Har ikke rett til å leve
Har ikke foster rett til å leve? En debattartikkel for og mot abort.
Skrevet i 9. klasse.
Fra 1978 har det vært selvbestemt abort i Norge, siden da har det blitt abortert rundt 50-60 barn hver dag. Det er mange synsvinkler på om abort er riktig eller galt, stadig flere kvinner aborterer vekk barn med muligheter for Downs-syndrom. Er det riktig å ha selvbestemt abort i Norge? Eller det galt å ta abort? Og når blir foster det samme som et menneske?
I 1978 ble loven om selvbestemt abort innført i Norge. Denne loven gjør at kvinnen selv kan bestemme om hun skal ta abort. Som gravid har hun 12 uker på seg til å avgjøre om det blir abort eller ikke, det bestemmer om et barn skal bli født. I Norge kan man ta kirugisk abort hvor legen utvider livmorhalsen med instrumenter og suger ut embryoet og morkaken, eller ta medisinsk abort hvor hun tar piller for å starte riene, detter er en kort prosess. En kort prosess mellom liv og død.
Det er vanlig for kvinner å bli deprimert etter abort. Faktisk er det slik at de som har hatt en spontan abort lider mer de første månedene enn de kvinnene som tok fremprovosert abort lider av depresjon, skyld og skam i et halvt år senere. Mange av kvinnene som lider psykisk etter fremprovosert abort ser for seg hvordan barna ville ha sett ut hvis de levde, hva de ville hete, hvordan de oppført seg osv. Det blir abortert ca. 10-15000 foster i året. Til sammen blir det gjennomsnittelig 750 skoleklasser mindre i året.
Den katolske kirken er sterkt imot abort, uansett om det skjedde ved voldtekt, incest eller livssituasjon. Aksjon Nytt Liv er en protestorganisasjon som ble dannet i 1987 av prestene Kudsen og Nessa. Et argument Aksjon Nytt Liv ofte bruker er at et hestefoster kan bli forsikret til tusenvis av penger, mens et mennesklig foster har ingen forsikring før det er født.
Det er mange delte syn på når et foster blir et barn, men vi får aldri vite akkurat når et liv dannes, mange ser sannheten i Bibelen :
Og Gud skapte mennesket i sitt bilde,
i Guds bilde skapte han det,
til mann og kvinne skapte han dem.
1.Mos.1:27
Under svangerskapet kan du ta en fostervannsprøve, og der kan du se eventuelle sykdommer barnet har. La oss si det viser seg at det er stor mulighet for at ungen for downs-syndrom. Man skal jo ikke kunne abortere på det grunnlaget. En unge med downs-syndrom kan gi like mye glede som et friskt barn. Barn er fra mitt synspunkt det som betyr mest her i verden, selv om de har for mange kromosom. Jeg skjønner at det kan være vanskelig å ta imot et barn som trenger ekstra mye hjelp, men de er vel verdt det? De er vel verdt like mye som alle andre barn selv om de har spesielle behov?
I U-land bruker man fortsatt strikkepinner til å ta abort, fosteret vil da dø og bli støtet ut. Det store problemet er at man har ikke store kontrollen over strikkepinner, det kan resultere i at kvinnen selv dør av indre blødninger. Det er godt vi har ordentlige sykehus og muligheten til å ta abort på en sikker måte her i Norge.
Det handler om en kvinnes liv, det er hennes kropp og hennes rett til å velge. Det er flott at kvinner kan velge å bli mor eller ikke, det er tross alt hennes liv. Et barn har det ikke godt når det omtrent ikke står mat på bordet, eller moren er preget av rusmidler.
Det er jo tilfeller med for eksempel; voldtekter, incest, kvinner som er psykisk/fysisk syke, svært unge jenter som ender opp med graviditet. Det er svært få som vil oppfostre et barn som følge av en voldtekt eller incest? Eller unge jenter som har hele verden foran seg, som heller burde prioritere utdanning enn å få barn i slik en tidlig alder. Vi ønsker alle kontroll over livet vårt, men er en kvinnens livssituasjon grunnlag nok til å forhindre barn i å vokse opp?
Kvinnen brakte fosteret til live, men har hun rett til å fjernet livet også? Jeg så en film, hvor man kunne se armer og bein på størrelse med en mynt. De var revet opp i småbiter, den filmen endret mitt syn på abort ganske raskt. Både om tidspunktet for abort, og hvem som kan ta abort.
Jeg synes ikke at de som har muligheten til å ta seg av barnet skal ta abort, det er egoistisk. Aborten bør virkelig ikke skje etter uke 12. Jeg synes også at reglene rundt hvem som kan ta abort burde bli strengere, at kun de kvinnene som ikke er i stand til å ta vare på et barn, de virkelig unge jentene og de som er blitt utsatt for voldtekt eller incest skal få ta abort.
Selv er jeg imot atbort, men til en viss grad. Jeg synes det er galt å ta abort dersom grannlaget kvinnen kommer med er at hun ikke ønsker barn akkurat der og da, eller at barnet muligens har Downs-syndromet. Selvfølgelig skjønner jeg de kvinnnene som har vært offer for incest og voldtekt, da er abort en fin mulighet. Men dette er et spørsmål om liv og død og derfor noe man bør tenke godt gjennom.
Det blir tatt mange aborter hver dag, riktig nok ikke flere enn da loven om selvestemmelse kom, men tallene kunne gjerne halvert seg. Jeg mener at loven om selvbestemt abort bør strammes inn. Ingen bør abortere etter 12 uker, da fosteret får menneskelige trekk. Jeg oppfatter foster som små og uforstående mennesker, fosteret er jo i ferd med å bli et menneske i en annens kropp. Det synes jeg er noe å leve for; et menneske som vokser inne i magen din. Så ja, jeg oppfatter foster som mennesker under utvikling, de skjønner kanskje ikke så my av hva som skjer, men de lever.
Kilder:
http://www.dagbladet.no/2011/01/04/nyheter/utenriks/fly/foster/14937006/
http://www.forskning.no/artikler/2005/desember/1134394089.67
http://ln.nu/index.php?option=com_content&task=view&id=12&Itemid=27
Legg inn din tekst!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekst