Henrik Ibsen
Når man hører navnet Henrik Ibsen så tenker man på de store verkene han skrev. Per Gynt, Vildanden og Et dukkehjem er veldig kjente verk som Henrik har skrevet. Eller for å si det på en annen måte, så er noen av verkene hans verdens kjente. Mange ser på Ibsen som den nest største spilte dramatikeren i verden etter William Shakespeare. Og hans verk blir spilt verden over fremdeles. Henriks liv forandret seg veldig igjennom årene, først levde han med å ha alt han trengte til å leve nesten helt uten penger til å få masse penger igjen.
Henriks liv.
Henrik Ibsen ble født den 20. Mars i 1828 i Skien. Han heter egentlig Henrik Johan Ibsen, som han har blitt oppkalt etter farfaren og morfaren hans. Farfaren het Henrich Ibsen og morfaren het Johan Altenburg. Henrich var en skipper og reder i Skien og Johan var en av de mest velstående kjøpsmennene i Skien.
Faren til Henrik, Knud Ibsen, valgte å bli en handelsmann. Det gikk veldig bra med fortetningene til Knud, og familien levde godt. Når Henrik var 7 -8 år gammel så ble ting veldig annerledes. Faren mistet hele sin formue og det som før hadde vært det fine sommerhuset deres ble tvangsauksjonert bort. Det samme skjedde med huset og de andre eiendommene deres, foretningene ble innstilt og gikk konkurs. Det som før hadde vært en veldig velstående families liv var brått blitt snudd og til fattigdom. Deres rike venner og familie snudde seg vekk i fra familien og ville ikke ha noe mer med dem å gjøre.
Når Henrik var blitt konfirmant, altså når han var ca. 15 år gammel, så flyttet han hjemmefra til Grimstad. Her fikk han seg jobb som læregutt på et apotek. Pengene han tjente her ble brukt til mat og de aller viktigste tingene. Han hadde ikke råd til klær eller andre små ting. Noe som betydde at hans klær ble ganske slitt som tiden gikk.
Apoteket som Henrik Ibsen jobbet på er nå blitt stilt ut på det Norske Folkemuseum i Oslo.
Når Henrik var 18 år gammel så greide å gjøre den ti år eldre tjenestepiken i huset gravid, noe som var ganske dumt i og med det at han hadde penge problemer i fra før. Han ble ofte truet med tvangsarbeid på grunn av at han ikke greide og betalte bidragene i tide. Ungen ble oppkalt etter han selv, og hans navn ble Hans Jacob Henriksen.
Mens Henrik bodde i dette huset så likte han å være for seg selv. Han satt i smug og skrev, og det var da han skrev sitt første skuespill Catilina, som var ferdig i 1850. Og det var i dette året Henrik flyttet til Oslo som på den tiden ble kalt for Christiania, for å gå på Heltbergs ”studentfabrikk”. På denne skolen gikk det andre diktere og forfattere som ble veldig kjent i Norge senere. Blant disse var Jonas Lie og Bjørnstjerne Bjørnson. Bjørnstjerne og Henrik ble ganske gode venner, ikke bare på ”studentfabrikken”, men også i senere tid. Mens Henrik gikk på denne skolen så hadde han ikke mye penger. Så i stede for å studere og gjøre lekser i fagene han hadde, så skrev han for en avis for å tjene penger for å overleve. Så resultatene på skolen ble ikke blant de beste. Han fikk stryk i 2 fag og en ellers dårlig karakter i morsmålstil. Selv om at karakterene han ble så dårlige som de ble, så bestemte han seg for og ikke ta eksamen på nytt igjen.
I 1851 fikk Henrik et tilbud i fra Ole Bull om å være teaterinstruktør i Bergen på det nye Norske teateret. Dette tilbudet takket Henrik ja til og flyttet til Bergen. For Henrik så var disse årene på teateret veldig nyttig og hadde mye å si for utviklingen hans. Han lærte hvordan teater stykker burde være. Hvert år det oppført stykker som Henrik hadde skrevet. Og på de 6 årene han var det så skrev han 5 stykker.
Suzannah Ibsen, Henriks kone.
I begynnelsen av 1856 ble han kjent med Suzannah Thoresen. Selv om at Henrik var 8 år eldre enn Suzannah så fant de to kjærligheten sammen. 18. Juli 1858 giftet de seg, noen dager før Suzannah ble 22 år gammel. Det aller første året i ekteskapet deres var ikke lett siden teateret i Bergen gikk med underskudd og ingen av dem hadde jobb lengre. Henrik fikk seg jobb på det kjente Christiania Norske Teater som artistisk direktør i 1859 så da flyttet det nygifte paret til Christiania. Dette året fikk paret sitt eneste barn på lille julaften, og hans navn ble Sigurd Ibsen.
Henrik søkte etter reisestipend i fra staten for å reise til utlandet å studere teater. To ganger så fikk han et stipend for å studere folke folketradisjoner, men i 1863 fikk han et reisestipend på ca. 1600 norske kroner. Så da reiste hele familien til Roma.
I løpet av 27 år så bodde familien Ibsen i Roma, Italia og Tyskland. Det var jo ikke sånn at de først bodde i Italia og så Tyskland, men de skiftet på det i mellom årene.
Henrik og kona flyttet tilbake til Norge i 1891 og bosatte seg i Oslo. I 1900 var Henrik så uheldig og fikk et slag. Noe som gjorde at han ikke kunne fortsette skrivingen. Og det var 23. Mai 1906 han døde etter å ha vært syk i flere år.
Henrik Ibsens autograf.
Forfatterskapet
Som forfatter skrev Henrik kun dramatikk og dikt. I 1871 gav han ut en diktsamling som ble kalt for ”Digte”. Det var den eneste dikt samlingen som er gitt ut av han, men noen av hans dikt ble gitt ut i aviser. Diktet ”I høsten” ble gitt ut i Christianiaposten i 1849, men de aller første diktene han skrev ble skrevet mens han bodde i Grimstad. Dette viser at Henrik skrev dikt før han begynte å skrive teaterstykker.
<bilde> |
Dikte I høsten i original håndskrift.
Diktene til Henrik ble ikke var gitt ut i Christianiaposten, men også i Aftenbladet, Morgenblandet, Bergensposten og andre aviser. Selv om at Henrik begynte som lyriker, så er han mest kjent som dramatiker. Man kan fordele forfatterskapet som dramatiker til Henrik opp i to deler. Historiske dramaer og Samfunnsdramaer. Historiske dramaer skrev han fram til i 1873, da gav han ut sitt siste historiske drama, den het ”Keiser og Galileer”.
1850 - Catilina
1850 - Kjæmpehøien
1852 - Sancthansnatten
1855 - Fru Inger til Østråt
1857 - Olav Liljekrans
1857 - Hærmændene paa Helgeland
1862 - Kjærlighedens komedie
1863 - Kongsemnerne
1866 - Brand
1867 - Peer Gynt
1869 - De unges forbund
1873 - Keiser og Galilæer
1879 - Et dukkehjem
1883 - En folkefiende
1884 - Vildanden
1888 - Fruen fra havet
1890 - Hedda Gabler
1892 - Bygmester Solnes
1894 - Lille Eyolf
1896 - John Gabriel Borkman
1899 - Naar vi døde vaagner
Et dukkehjem av Henrik Ibsen.
Viktige litterære perioder
Henrik Ibsen begynte sin skriving under nasjonalromantikken. Nasjonal i nasjonalromantikken vil si Norge og romantikk vil si følelser. Så Nasjonalromantikken i Norge var å få fram det som var typisk norsk og fortelle hvor fint og godt det var her. Denne perioden varte i fra ca 1800- tallet til ca 1850- tallet, så det vil si at det var kun i begynnelsen av da Henrik skrev at nasjonalromantikken var. Etter den perioden var ferdig så kommer man til realismen som mye av det Henrik har skrevet er preget av. Realismen handler om det realistiske, altså om ”hverdagen”. Det å beskrive om ting som kan skje i hverdagen og så lage et teaterstykke om det. De vil da bli beskrevet i detaljer hvordan menneskene virkelig var og hvordan samfunnet virkelig var. De skriver mye objektivt, det vil si at de skriver konkrete ting. Realismen varte til ca 1900- tallet. Det var mest disse periodene Henrik Ibsen var innom, og som han ble litt preget av. Man kan ofte dele opp i fire deler av det Henrik skrev om. Dramaer, idèdramaer, realistiske samtidsdramaer og realistiske samtidsdramaer med mer symbolske og psykologiske virkemidler. Det er de store ”temaene” Henrik skrev om.
Legg inn din tekst!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekst