I dag er det ganske vanskelig å forstå hvordan vanelige tyske borgere kunne la en så ondsinnet mann som Hitler komme til makten. Kanskje ligger det enkle politiske årsaker i bunnen av bøtta. Så i denne artikkelen vil jeg finne ut: Hva var det som gjorde det mulig for Hitler og nazistene å komme til makten?

Da første verdenskrig var over, var tyskland i fullstendig kaos. En ting var det at de hadde tapt krigen og måtte betale svimlende summer i krigserstatninger. Noe helt annet var det at de ifølge Versailles-traktaten måtte ta på seg skylden for hele krigen, noe som var ufattelig vanskelig å svelge for tyskerne. Politisk uro hersket, og en ny leder lurte i farvannet.

Etter krigen fikk Tyskland en ny og demokratisk grunnlov. Grunnloven ble underskrevet i byen Weimar, derav navnet Weimar-republikken. Mengden av det tyske folk ønsket seg ikke en demokratisk regjering. På høyresiden ønsket man seg tilbake til keisertiden, mens på venstresiden ville man ha en kommunistisk revolusjon som den i Sovjet.

I 1919 ble det tyske arbeiderpartiet stifftet. Partiet hadde et militært preg, med stormtropper SA (Sturmabteilung), som spesialiserte seg på å lage bråk i gatene. Spesielt unge arbeidsløse menn ble tiltrukket av SA.

Adolf Hitler var en østerriksk kunstmalerstudent. Da første verdenskrig brøt ut, melte han seg inn i den tyske hæren, hvor han ble forfremmet til korporal. Nederlaget i krigen traff ham hardt, og han var en av dem som trodde nederlaget skyltes forræderi fra den tyske regjeringen.

Allerede i 1919 meldte han seg inn i det tyske arbeiderpartiet som medlem nr. 555. da han i 1921 overtok som partileder, fikk han omgjort navnet på partiet til ”Nationalsozialistische Deutsche Arbeiter-Partei” (NSDAP). Han var en fremdragende taler, som klarte å fenge, engasjere og hisse opp tilhørerne.

Tidlig på 20-tallet slet Tyskland med kraftig inflasjon, og i 1923 brøt økonomien fullstendig sammen. Pengene ble mindre og mindre verdt, og på det verste kunne en amerikansk dollar være verdt fire millioner riksmark. Det er ikke vanskelig å forestille seg at tilliten til politikerne og demokratiet ble mindre og mindre.

1 1923 prøvde Hitler seg på et kuppforsøk som endte i total fiasko. Han ble dømt til fem års fengsel, men han sonet bare ni måneder ev den. Tiden han satt i fengselet brukte han til å skrive boka ”Mein Kampf”, som var en oversikt over nasjonalsosialismens ideologiske verdigrunnlag.

Sent på 20-tallet forbedret økonomien seg i Tyskland. Økonomien viste fremgang, og folk fikk ny tiltro til demokratiet. Men i 1929 skjedde det fatale. Børskrakket på Wall Street i New York rystet hele verdensøkonomien. Bedrifter gikk konkurs, og arbeidsledigheten steg i rekordfart.

Hitler hadde nå for fullt etablert seg i det politiske miljøet, og han hadde utviklet seg til å bli en av Tysklands store folketalere. Når han talte, kunne han samle tusenvis av tilhørere. I talene sine angrep han myndighetene hensynsløst, og han appellerte til det tyske folks nasjonalfølelse.

Ved valget i 1930 fikk Hitler og nazipartiet hele 18,3 % av stemmene. Nazipartiet hadde fra nesten ingenting etablert seg til et stort og nasjonalt parti. Arbeidsledigheten i Tyskland økte, og flere og flere valgte å støtte seg til Hitler.

Helt til nå hadde Hitler hatt Østerriksk statsborgerskap, slev om han for lengst hadde gitt avkall på det. Dette delikate problemet ble ved at man utnevnte ham til embetsmann i Brannschweig, og dermed ble han automatisk tysk statsborger.

I 1932 var den sittende presidentens funksjonstid over. Det var fire menn som stilte til valg. Hitler var en av dem. De fleste mente at det var den sittende presidenten Paul von Hindenberg som ville vinne valget. Overraskelsen ble stor for de fleste da Hitler fikk så stor oppslutning at det måte omvalg til. Denne gangen fikk Hindenburg 53 % av stemmene og Hitler fikk Sterke 36,8 %.

Riksdagsvalget
Ved riksdagsvalget, som fant sted bare noen måneder etter presidentvalget, fikk NSDAP kraftoppslutningen 37,4 % av stemmene, og var nå det største partiet i hele Tyskland. På grunn av den politiske uroen som herjet i landet, ble det ofte holdt valg. Ved valget i november 1932 fikk NSDAP en nedgang på 4,3 %. Likevel var NSDAP Tysklands største parti.

I denne slet landet med flere regjeringskriser, og ved årsskifte 1932/33 måtte regjeringen Schleicher gå av. Presidenten Hindenburg ble da anbefalt av sine rådgivere å be Hitler danne en ny regjering. Han takket ja, for nå så han endelig en mulighet til å bli hele Tysklands fører.

Den 27. januar 1933 begynte riksdagsbygningen, hele Tysklands stolthet, å brenne. På få minutter var bygningen omringet av flammer. I følge Hitler og hans parti var brannen startet av kommunister, og i løpet av kvelden klarte de å overbevise presidenten om at Tyskland var i stor fare. Dagen etter den 28. januar satte presidenten i gang en hel rekke nødforordninger.

Under arrestasjonsbølgen som fulgte etter brannen, ble nærmere 30 000 tyske statsborgere arrestert. Blant dem var så å si alle de kommunistiske representantene i riksdagen.

Den 2. august 1934 døde Hindenburg. Vanligvis ville landets høyesterettsjustitiarius fungere som midlertidig president, inntil valg av ny president kunne finne sted. Men siden grunnloven ble satt ut av spill ved nødforordningene den 28. januar 1933, ble det 5. august kunngjort at det tyske rikets statsminister- og presidentembete var blitt slått sammen til ett embete. Adolf Hitler ble utnevnt av regjeringen til ”Reichskanzler und Führer des deutchen Volkes” – tysklands statsminister og fører.

I denne artikkelen har jeg sett at det var flere grunner, som hang sammen som et nett, til at Hitler fikk makten i Tyskland. Versailles-traktaten, inflasjonen, børskrakket og riksdagsbrannen. Personlig synes jeg inflasjonen og børskrakket veide tyngst i vektskålen for at Hitler skulle bli valgt. Folk ville ha et system, og de ville ha en mann som kunne dra dem opp av hullet. Hitler var deres mann.

Kilder:

• Den annen verdenskrig – Kristian Ottosen
• Store norske leksikon – Gyldendal og Aschehoug