Den 29. november 1970, gjør en familie på tur i Isdalen et grufullt funn.

Ved inngangen til Dødsdalen, ligger en forbrent, død kvinne på et utbrent bål.  Hvem er hun? Og hvor kommer hun fra?

Dette er spørsmålene etterforskerne har stilt seg siden den gang.

Kvinnen som skal få navnet Isdalskvinnen bruker tid på reisen som ender i Isdalen. Fra mars til november 1970 besøker hun Bergen tre ganger. Hun har ni falske pass i håndvesken og bruker ved flere anledninger parykk. De hun møter under bergensbesøkene hører at hun snakker både tysk, engelsk, belgisk (red.adm.:  I Belgia snakker man enten flamsk,fransk samt en liten del som snakker tysk) og fransk. Hun snakker alle språk med utydelig aksent.  

I løpet av perioden 18. til 23. november var kvinnen fire steder. Hun sjekket først inn på Hotell Rosenkrantz i Bergen, men dagen etter blir hun sett sjekke inn på et annet hotell i Bergen; Hotell Hordaheimen. Der sjekker hun inn på rom 407 under navnet Elisabeth Leenhower fra Belgia. Hun oppholder seg mye på rommet under oppholdet, og virker vaktsom.

 

Den siste dagen, 23. november, sjekket hun ut av hotellet, hun betaler kontant, og ber resepsjonisten ordne en drosje til henne. Senere samme dag blir hun sett på jernbanestasjonen, der hun etterlater to kofferter i en oppbevaringsboks.

Søndag 29. november er en far ute på tur i Isdalen med døtrene sine. Familien gjør et grufullt funn; i en lysning ved inngangen til Dødsdalen ligger en kvinne på et utbrent bål. Kvinnen er ille tilredt, deler av håret er svidd av, og deler av kroppen er forbrent. Likevel skimtes karakteristiske trekk ved kvinnens ansikt.

I gresset rundt henne blir det funnet et titalls rosa sovetabletter av typen Fenemal, en matpakke, en tom kvartflaske med St. Hallvard og to plastflasker som lukter bensin. Bergenspolitiet setter alt disponibelt mannskap på saken. Senere samme uken blir Kripos og Interpol også involvert.

Dersom dette var et drap, måtte drapsmannen ha anstrengt seg veldig. Det var ingen spor etter hvem kvinnen kan ha vært, alle merkelapper på klær var klipt vekk, og på resepten som kvinnen hadde fått på Svaneapoteket, var både kvinnens og legens navn skrapt vekk. Politiet finner en skriveblokk med tall og bokstaver som trolig er koder for reiseruten og kontakter hun har i Norge. I bagasjen hennes ligger også flere briller med vanlig glass. Noe som er vanlig blant folk som bruker forkledning.

 

• Ble kvinnen drept? Eller er dette et selvmord?

Politiets spørsmål var mange.

 

Obduksjonen viste at kvinnen døde av en kombinasjon av brannskader og kullosforgiftning. Rettsmedisinerne konkluderte med at hun var bedøvet i dødsøyeblikket, og de fant bevis for at hun var dynket i bensin. De fant også spor av minst 50 sovetabletter av samme type som ble funnet på åstedet og en mindre mengde alkohol.

 

I så fall, hvordan kan dette være selvmord? Det eneste sporet etter vold var et blåmerke på kvinnens hals som kunne minne om et karateslag.

 

Det er mange teorier om Isdalskvinnen, om hvem hun kan ha vært og hvor hun kommer fra. En av teoriene er at kvinnen var en sovjetisk spion som spionerte på Vest-Europa under ”Den Kalde Krigen”. Dette ville også forklart hennes mystiske død, og alle de uvanlige tingene i bagasjen hennes.

 

Isdalskvinnen begravdes på Møllendal kapell den 5. februar 1971, i en umerket grav på kirkegården. Seks polititjenestemenn bærer kisten, og andre tar bilder av seremonien. Disse samles og spares på, tanken er at pårørende skal få dem.

 

Alle forsøk på å finne kvinnens identitet har mislykkes, og det er fortsatt et mysterie hvem kvinnen var og hvor hun kom fra.