Ungdom, blir de latere, eller får de bare større forventninger?

”Jeg møter forventninger over alt”. Dette er et utsagn vi møter oftere og oftere blant ungdom. Ungdom møter forventninger på de fleste områder de befinner seg, og med forventninger følger press. Områdene ungdom møter forventninger på kan være på fritiden, blant venner, blant familie, på skolen og i forhold til framtiden. Dette kan få alvorlige konsekvenser.

 

Bakgrunn

Men forventningspresset er også avhengig av kulturer. Det kan være forskjellig press fra ungdomsgjeng til ungdomsgjeng. Det kan være lokale forskjeller. I Asker kan det være forskjeller fra sted til sted avhengig av forskjellig sosiale sjikt.

 

Det kan være regionale forskjeller. I sentrale strøk som Oslo hvor det er tradisjon for høy utdanning vil det være større forventinger enn det vil være på steder i Norge med tradisjonelt lavere utdanning.

 

Videre kan det være forskjellige forventninger knyttet til etnisk bakgrunn. Blant mennesker med nomadisk bakgrunn som somalier og eskimoer er det ikke tradisjon for utdannelse på samme måte som det er blant indere.

 

I fritiden

Til fritiden er også knyttet til forventninger. Det er særlig i fritidsaktiviteter som er forbundet med konkurranse det er forventningspress, og som i idrett. Idrettsforbundet på nasjonalt nivå er oppmerksom på dette, men når ikke alltid fram til ivrige og amasiøse lokale ledere eller foreldre. Organisasjoner som tradisjonelt er forbundet med lite konkurranse merker vi til en viss grad et press nå for tiden.

 

Med venner

Strukturen blant vennegjenger er antagelig annerledes i dag enn det var for noen 10 år tilbake. I dag kan det være forbundet med status å ha mange venner. Og omvendt, å ha få venner gir lite status. Det er kvantiteten, ikke kvaliteten som teller utad i stor grad.

 

Det kan også ha effekt på skolearbeidet. Hvis alle i venneflokken er lite skoleflinke kan de ikke ”dra” hverandre i skolearbeidet. I mange tilfeller er ikke lærere oppmerksomme nok på det. De lar elevene selv bestemme grupper. Dermed skapes det enda større forskjeller.

 

I familien

Forventningspress oppstår i varierende grad i familier. Slik som Bjørn Heine hevder: ”Kvinner mellom 25-35 år som har vokst opp i hjem hvor foreldrene har statusyrker, høy inntekt eller høy utdanning, har høyere selvmordsrisiko enn kvinner fra hjem der foreldrene har lav inntekt og grunnskoleutdanning.” I familier med høyere utdanning kan det lett oppstå uttalte forventninger om høyere utdannelse. Dette kan medføre at ungdom uten lyst eller evner blir tvunget inn på et utdannelsesløp de ellers ville ha valgt.

 

På skolen

Skolehverdagen kan bidra til å skape forventningspress. Det hender lærere ikke er oppmerksomme på at elevene har andre arenaer også hvor de skal oppfylle forventninger. Konkurranse blant skoler om å ha de beste resultatene kan bli forplantet til elevene. De får mye lekser og klarer ikke å gjøre det så bra som de ønsker. Det gir heller ikke tid til refleksjon, kun produksjon.

 

Forventinger er knyttet til framtiden. Pessimistiske spådommer om et hardere samfunn med mer konkurranse er med på å lage en negativ spiral. Man forventer et hardere samfunn, og dermed skapes et press om å prestere mer.

 

Konsekvensene

Hvis forventningspresset fortsetter å øke i den farten den går nå, fryktes det at flere og flere går med i dragsuget. Personers forventninger ikke blir mindre hvis ikke vi tenker over at ungdommer flest er under press fra flere hold. Ungdomstiden er en tid for refleksjon og vekst. Gi ungdom litt ro til tanker og refleksjoner. Denne tiden legger grunnlaget for hvordan ungdom blir som voksen.

 

 

Kilder

http://www.fanaposten.no/nyhet.cfm?nyhetid=49

http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/09/28/478083.html