I løpet av 2005 ble 223 mennesker drept og 11.740 skadd på norske veier. I løpet av 2006 sine syv første måneder har 122 personer mistet livet i trafikken. Dette er fire flere enn i tilsvarende periode i 2005. Statistikken er dyster; fortsetter utviklingen i samme retning kan vi anslå at hele 100 nålevende personer ikke skal kunne ta del i årets nyttårsfeiring.

Hva skyldes så disse triste tallene? Trygg Trafikks direktør Kari Sandberg er ikke i tvil; nordmenn kjører mer og mer risikofylt i trafikken. Paradoksalt nok har aldri bøtene for å bryte vegtrafikkreglene vært høyere. Derfor supplerer nå myndighetene kampen mot trafikkuhell med diverse holdningskampanjer. De siste årene har de spesielt fokusert på bruken av bilbelter. På norske veier kan vi gjennom våre bilvinduer se forholdsvis uskyldige bilder, der budskapet ikke desto mindre er klart; bilbelte redder liv.

Norge er ikke det eneste landet i Europa som gjennomgår denne typen påvirkingskampanjer. I et internasjonalt perspektiv er Statens Vegvesens holdningskampanjer særdeles snille. I Storbritannia har myndighetene denne sommeren kjørt en holdningskampanje på alle de største riksdekkende TV-kanalene. I beste sendetid, imellom reklamer for vaskemidler og sjampoer, har britene kunne se en type sjokkerende og tankevekkende reklamefilmer, som jeg tror vi sannsynligvis aldri ville kunne komme til å se på norsk TV. Filmene er så fryktelige, at selv jeg som erfaren actionfilmtitter, ble sittende i mine egne tanker i lang tid for å fordøye hva jeg nettopp hadde sett. Uten å gå i detalj om hva reklamefilmen viser, handler det om en ung mann som sjekker opp ei jente på en pub, hvor han derpå spør, med ølglasset i den ene hånda og nøklene i den andre, om de skal kjøre hjem til han. Så får vi se hvor fryktelig galt det går da de krasjer, og vi ser en meget følelsesladd scene hvor han er nødt å skjæres ut av bilen, mens jenta som sitter ved siden av blir erklært død av en av ambulansesjåførene. Filmen er en virkelig tankevekker, og selv tror jeg at den virker i sin hensikt, nemlig å skremme folk fra å fyllekjøre.

Det Statens Vegvesen gjør med sin annonse, hvor vi møter Kenneth som har krasjet i 50 km/t uten bilbelte, er å gi den en personlig vri, med faktisk å oppgi nummeret til denne uheldige Kenneth, slik at ”de som fortsatt tror de kan holde seg fast rattet ved kollisjon i lav fart” kan få høre Kenneths personlige erfaring. Ved å oppgi hans telefonnummer får de annonsen til å virke mye mer virkelighetsnær og alvorlig, enn hva den ville fremstått med en helt anonym trafikkskadet person.

Virkemidlene i disse to holdningskampanjene er mye av det samme, de spiller på det stygge og skremmende, forskjellen er bare hvor langt hver av dem går.

Det er nok først og fremst til ungdommer Statens Vegvesen ønsker å henvende seg til med denne annonsen, forståelig nok når det er et faktum at det hovedsakelig er unge gutter som forårsaker trafikkulykker. Grunnen til at jeg antar at annonsen er rettet spesielt mot unge er at den spiller på utseendet. Det er allment kjent at utseende er noe unge er opptatt av, og ved å bruke en ung person, som er alvorlig skadet, men likevel så i ”orden” at man kan kjenne seg igjen i ansiktstrekkene hans, gjør denne annonsen til en tankevekker for de fleste.

Annonsen har også spilt symbolsk på menneskers relasjon til hverandre og bruken av bilbelte. Gjennom bildet av ei dame som holder rundt brystet til sin kjæreste, som i dag er skiltet opp på mange norske riksveier, får de tydelig frem, må en mild og skånsom måte, at å bruke bilbelte ikke bare redder ditt eget liv, men en trafikkulykke vil også kunne påvirke dine nære og kjæreste.

Denne annonsen har tydeligvis falt i interesse hos flere land, og nylig meldte ANB om at Russland ønsker å bruke de samme skiltene som vi i Norge nå allerede har stiftet et godt bekjentskap til.

Ethvert liv tapt i trafikken, er et liv for mye, og fører til mange familiære tragedier rundt omkring i vårt vidstrakte land. Derfor burde noe sånt som å ta på seg bilbelte være like grunnleggende som å vri om nøkkelen før en biltur. Det synes jeg Statens Vegvesen har indirekte fått frem, og jeg tror de har klart å forbedre holdningene til nordmenn rundt bilbeltebruk de siste årene. Nedslående fakta fra Trygg Trafikk viser bare at nettopp denne typen kampanjer er og har vært ytterst nødvendig; halvparten av trafikkofrene som blir drept i bil bruker ikke bilbelte, noe som tilsvarer at 1300 liv ville vært berget hvis alle hadde brukt bilbelte fra påbudet ble innført i 1975.

Personlig mener jeg det er flott, og et skritt i riktig retning, at Statens Vegvesen bruker penger på preventive kampanjer, men jeg tror også at de må kunne tillate seg å være enda tøffere i sine reklamer. Derfor mener jeg de burde kaste et blikk til for eksempel Storbritannia, og se om de ikke kan hente inspirasjon fra deres holdningskampanjer. For min del gikk i hvert fall de britiske reklamefilmene mye sterkere inn på meg, enn hva Statens Vegvesen sine ”Husk bilbelte”- kampanjer gjør.

Statens Vegvesen er ikke de eneste som har kjørt preventive holdningskampanjer de siste årene. Også Sosial- og helsedirektoratet (SHD) har hatt en kampanje rettet mot foreldre til ungdom. Kampanjen, som først og fremst har vært en interaktiv kampanje, har gått ved navnet Settegrenser.no, og har hatt som mål å gi råd og svar til foreldre rundt temaet ungdom og alkohol.

Så kan man spørre seg hvorfor Sosial- og helsedirektoratet henvender seg til foreldre, og ikke ungdom direkte. I følge dem selv har ”holdningskampanjer rettet direkte mot ungdommer en begrenset effekt”, slik at man heller kan fremme gode holdninger hos foreldre som igjen vil kunne begrense alkoholkonsumet til ungdommer. Som det kommer fram i annonsen tilbyr de råd til foreldre, som de mener kan ha problemer med å vite hvordan man som tenåringsforelder skal oppføre seg når ungdommen kommer full hjem.

Fagfolk mener vi er igjennom en kulturell progressfase, hvor nordmenns drikkevaner og holdninger til alkohol er i forandring. Unge drikker i dag det dobbelte av hva man gjorde for 10 år siden. Også debutalderen er blitt vesentlig lavere, hvor den i dag ligger på ca 14,5 år, ifølge Settegrenser.no. En av fire åttendeklassinger har vært beruset. I tiendeklasse har 60 prosent vært beruset, mens hele 90 prosent har vært beruset når de går ut fra videregående.

Farlig utvikling roper de samme fagfolkene, melder nettstedet Mozon.no

I følge engelske forskere benytter dagens ungdom helgefyll til å stresse seg ned i en ellers så travel hverdag. Mange føler nok at de som takk for slitet kan tillate seg å ta den helt ut når helga endelig er der.. VG Nett skriver at nå drikker norsk ungdom rundt fem liter ren alkohol i året, noe som tilsvarer 6 øl i uka. Ikke bare Politiet bekymrer seg over dette, men også flere og flere tenåringsforeldre.

På nettstedet til kampanjen selv, www.settegrenser.no er rådet ”å tørre å sette grenser”, noe av det som går igjen veldig ofte. På mange måter kan dette være et veldig fornuftig tips til bekymrede foreldre. Men jeg tror det er lettere sagt enn gjort.

Når man er ung, har man behov for å bryte grenser, å løsrive seg, å bli selvstendig og kunne føle at man kan ta sine egne valg og beslutninger. Mange unge trenger nok også klare grenser å forholde seg til, men jeg tror at ikke desto færre unge bryter disse ”mamma og pappa”-reglene. Å fortelle din 16-år gamle datter at du overhodet ikke aksepterer at hun drikker, og at hun får vente til hun blir myndig tror jeg kan være kilden til et desto større problem. Å få trødd slike regler nedover hodet på seg tror jeg kan utløse et enda større behov fra tenåringens side til å løsrive seg fra sine foreldre. Derimot synes jeg Sosial- og helsedirektoratets oppfordring til foreldre om å starte en dialog med sine tenåringsbarn er langt mer fornuftig. Å kunne snakke med ungdommen vil kunne skape forståelse for begge parter, og personlig tror jeg dette er langt mer effektivt enn å påberope seg selv som husets sjef og bestemme ”at slik skal det være”.

Annonsen til SHD, med en tegning av en åpenlyst overrasket far som møter sin noe berusede datter, er nok en situasjon mange foreldre vil kjenne seg igjen i. Forskjellen her er at faren faktisk har sendt med dattera en flaske vin, sikkert i god tro. Forskning viser likevel at unge som får drikke hjemme, drikker mer ute med venner enn andre. Baktankene til foreldrene er nok gode, det å ”lære den unge til å drikke under kontrollerte omgivelser” er en typisk uttalelse fra foreldre som lar unge drikke hjemme. Ønsket om å lære den unge kulturelle drikkevaner slår likevel ofte feil, i følge erfaringer. Det kan faktisk gi en helt omvendt effekt; unge tenker det er greit og akseptert å drikke alkohol selv om man ikke er myndig.

Jeg tror annonsen til SHD har en effekt, da den kanskje bevisstgjør tenåringsforeldre at de burde ta ansvar ovenfor deres unges alkoholkonsum. Hadde ikke effekten vært der, hadde nok heller ikke SHD fortsatt med denne typen kampanjer.

Det er godt at vi har et direktorat som bryr seg så mye om barn- og unges helse og utvikling som vårt eget Sosial- og helsedirektorat. Selv mener jeg at ungdom over den kriminelle lavalder burde få lov til å kjøpe drikke med lav alkoholprosent, da det er et faktum at unge drikker alkohol, selv om regelverket tilsier at de ikke får lov til å kjøpe denne formen for rusmiddel. Denne regelen har så liten effekt, at jeg mener lavalderen for å få kjøpe drikke burde bli senket til 16 år, som i vårt naboland Danmark. Resultatet her i Norge er at mange unge tyr til hjembrent, som er illegalt, ofte langt sterkere enn det de får tak i på Vinmonopolet og til tider særdeles skadelig. Et annet poeng er at norske butikker og bryggerier taper penger, mens hjemmebrentbryggere tjener store penger.

Hvordan å få unge til å drikke mindre er en omfattende problemstilling, som jeg ikke skal drøfte her. Men jeg tror at SHD har gjort et godt valg når de henvender seg til foreldre, og ikke barna selv. Barn har nok med å lytte mer på sin egen familie, enn hva de gjør ovenfor myndighetene.

Nok en gang vil jeg poengtere hvor heldig vi burde føle oss, som lever i et så godt velferdssamfunn, der noen av de største utfordringene våre direktorater står ovenfor er å forbedre bilbeltebruken og holde ungdom unna alkohol. Man skal være glad man bor i Norge.

Kilder:

http://pub.tv2.no/nettavisen/bil/article713755.ece

http://www.tryggtrafikk.no/Norsk/Trafikksikkerhet/Sikre_biler/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=2339

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=115405

http://www.mozon.no/andre_saker/andre_saker/optimistiske_foreldre

http://www.mozon.no/andre_saker/andre_saker/stresser_ned_med_helgefylla

www.settegrenser.no

http://www.glomdalen.no/utenriks/article2294191.ece