For 50 år siden var det utenkelig hvis noen innrømte at de var homofil. I enkelte religiøse samfunn kunne mennesker drepe pga det. Særlig islam, som er en veldig streng religion. Folket mente at homofile var annerledes. Det var mye fordommer mot dem, og de ble behandlet på en helt annen måte. Det var sikkert grunnen til at mange aldri ”kom ut av skapet”, som det ofte sies.

De var redde. Redde for hva andre mennesker vil tro, redde for å bli utstøtt fra samfunnet, fra venner, familie. Det er ingen som kan velge hvilket kjønn de skal tiltrekkes. Det er ikke meningen. Jeg tror at det er noe som vi er født med, og som vi med tiden lærer å kjenne.

Mange vil si at homofile og lesbiske er syke, og at de kan kureres. Hvordan i all verden skal det gå an? Kan vi få en hetero mann til å bli homofil? Nei. Så enkelt er det. Og da kan vi heller ikke gjøre det andre veien. Som sagt så er forholdene for homofil kjærlighet bedre i dag enn de var for 50år siden. Men de er likevel ikke perfekte. Selv om mange har lært seg å godta det, er det likevel mennesker som er helt imot homofile. Dette er mennesker som ikke vet hva dem prater om, mennesker som ikke har respekt for andre. Jeg for min del, har aldri hatt noe imot homofile. Uansett som et menneske er svart i huden, eller blå, eller om de er homofilt eller lesbisk, så er det et menneske! Og det burde alle respektere. For verden er slik den er, og det kan ingen forandre på, hvor enn de prøver.

Det er absolutt ikke lett for homofile å leve hvis de er i et miljø der de føler seg utstøtt. Et er derfor mange som jobber med at de skal ha de samme rettighetene som alle andre. Som jeg skrev tidligere, så er det ingen som kan velge sin seksuelle legning. Hadde man kunnet ha gjort det, så tror jeg neppe at jeg hadde skrevet denne artikkelen nå. Alle vil være ”normal”. Men hva er normalt?

Hvis man kommer fra en veldig religiøs familie, er det svært vanskelig å innrømme noe sånt som at man er lesbisk eller homofil. Derfor velger mange å holde det inne hele livet, og jeg tror neppe at de lever et bra liv da. Er det det vi vil? At mennesker skal kaste bort l9vet sitt? Fordi andre kommer til å lage et helvete for dem? I think not!

En ting som spesielt plager meg, er det at det er ulovlig for homofile og lesbiske par å adoptere. Dette er altså i Norge. Men hvorfor er det slik? Fordi barna blir mobbet på skolen? Eller at de ikke er bra for et barn å ha to fedre eller to mødre? Undersøkelser viser at barn med homofile foreldre ikke har problemer på skolen pga det.

Det ble derimot vedtatt i januar 2001, at homofile stebarnsforeldre kan adoptere stebarnet sitt. Det jobbes ennå med saken om at homofile par får adoptere, så vi får håpe på det beste. Homofile kan selvfølgelig være like flotte foreldre som alle andre. Om ikke bedre! Det finnes barn der ute uten foreldre eller noen som virkelig er glad i dem. Fortjener ikke alle barn kjærlighet? Et hjem å gå til? Og foreldre som elsker det? Jo, det tror jeg så gjerne!

Mange er redde for at barn som blir adoptert, kommer til å se på verden og livet med andre øyne. Hva de mener med det? Jo, at barnet også blir seksuelt tiltrukket av det samme kjønn. Det er psykisk ikke mulig å endre et menneskets seksuelle legning, om man så går inn for det.

Hva med alle de barna som har foreldre som slår dem, eller drikker for mye, eller som aldri er hjemme? Et barn skal ikke oppleve sånt. Alle fortjenes et godt hjem med mye kjærlighet og varme. Og er det hos et hetero eller homofilt par, så spiller det ingen rolle!

Synet mot homofile blir bare bedre med årene, og kanskje en dag kan vi alle leve under de samme forholdene.