Norsksskriftspråk skulle deles opp i to ulike retningar. Den eine retninga var at det skulle bli bygd opp et eiget sjølvstendig norskskriftspråk på grunnlag av dialektane. Den andre retninga var at det danskeskriftspråket skulle bli fornorska, det skulle gjeres ved at det gradvis ble blanda inn norske ord.

Nynorsk

Nynorsk var eit norskskriftspråk som vart grunnlagt av Ivar Aasen, han var ein bygde gut frå sunnmøre. Det var naudsynt med ei grundig undersøking i dei ulike dialektane i ulike dele av Noreg, det fann Ivar Aasen raskt ut. Ivar Aasen gjorde ei bra undersøking av grammatikken då han reiste rundt i landet med eit offentleg granskingsstipend 1842 tida tel 1846 tida. I 1848 lagde han ein samanlikande grammatikk over dei. Og i 1850 ei ordbok. Det ble gitt et stipend til Ivar Aasen for at han skulle granske det vidare. Ivar Aasen hadde ein liten bok der han samla tekstar på ulike dialektar og skrev de ned for å følje opp. Han hadde også laget nokre tekstar på ein foreslått fellesmåte for dialektane. I 1848 laga han ein samanliknande grammatikk over dei. Og i 1850 ei ordbok. Det vart gjeve eit stipend til Ivar Aasen for at han skulle granske det vidare. Ivar Aasen hadde ei lita bok der han samla tekster på ulike dialektar og skrev dei ned for å følgde opp. Han hadde og laga nokre tekster på ein felles måte for dialektane. Ivar Aasen bygde ut dette landsmålet ut i åra. Det gjorde han ved å både gi ut ein grammatikkbok og ein ordbok. Folk starta og skrive dette landsmålet i 1850, og etter berre 10 år vart det undervist på ein høgskule. Dette landsmålet vart jamstilt med dansk i 1885 og vart godkjent til undervisning på barneskuler i 1892. landsmålet ble ekspandert som skolespråk og allment bruksspråk i fleire delar av Noreg i 1890 til 1930. men berre på landsbygda. I 1929 kom det et stortingsvedtak om at landsmålet fikk namnet nynorsk.

Nynorsk i dag

Nynorsk blir brukt i skrift av 10-15% nynorsk er mest konsentrert på vestlandet og tilgrensene områder.

Bokmål

Dette riksmålet vart grunnlagt av Knud Knutsen. Der dansk har vorre sett på som finare ønsket Knud Knudsen og få godtkjente norske utaler. Knud Knudsen ville også basere uttalen i bokmål på en uformelle talemålet til høgare klasse. I ord som bage, gabe og lede ønsket Knud Knudsen harde konsonantar. Som har vorre vanleg i daglegtalen. Høgtidstalen og skrifta hadde bage, gabe og lede. Det ble vedtatt stortinget i 1887 at leseutalen i norske skular skulle vere fonetisk. Ikkje berre når det gjeld desse konsonantane, men også skriftene hadde danske former. I 1893 ble det tillat med norske stavemåtar i slike ord i lesebøker. Dansken i Noreg omforma seg slik at de sentrale norske rekka var gjorde obligatoriske, det skjedd i 1907. I tillegg til dei harde konsonantane, gjaldt det også fleirtalsformer

Her er to eksemplar på det

Dette språket ble nå kalt riksmål men i 1929 ble omgjort til bokmål av stortinget.

Bokmål i dag

Bokmål er fleirtalsmålforma og brukast i skrift av 85-90% i Noreg. Bokmål dominerer på de aller fleste samfunnsområder.