Kultur er alt det som er skapt av mennesker, alt det som er lært og ikke er medfødt. Kultur er de kunnskapene og verdiene vi tilegner oss som medlem av et samfunn. Kultur er ikke noe konstant, men forandrer seg i takt med omgivelsene.

Norsk kultur er i dag noe helt annet enn det det var for 100 år siden. Da var det kokt torsk, fenalår, grøt og grovbrød med brunost som sto på menyen. Ble det brukt krydder, begrenset det seg til salt og kanskje litt pepper. Mor sto hjemme og lagde all maten fra bunnen av, ekstra travelt hadde hun det før jul; da skulle hun bake hele 7 sorter julekaker og lage alt av pølser og den slags for hånd. All maten ble laget av lokale matvarer, husene ble bygget av lokalt tømmer og folk giftet seg for det meste med folk fra samme bygd. Alt var preget av nøkternhet og enkelthet, stormannsgalskap og vise-seg-frem mentalitet ble sett ned på, janteloven var utbredt i norske sinn. Norge har alltid vært, og er ennå et veldig homogent samfunn. Vi er preget av en likhetsideologi som har gjort bla kulturen ganske ensartet. Mange definerer det å smøre matpakke, gå på tur, stå på ski og nyte naturen som et typisk norskt trekk. Mye av det vi i dag oppfatter som typisk norsk, stammer fra nasjonalromantikken på 1800-tallet. Rosemaling, dragestil, bunader, stavkirker, folkediktning og folkemusikk, det som ble regnet som særegent norsk fikk da sin oppblomstring.

Går man inn et vanlig, norskt hjem i dag, er det ikke mye som tyder på at man er i nettopp Norge og ikke i et hvilket som helst annet vestlig land. På middagsbordet står det en pizza, på tv-en går den amerikanske tvserien «Lost». Så godt som all innredningen og alt av klær er fra utenlandske produsenter. Det eneste som er norskt er språket, men også det er fullt av ord og uttrykk fra andre språk. Den norske nøkternheten og innadvendtheten , er ikke spesielt synlig. Familemiddagen der hele familien sitter samlet rundt bordet og spiser mens de prater om dagens hendelser er blitt stadig sjeldnere. En mer stressfylt hverdag med jobb, skole og mye organisert fritid har gjort at vi bruker stadig mindre tid på mat og har måttet blitt mer fleksible rundt spisetider. Dette er en trend som er blitt til gjennom amerikanisering. Mange nordmenn streber etter luksus og suksess etter amerikansk modell og nyrike luksusdyr er blitt et vanlig syn i mediene. De er selvsikre, rike og ikke redde for å vise det. Disse menneskene har blitt forbilder for mange unge i dag.

Det er tydligvis mye som har skjedd i det norske samfunnet gjennom de siste 100 årene. Utviklingen kan føres tilbake til det som kalles globalisering. Dette skriver FN-sambandet om globalisering: «Globalisering beskriver en verdenssituasjon med økt flyt over landegrenser - flyt av varer og mennesker, og den mer elektroniske flyten av penger, bilder, informasjon og ideer. Globalisering er ikke én enkelt prosess, men et komplekst sett av prosesser med økonomiske, politiske og kulturelle dimensjoner. Den økonomiske globaliseringen kjennetegnes ved høy grad av økonomisk integrering, privatisering, frihandel, og fri flyt av investeringer. Den kulturelle og politiske globaliseringen omfatter utveksling av kultur og politikk, der idéer, kunnskap og normer daglig blir transportert via verdens 'påvirkningsnett' som film, litteratur, musikk og internett.» Kulturell globalisering innebærer at kunnskap, mattradisjoner, musikk og holdninger spres slik at forskjellene i livsstil og verdier blir mindre. I vesten har den kulturelle globaliseringen først og fremst vært i form av amerikanisering. Globalisering i form av sterkere handelsforbindelser, gode transportmuligheter og innvandring har stått for denne utviklingen. Globaliseringen gir oss et større mangfold av identitetskilder.

En av forutsetningene for den kulturelle globaliseringen er ny teknologi.Ettersom radioer og så tv'er har blitt vanlige i norske hjem og ikke minst internett har fått sitt inntog, har kulturelle impulser fra utlandet og da særlig USA fått gode vekstvilkår i Norge. Internett er et av de fremste symbolene på globalisering. Gjennom nettet blir kunnskaper og ideer spredd over hele verden. Det har blitt det nye folkeopplysningsorganet. Framgangen i flyteknologi har gjort det mulig for de aller fleste nordmenn å dra på utenlandsreiser. Slik kommer de i kontakt med andre kulturer og tar med seg disse nye kunnskapene og kulturelle impulsene hjem.

Man kan vel si at da Norge ble kristnet på 1000-tallet, var dette en form for globalisering som har hatt stor betydning for norsk kultur. Religion hadde større betydning i folks liv og kristne verdier ble innført. Nordmenn er i de siste årene blitt mindre opptatt av religiøse dogmer, og troen på Gud betyr mindre for dem. Dessuten har vår personlige moral blitt mer liberal: Vi er mindre fordømmende når det gjelder homoseksualitet, skilsmisser, dødshjelp og prostitusjon. Internett og globalisering har trolig stor betydning til denne utviklingen. Folk får utvidede horisonter gjennom media og reiser og blir presentert for andre sannheter på internett. Det samme gjelder for det minkende omfanget av fordommer, folk får økt grad av kunnskap, noe som fjerner disse fordommene. Kunnskap har blitt mye mer tilgjengelig, all verdens informasjon ligger bare noen tastetrykk unna.

Ettersom innvandrerbefolkningen har steget til å omfatte hele 8,3%, har også folks holdninger til innvandrere blitt mer positive. Innvandrere har tatt med seg mange nye mattradisjoner og verdier til landet. Drar man en tur til Grønland, kryr det av utenlanske restauranter og eksotiske matbutikker. Mat er en viktig del av en kultur. Matkulturen i dag er mye mer variert og fargerik enn tidligere. Særlig unge mennesker liker å utvide matreportoaret. De amerikanske hamburgerkjedene Mcdonalds og Burger king kan man finne mange steder i byen og omlag halvparten av alle nordmenn spiser pizza en gang i uken. Både pizza og pasta som begge er opprinnelige italienske matretter, er blitt svært populært på norske middagsbord. Mange har også falt for enda mer eksotiske matretter som sushi, kylling tandoori, kebab, biff chopsuey og mye annet. For ikke å snakke om de nye eksotiske fruktene, grønnsakene og krydderne.

Det er ikke bare den norske matkulturen som har fått seg en kraftig overhaling gjennom årene, også språket har forandret seg. Først under påvirking fra de tyske hanseatene i mellomnorsk tid (1350-1500) da vi tok til oss ord som støvler, strømper og handle. Senere har også mange engelske ord funnet veien inn i norsken, ord som jogge og mange IT-ord kommer fra engelsk. Med den senere økningen av ikke-vestlige innvandrere, har det dukket opp flere eksotiske etnolekter, og da er det særlig den såkalte «kebabnorsken» som oftest blir dratt frem. «Kebabnorsk» inneholder mange ord fra språk som arabisk, berberspråk, spansk, urdu og tyrkisk og snakkes først og fremst av ungdommer på Oslos østkant der den største konsentrasjonen av ikke-vestlige innvandrere bor.

Dagens motebilde er i stor grad påvirket av catwalkene i Milan, New york og Paris. De aller fleste klærne og assesoirer som er å få kjøpt i butikkene er produsert i utlandet, og da helst i land der produksjonskostnadene er svært lave som f.eks. Kina. Mange utenlandske klesmerker og butikker er også populære i Norge.

Vi kan se mange amerikanske programmer på tv, amerikanske filmer på kino og mye av den populære musikken i dag er nettopp fra USA. Flesteparten av sangene på vg-lista er av utenlandske artister og norske artister blir i stor grad påvirket av utenlandske artister. Ungdommer i Norge hører på mange av de samme artistene som ungdommer i f.eks. Tyskland, Spania og USA. Musikkvideoene påvirker også danseformene til nordmenn og da særlig de unge. Det eneste man egentlig kan kalle norsk musikk er gamle folkesanger, noe de færreste hører på i fritida. Mye av den norskproduserte underholdningen bygger dessuten på utenlandske konsepter (Ekstrem oppussing, Idol, Dansefeber osv). Den norske litteraturen og billedkunsten ville også kommet kort til om det ikke hadde vært noe globalisering. Det latinske alfabetet, boktrykkerkunsten og maleredskaper er alle utenlandske oppfinnelser for ikke å snakke om skrive- og maleteknikker.

Norsk kultur har gjennom globalisering blitt en fargerik smeltedigel med smaker, farger og lyder fra hele verden, det er få ting i kulturbildet som er spesielt for Norge. Men det er ennå visse ting i den norske psyken som skiller seg ut i den store verden. Vi er generelt sett liberale, temmelig beskjedne og jordnære mennesker som er opptatt av naturen.Globaliseringen har gjort hverdagen mer spennende for mange nordmenn, det er det ingen tvil om, men globaliseringen mangler evnen til å plukke ut kun positive sider ved andre kulturer. Voldelige og undertrykkende tradisjoner har blitt et økende problem i landet og mangel på kildekritikk på nettet har fylt hodene til mottakelige nordmenn med illusjoner.