Forbud mot ansiktsdekkende plagg

Bruk av heldekkende ansiktsplagg både på skole, jobb og i offentligheten er i dag et veldig aktuelt tema i Norge. Heldekkende ansiktsplagg kan i denne sammenhengen forbindes med de religiøse plaggene niqab eller burka, som mange muslimer i dag bærer. Niqab er et hodeplagg, der hele ansiktet med unntak av øynene er dekket, mens burka er et plagg, der det kun er et heklet forheng foran øynene til å se gjennom (Vogt, 2017).

Diskusjonen går på om dette skal bli forbudt å bære. Er det et brudd på friheten at kvinner blir tvunget der hjemme til å bære disse plaggene, men også om det er et brudd på friheten å gjøre det forbudt? 

Først og fremst kan plaggene sende et signal om kvinneundertrykkelse. Poenget med disse plaggene er at menn og kvinner skal skilles fra hverandre. Særlig gifte kvinner skal helst ikke motta oppmerksomhet fra andre menn. Det er også for at menn skal gå etter kvinnene på grunn av deres personlighet og verdi, og ikke utseende. Mange nordmenn oppfatter det å bære slike plagg som kvinneundertrykkelse. Hvorfor er kvinner tvunget til å ha det på seg, når ikke menn er? 

Det står faktisk ingen steder i Koranen at kvinner skal bære hverken niqab, burka, eller det mer vanlige ikke-ansiktsdekkende plagget hijab. Grunnen til at noen velger å bære det, må derfor enten være frivillig, av respekt for deres mødre, for å utrykke kjærlighet for sin religion eller av tvang fra foreldre, kjærester, brødre eller andre i familien. 

Et forbud mot ansiktsdekkende plagg, vil kanskje være en lettelse for kvinner som opplever dette som tvang. De har da en unnskyldning for å slippe å bli tvunget til å ha det på seg.  

Det kan også diskuteres om dette virkelig er tvang. Det er klart at det er mange kvinner som helt selv velger hva de vil kle seg med, men her er det også tale om de kvinner som det blir oppfattet går med det under tvang. Tvang er relativt, for er det også tvang når nordmenn blir døpt, konfirmert eller forventes å gå med merkeklær, mye eller lite klær? Kanskje det egentlig mer er snakk om normer i den muslimske kulturen, og hva som er vanlig å gå med, fremfor direkte tvang.

Hvis det faktisk er snakk om kvinneundertrykkelse, er dette da et tiltak som vil hjelpe uansett? La oss si at en kvinne som går med burka ville blitt banket opp av faren sin hvis hun ikke gikk med den, fordi faren mener at hun selger seg selv og at menn kun vil gå etter henne på grunn av utseende hvis hun går uten.

Hvis dette ble et forbud, vil det da endre farens syn på hennes verdier? Han vil kanskje stadigvekk ha de samme meningene, men mislike den norske stat for å utsette hans datter for noe slik. Han vil jo tross alt bare det beste for henne. Da kan det være bedre med andre løsninger, som å undervise faren i de Norske verdiene, og hva likestilling og kvinneundertrykkelse betyr.

Det kan sende ut et signal om at personen ikke vil integreres. Når man kommer til et nytt land er det viktig og vanlig å tilpasse seg landets normer og verdier. Det å gå med niqab eller burka er jo et veldig øyenfallende plagg, som mange raskt assosierer med muslimer og innvandrere, og ikke med en som ”tilhører” det norske samfunnet. 

Det sender også ut et signal om religiøs og kanskje politisk uttrykkelse, som noen kan være imot. Men religiøs og politisk uttrykkelse har aldri før vært forbudt i det norske samfunn, så hvis dette er problemet, burde vel påkledning som korssmykker og t-skjorter med Jesus være forbudt også?

For mange er det viktig å bevare den norske kulturen, og mener at den trues av både innvandrere og folk som kler seg annerledes. Det er viktig å ha en identitet som nordmann, og at disse verdiene er tydelige. 

Dette har igjen noe å gjøre med at plaggene kan sende et signal om at denne personen ikke tilhører norsk kultur. Men norsk kultur endrer seg hele tiden, og akkurat nå endres den ved at Norge blir mer og mer mangfoldig. 

Det kan skje at disse type plaggene etterhvert blir mer og mer vanlige, og dermed normalisert. Hvem vet, kanskje vil burkaer og niqaber etterhvert bli en del av norsk kultur?

Dessuten er det også viktig for innvandrerne å bevare sin kultur.  Integrering kan forstås som statens bidrag til å hjelpe innvandrere til å bli funksjonsdyktige i samfunnet, men uten at de mister sin egen kulturelle eller etniske identitet (Brochmann, 2017).

Så integrering må ikke forveksles med assimilering, som er at de skal tilpasses den norske kultur inntil man ikke kan merke forskjell. Integreringen skal sørge for at innvandrerne fortsatt har verdier fra sin egen kultur. 

På den annen side kan det å bevare sin kultur gjøres på mange måter, og ikke nødvendigvis kun å gå med tildekkende plagg. 

Det har noe å gjøre med hvor grensen går for hvorvidt man skal integreres og beholde sin egen kultur. Mange mener nok at det viktigste er at nordmenn får det slik de vil ha det, siden dette foregår i Norge. 

Noen kan føle seg utrygge når de ser, møter og snakker med personer som tildekker ansiktet sitt. Dette har også noe å gjøre med hvilket signal det sender. Når man snakker med en person man ikke kan se ansiktet på, er det for eksempel vanskelig å tolke mimikk og kroppsspråk. Det kan skape misforståelser, og gjøre begge parter utrygge. 

På den annen side, kan det være like vanskelig å tolke mimikken til personer med skjegg, solbriller, buff eller skjerf, skal dette da også gjøres forbudt å ha på seg? Det hadde i så fall vært dobbeltmoralsk å utelukke disse, men kun forby religiøse ansiktsdekkende plagg.

Kommunikasjonen kan altså begrenses når man snakker med folk hvis ansikt er tildekket. Det kan være et problem både i hverdagen, men særlig på skole og jobb. Det at disse kvinnene ikke får kommunisert ordentlig med andre, kan gjøre at det blir vanskeligere for dem å bli integrert, i verste fall at de ikke får bra nok undervisning eller ikke kan få seg jobb. 

Når man ser tildekkede personer på gaten, kan det også skape utrygghet, både det at man ikke ser ansiktet, men også det at noen kan assosiere det med terrorisme. Dette bygger nok mye på fordommer man har om islam, men det kan fortsatt skape utrygghet. Om det problemet kan løses ved at kvinner skal slutte å bære disse plaggene, eller om nordmenn skal undervises mer om islam, kan dog diskuteres. 

Det å gjøre det forbudt, kan også sende et signal om at ”disse plaggene er truende, men nå er de borte, bare rolig”. Det kan sende et signal om at islam er en truende religion, og at heldigvis er dette noe vi nå har bekjempet. Det burde ikke være slik at islam forbindes med terrorisme, slik som mange gjør. Det er rene fordommer, og skaper også utrygghet i samfunnet. 

Men på den annen side, når man møter personer som bærer slike ansiktsdekkende plagg, på grunn av at det skaper utrygghet, gjøre at man rett og slett unngår å komme i kontakt med dem eller snakke med dem. Da kan det at kvinner slutter å bruke det, kanskje gjøre at flere muslimer og ikke-muslimer ”tør” å sosialisere, og det kan åpne øynene for mange, slik at deres fordommer forsvinner. 

Sist, men ikke minst, kan et slikt forbud ses på som et brudd på menneskerettighetene. Å innføre et direkte forbud mot et plagg strider imot religionsfriheten, den politiske friheten og ikke minst ytringsfriheten. 

”Din religiøse frihet slutter der den krenker min” (Walstad, 2010). Spørsmålet er da bare om det å gå med niqab eller burka virkelig krenker nordmenn, eller om det rett og slett kommer av frykt og fordommer. Jeg tror at mange av disse gode forklaringene på hvorfor det bør være forbudt med religiøse tildekkende plagg, i virkeligheten er en slags ”unnskyldninger” (selv om argumentene er holdbare nok), og at den egentlige forklaringen på hvorfor man mener det bør være forbudt, er fordi man kanskje har en frykt for det som er annerledes, og særlig fordi man hører så mye om islam og terrorisme i nyhetene. Ikke bevisst, men det ligger et eller annet sted i bakhodet.

Mange føler deg utrygge dersom de skulle pratet med en de ikke kan se ansiktet på, og jeg tror det er grunnet egne fordommer, manglende omgangskrets og manglende kjennskap til den muslimske kulturen.  

Jeg tror at et slikt forbud vil sende verre signaler en selve det å gå med burka og niqab gjør, og jeg tror det er viktigere å lære nordmenn mer om islam og kulturen.

Samtidig tror jeg det er viktig å lære muslimene om våre syn på likestilling, og forhåpentligvis påvirke dem nok til at de selv tar et valg, enten det valget er å fortsette med å ha det på eller ikke. 

Norge i gamle dager hadde mange likheter til dagens islam, som mye politisk styring basert på religion, kvinneundertrykkelse og radikalisering, og jeg tror det er viktig at muslimene skal ha fremgang i eget tempo. Og mye av det ligger i å få lov til å ta egne valg basert på kunnskap og verdier, som de etterhvert lærer ved å bo i et norsk samfunn. 

Kildeliste
Ertesvåg, F. (2017) Regjeringen: Forbud mot nikab i alle skoler og høyskoler. Hentet fra https://www.vg.no/nyheter/innenriks/integrering-og-innvandring/regjeringen-forbud-mot-nikab-i-alle-skoler-og-hoeyskoler/a/24070552/ 

VG (2017) Nei til forbud mot hijab i Oslo-skolen. Hentet fra https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/XVgdo/nei-til-forbud-mot-hijab-i-oslo-skolen  

Meland, A. (2009) Drøft for og imot: hijab. Hentet fra https://astridmeland.wordpress.com/2009/02/12/drøft-for-og-imot-hijab/   

Walstad, K. (2010) Forbud mot hijab er en krenkelse. Hentet fra https://forskning.no/meninger/kronikk/2010/12/forbud-mot-hijab-er-en-krenkelse 

Fremskrittspartiet. (2017) Forbud mot hijab i skolen. Hentet fra https://www.frp.no/resolusjoner-lm17/2017/05/forbud-mot-hijab-i-skolen 

Al-musawi, F. (2015) Jeg valgte selv å bruke hijab da jeg var åtte år. Dette er min identitet. Hentet fra https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/rW0R/Jeg-valgte-selv-a-bruke-hijab-da-jeg-var-atte-ar-Dette-er-min-identitet 

Brochmann, G. (2017) Integrering. I Store Norske Leksikon.  Hentet fra https://snl.no/integrering 

Vogt, K. (2017) Hijab. I Store Norske Leksikon. Hentet fra https://snl.no/hijab