Introduksjon

Fri vilje er evnen til å ta velge, evnen til å ta avgjørelser. Et menneske med fri vilje vil ta hundrevis av valg hver dag; om han står opp eller ikke, hva han har til frokost, hva han leser i avisen, hva han ser på TV om kvelden. Å tro på fri vilje er å tro at uansett hva du gjør, kunne du ha gjort noe annet, uansett i hvor liten grad alternativet ville ha skilt seg ut fra det du endte opp med å gjøre. Du bestemmer selv hva du vil gjøre, og står til ansvar for dine handlinger.

 

De aller fleste vil vel si at de har en fri vilje, men betyr det at vi virkelig har det? Når du går dypt inn i de vitenskapelige, metafysiske og teologiske aspektene av dette fenomenet, begynner det nemlig å spøke for den frie viljen.

 

Spørsmålet blir vel; er fri vilje noe mer enn en velkonstruert illusjon?

 

Fri vilje og determinisme

Determinisme er troen på at alt som skjer er avhengig av det som har skjedd før. Ex nihilo nihil fit, ingenting kommer fra ingenting. Regnet falt fordi skyene steg til en høyde der atmosfæren ikke var tett nok til å holde på vanndampen, skyene kom fordi solen fordampet vann, solen fordampet vann fordi den utsonderer varme på grunn av kjemiske reaksjoner i dens indre osv osv. Gjennom ekstremt komplekse sammenhenger kan enhver handling knyttes til en annen. Det er herfra den berømte Sommerfugleffekten har sitt utspring, nemlig at en sommerfugl som slår vingene sine i Tokyo kan skape orkaner i California.

 

Den franske matematikeren Laplace foreslo en situasjon der en demon som visste alt om nåtiden og fortiden kunne forutse fremtiden. For å si det på en annen måte: tenk deg en computer som har kjennskap til den nøyaktige posisjonen, retningen og farten på ethvert partikkel i universet, og bruker denne informasjonen til å regne ut hele universets fremtid ned til den minste detalj.

 

Denne situasjonen er slett ikke utenkelig, gitt at Determinisme eksisterer, og en slik virkelighet vil selvfølgelig bety døden for den frie vilje. Om dine handlinger kunne ha blitt forutsett fra universets begynnelse, vil du åpenbart ikke ha hatt noe valg i noe du har gjort eller noe du kommer til å gjøre. Alle dine valg kommer som et resultat av andre ting, hendelser som har påvirket deg, været, til og med fargene rundt deg når valget skal tas. Alle disse faktorene er forutsigbare, deg selv inkludert.

 

Fri vilje og indeterminisme

Determinisme var lenge den mest aksepterte retningen innenfor vitenskapen, men ikke alle var enig med den. For logisk sett kan ikke er Deterministisk system ha eksistert for alltid. En eller annen gang må det ha vært en aksjon uten opprinnelse. Noe må ha kommet fra ingenting.

 

Tanken om at ikke alt kunne forutsees, og at fri vilje derfor eksisterte, ble kalt Indeterminismen.

 

Denne retningen fikk vel sin største seier når kvantefysikken ble allmenn akseptert. Ifølge kvantefysikken er partikler på atomnivå ikke deterministiske, de er probabilistiske. Et partikkel eksisterer altså ikke på et gitt punkt, det kan eksistere på en rekke punkter, og det et umulig å forutse nøyaktig hvor det vil eksistere før det er der. Du legger ikke merke til dette i hverdagen, heller ikke i de fleste utregninger og prediksjoner, men det betyr at det finnes elementer i universet som ikke kan forutsees. Altså, hvis kvantefysikken er sann, noe de fleste forskere mener, er ikke Determinismen tilstrekkelig for å beskrive universet.

 

Fri vilje og vitenskap

Men dette betyr ikke nødvendigvis at det finnes fri vilje. Alt det gjør er å skifte ”valgprosessen” fra å være en reaksjon på forutsigbare hendelser til uforutsigbare hendelser. Ethvert valg du tar vil uansett være et resultat av en uendelig rekke faktorer som påvirker deg, alt fra gener til oppvekst til mindre ting som maten du får i deg, hva du har sett i løpet av dagen, hvor mye eksos det er i luften osv. Din reaksjon på en hendelse er en utregning. Hjernen din kalkulerer faktorene, nevroner i hjernen din reagerer på en gitt måte, nerveimpulser vil bli sendt fra hjernen til kroppen, og du handler. Avhengig av livet ditt og omstendighetene rundt deg, vil du enten stjele sjokoladen i butikken eller la vær.

 

Evnen din til selv å velge er uansett hindret av din egen kropp. Stoffer i kroppen din kan påvirke din evne til å handle rasjonelt ved sterke følelser av forelskelse, depresjon, sinne, frykt og seksuell opphisselse. Et panikkslagent menneske kan ikke sies å ha fri vilje, og det er ikke sjelden at uttrykket ”sinnssyk i gjerningsøyeblikket” har blitt brukt i en rettssal. En ubalanse i de kjemiske stoffene som påvirker følelsene dine kan altså uansett lede til et tap av fri vilje, ved en såkalt sinnssykdom.

 

På mange måter er tanken om fri vilje absurd, da den innebærer at du selv setter i gang reaksjonene i hjernen din, en selvaktiverende prosess, noe som er umulig. Det ville vært som om en knapp skulle trykke på seg selv.

 

Fri vilje og religion

En mulig løsning på dette problemet er sjelen. Denne sjelen vil være en mekanisme som er skapt av faktorer uavhengige av kjente fysiske lover, og som selv har en slik uavhengighet, altså en overnaturlig eller religiøs faktor. Denne mekanismen vil gjøre det mulig for oss å virkelig ta egne beslutninger, i motsetning til tenkende vesener uten sjel (som regel dyr, og, i moderne tid, kunstig intelligens). Det er en slik sjel jødisk filosofi sier at den frie vilje kommer fra.

 

Fri vilje står sentralt i de fleste religioner, da de fleste religioner omhandler valget mellom det riktige og det gale. I den gamle fabelen om Adam og Eva blir den frie vilje symbolisert av den forbudne frukten. Menneskene fikk fri vilje slik at de ikke bare var slaver av Gud, men kunne tilbe ham av eget valg. For at en slik ordning skulle fungere, måtte Adam og Eva ha anledning til å trosse Gud, nettopp ved å spise av visdommens tre.

 

Denne skapelsesberetningen står sentralt i de tre prominerende monoteistiske verdensreligionene. Av disse tre er det nok Kristendommen som putter valgtemaet til sitt mest ekstreme: tro på frelseren og opplev evig lykke, eller la vær og opplev evig smerte.

 

Men disse religionene motsier seg selv, i det at tanken om den frie vilje er uforenelig med tanken om den allmektige, allvitende gud. Om Gud har skapt alt, og Gud vet alt, hvordan kan Han da dømme deg for en handling Han ikke bare visste om siden Han skapte universet, men selv står ansvarlig for?

 

Dette blir diskutert i Toraen. Hvis Gud vet at en man vil være god, vil det være umulig for den mannen å være noe annet enn god, men hvis Gud vet han vil være god men samtidig har muligheten til å være syndig, vet ikke Gud alt.

 

Konklusjonen er at de to konseptene likevel er forenelige, men siden Gud er utenfor tid og utenfor menneskets forståelse vil vi ikke finne et svar på paradokset. Altså vil fri vilje bare være mulig ved lover som opererer utenfor universets kjente avgrensninger. Igjen må det overnaturlige og uforståelige til for å forklare fenomenet.

 

Konsekvensene av et univers uten fri vilje

En verden uten fri vilje er en verden uten ansvar. Hvordan kan du klandres for noe du ikke kunne ha gjort annerledes? Dette argumentet var mye brukt av humanitære på 18- og 19-hundretallet, blant annet av Clarence Darrow, en amerikansk advokat som brukte det i sitt forsvar av to mordere på 1920-tallet. Men regelen gjelder ikke bare for uønsket oppførsel, det gjelder ALL oppførsel, også samfunnets reaksjon på et lovbrudd. En jury kan heller ikke klandres for å dømme en man til døden, ei heller en tapper brannmann gratuleres for å redde liv. Enhver handling vil være en automatisk reaksjon på dine omstendigheter.

 

En kan da spørre seg om hva som egentlig skiller dyr fra mennesker. Den populære definisjonen er at mennesker ikke er styrt av instinktene sine, at de har evnen til å tenke over sin egen eksistens, og at de føler kjærlighet og nærhet med hverandre.

 

En maur har ikke noe ego, den føler ikke smerte eller frykt, men jobber hele livet sitt uten stopp. Når den møter en hindring vil den kalkulere den enkleste måten å komme rundt det på, når den blir truet, vil den angripe. Den er en kalkulator med bein og en rekke forholdsvis enkle program formet av millioner av år med utvikling.

 

Er mennesker virkelig mer enn en avansert utgave av denne maskinen? Er hovedforskjellen i bunn og grunn en rekke med høyere utviklede programmer?

 

Om vi ikke er styrt av instinkter, er vi tilsynelatende fremdeles styrt av en kalkulerende prosess påvirket av kjemikalier, gener og erfaringer. Og det er fremdeles mange situasjoner der vi i stor grad følger instinktene våre; kjærlighet kan forklares som en gunstig evne til å føre arten videre på, den biologiske klokken og vårt nærmest unike sexdriv likeså.

 

Kunstig intelligens er kunstig fordi den ikke virkelig er intelligent, da den ikke kan ta sine egne avgjørelser, men bare kalkulerer informasjonen den får på en såpass sofistikert måte at den skaper illusjonen av virkelig intelligens. Uten fri vilje har mennesker, per definisjon, heller ikke mer enn kunstig intelligens.

 

 Dette skal vanskelig forenes med det menneskelige vesen. For det første er det langt fra en ønskelig konklusjon. For det andre krever det en monumental omlegging av tankegangen vår som tar nihilisme og anarkisme til sine absolutte ekstremer. Ingenting vil ha noen betydning, ingen handling vil ha moralsk konsekvens, skyldfølelse vil være absurd. Et menneskets sorg eller glede er uten betydning, da begge er uunngåelige, og ikke egentlig er ekte, da det ikke er tenkende vesener det er snakk om. En som aktivt går inn for å overbevise andre om at fri vilje ikke eksisterer vil på en måte være hykler, på en annen måte aldri kunne blitt anklaget for hykleri, da han bare reagerte slik han måtte reagere, men om noen allikevel anklaget ham for det, ville det vært fult forståelig.

 

I det hele tatt ville menneskets aksept av dets mangel på valgfrihet krevd en omstrukturering av samfunnet så monumental at det vanskelig kan forestilles.

 

 

Konklusjon

Ifølge den informasjonen menneske per dags dato besitter, er fri vilje ikke mulig uten krefter som følger andre regler enn dem vi observerer i vårt eget univers. Selv om dette ikke totalt utelukker den frie vilje, virker det som om den eneste logiske slutningen, spesielt for ateister og agnostikere, er at fri vilje virkelig er en illusjon, at valgfriheten hele trossamfunn og politiske og filosofiske retninger er basert på rett og slett er ikkeeksisterende. Uansett hvilken måte du analyserer det på, filosofisk, religiøst eller vitenskapelig, er det ingen logiske konklusjoner som åpenlyst forsvarer den frie vilje, mens den tilsynelatende blir motbevist gang på gang.

 

 

Etterord

Det er vel en trøst å vite at de færreste som leser dette vil tro på det, for i denne situasjonen er uvitenhet virkelig en glede. Min egen tro på dette er for det meste teoretisk. Jeg aksepterer det, og på mange måter har det en drastisk innflytelse på hvordan jeg ser verden, men lever som om det ikke er sant, ikke bare fordi jeg foretrekker det slikt, men fordi jeg ikke kunne klart noe annet om jeg prøvde. Så hvis du leser dette og er fryktelig uenig; flott! Det er det eneste rette du kan gjøre. Frihet er kanskje en illusjon, men det er en særdeles god og innbydende en.

 

Kilder

http://en.wikipedia.org

www.panix.com

www.everything2.com

Toraen