Plantenes kamp for å overleve er helt avhengig av at de greier å finne en plass i sola for frøene sine. Hvert eneste planteslag har funnet sin spesielle måte å spre frøene på. Her skal jeg beskrive hvordan. Med vann, vind og dyr.

Et frø dannes som et resultat av befruktningen. Neste steg er å få plassert frøet i jorda et eller annet sted, slik at det kan spire å gro opp til en ny plante. Det er best for frøet er at det ikke plantes for nærme morplanten, for da må den konkurrere med morplanten om lys, vann og næring, på grunn av dette benytter planter seg av ulike former for frøspredning.

Frøspredning med vind

Det er vel ingen tvil om at løvetannplanten benytter vinden for å spre frøene sine. Når de er modene og det er varmt i været, løsner de av det minste vindpust. Vinden er en av de viktigste frøsprederne, og vind er det hele året. Høyere oppe blir vinden ofte sterkere, og frøene kan da fly langt. Noen trær, som for eksempel alm og lønn, har frø med vinger som blir spredd med vinden.

Noen planter har frø med vinger. Dette er det mange trær som har, for eksempel bjørk, ask, alm og lønn. Frøene hos furu og gran har en liten vinge, hensikten med dette er at frukten skal falle langsommere. Det må gjerne litt vind til for å røske frøene løs. Vinden blåser frøene vekk fra morplanten.

Frø- og fruktspredning med vind er et sjansespill, det er helt tilfeldig hvor frøet og frukten havner. For å være sikre på at noen frø skal lande på riktig sted, lager morplanten mange frø.

Frøspredning i dyrenes fordøyelsessystem

Etter befruktningen omdannes deler av blomsten til en frukt eller en nøtt som er god mat for fugler og andre dyr. Frøene er ekstremt hardføre og tåler turen gjennom fordøyelsessystemet til fugler og andre dyr. Etter en dag kommer frøet ut med avføringen, sannsynligvis på en helt annen plass enn ved morplanten. Trærne bruker på denne måten mat som "betaling" for at dyr og fugler transporterer frøene deres til en helt ny plass. Frøet ligger i dvale gjennom vinteren og spirer neste vår når temperaturen blir høy nok.

Frøspredning utenpå dyr

Frøet fester seg til et dyr som passerer forbi, og blir med et kortere eller lengre stykke. Frøet henger seg fast med pigger eller kroker, limer seg fast eller borer seg inn i pels og fjær. Borre er et plantenavn som forteller mye om planten. Borreplanter vokser i det meste av landet, frøene henger seg godt fast, prøver vi å plukke dem bort stikker de!

Lim er en gammel oppfinnelse, Groblad er en kjent plante som fester frøene sine ved å lime dem fast. I regnvær blir frøskallet slimete og ”limer” seg fast til dyrepoter. Groblad har fått navnet ”hvite manns fotspor” i Amerika, forde innvandrerne fra Europa hadde de med seg på klær og sko over Atlanteren. Og der det hadde vært Europeere, der vokste det også Groblad.

Jeg har nå skrevet om noen forskjellige måter vordan morplanten sprer sine ”barn”. Naturen er ganske utrolig når det gjelder variasjon og kreativitet for å sørge for at arten lever videre. Dette viser   oss også at alle levende skapninger fra det minste innsekt til den største elefant er nyttige. Vi må derfor tenke på og ta vare på naturen.