsson i stor grad solgte dyre telefoner til de voksne, ”erobret Nokia ungdommen i 2001. Det tjente de godt på da de i fjor solgte hele 140 millioner telefoner! Nokia er med årene dermed blitt Finlands største bedrift og har bidratt til å holde Finlands økonomi på fote. Om de vil fortsette suksessen får tiden vise…

I hvor stor grad vil mobiltelefonen spille en rolle i framtiden? Vanskelig å si om mobilen bare vil komme til å utvikle seg og få flere og flere funksjoner, eller om det kommer nye produkter inn på markedet. Allerede i dag ser vi telefoner med stadig mer avanserte tilleggsfunksjoner: Mobiltelefon som armbåndsur, mp3-spiller på mobilen, radio, wap (forminsket utgave av Internett) samt lomme-pc med fargeskjerm er noen av de nyeste finessene innen mobilverdenen. Stadig flere kommer. Noen suksess, andre fiasko. Teknologien vil utvikle telefonen til det… ja, hvem vet?

Zzzzz..zzzzz.. bip, bip.. bip, bip… ”Å, nei!” utbryter jeg. Tilbake i bussen sitter én passasjer igjen på endestoppet. ”Godvik? Det var ikke akkurat her jeg hadde tenkt meg,” mumler jeg trøtt og småirritert til meg selv mens jeg leser meldingen som vekket meg: ”stiln t frdag e utsatt.. no.lærern e bare dn qlst læreren på skoln!” Andreas. ”Han har helt rett i det siste der, for norsklæreren er virkelig den kuleste læreren på skolen,” tenker jeg og får assosiasjoner til neste stil jeg vil skrive: ”Den ultimate norsklærer”. Er ”Bonanza” et bedre alternativ å se på enn ”sult” av Hamsun? Er det på tide å engasjere elevene i å få vekk nynorskfaget ved å være ærlig og si at nynorsk er ”dritkjedelig”? ”Hm, og få dem til å innføre sms-språket i skolen,” legger jeg til. Norsklæreren tar saken i egne hender. ”Da har jeg hvert fall disposisjonen klar”, ler jeg mens jeg tar fatt på den 5 km lange gåturen hjem.