Diktet Håvamål handler om mange ting. Det er rett og slett leveregler for den tiden det ble skrevet og de ble av mennesker i tiden framover i det området de ble skrevet i. Kanskje ble de ført til annet sted land. Vi kjenner ikke den eksakte tiden de ble skrevet i, men man antar at de ble skrevet for 1000 år siden. Men det kan være at de ble skrevet mange år før, kanskje før Jesu fødsel. Det er mange spørsmål som vi ikke har fått svar på. Det jeg skal skrive i denne artikkel er om moralen som kommer i uttrykk i diktet, og gjøre sammenlikninger til andre kulturer og språk og om den er aktuell i dag, i dagens samfunn.

Vennskap, klokskap, troskap, måtehold og ettermælet er de viktigste verdiene i Håvamål. Det er veldig mye riktig og viktige ting som blir sagt her. Det fins mange eksempler, for eksempel at man ikke skal drikke for mye alkohol , at det å være smart ofte kommer godt med og at man skal være snill mot sine venner, høre hva de eldre sier, en skal passe på hva han uttaler seg og mye mer. Men det er også mange negative råd som blir gitt her. Som at en ikke skal være venn med vennens uvenn og uvenns venn, og du blir gammel når du ikke kan gi mat til deg selv, ikke snakk om det som ikke angår deg og mye mer.

Når vi skal sammenlikne dette med andre kulturer, kan vi sammenlikne med språket Tamil. Fordi dette språket er et av de eldste vi kjenner til, og det er veldig lite forandret. Og det er veldig forskjellig fra norsk og engelsk. En tamilsk forfatter ( Tiruvalluvar) i Tamilnadu i India har skrevet 1330 ordtak (Tirukkural). Alle tamiler kjenner til den. Den er også utgitt på flere språk.

De 1330 ordtak handler akkurat de verdiene som Håvamål handler om. Alt er ikke skrevet på samme måte, men vi kan se at de likner. Av de mange sammenlikninger likner dette eksemplet mest, vers nr 24 i Håvamål: uklok mann tror ale som smiler, må være hans gode venner, han vet ikke det at bak vennlige ord kan den kloke skjule svik. Og ordtak nr 882 i tamil oversatt til norsk: Alle som smiler og er hyggelig mot deg er ikke alltid hyggelig i det hele tatt, de skjuler noe bak det. I dette eksemplet kan vi se budskapet tydelig, at vi må være forskiktig med hvem vi snakker til.

Når vi sammenlikner dette med kristendommen, så ser vi at håvamål bygger på norrøn gudelære, men er sannsynligvis skrevet ned i kristen tid, på 1200-tallet. Det er mulig at enkelte ting er inspirert og påvirket av kristendommen, men en del strofer knytter klart til kristendommens budskap. Som eksempel, i Håvamål: For vennen sin, skal en være venn, for ham og hans venn, men for uvenns venn skal ingen mann noen gang være venn. Det er det helt motsatte av det som blir sagt i Bibelen/ kristendommen: Du skal elske dine fiender.

Diktet Håvamål bygger på verdier som vennskap, klokskap, troskap, måtehold og ettermælet. Det er mange strofer som handler om hver av de tingene. Her blir det både gitt gode og onde råd som i den tiden alle måtte rette seg etter, uten noe problem. Men det er ikke alt som var riktig før som er riktig nå. Før levde man et familieliv, der alle eldre ga råd til den som var yngre enn de. Men ikke omvendt. De rådene var som håvamål og de som hørte det følgte de rådene som ble gitt. Men nå er det lite familieliv der alle familiemedlemmer og slekter lever sammen i et område, nå lever ikke familier og slekt sammen.  Alle lever hver for seg, og møtes engang i jula eller påske. Og selv om i familien gitt råd av de eldre til de yngre blir det ikke godtatt eller de yngre brys seg ikke om det.

Tiden har gått, verden har forandret seg og dermed ble leveforholdet forandret.

Håvamål er en viktig gave til det norske folket og tilhører alle, og den måten diktet er skrevet på er fascinerende og det faktum at det er så gammelt. Selv om det ikke blir brukt i dag, må det bevares for de kommende generasjonen og vise dem hva våre forfedre har oppbevart for dem.