Mange jenter brukar fleire lag med sminke, dei kjøpar hairxtantion og gjør alt dei kan for å se lik ut som jentene på første sia av blandene. Ein del er faktisk så misnøgde med brystar,mage, lår osv. at dei betaler mykje for plastisk kirug.

Da lurer eg på om det er å se mest lik ut som ein Barbiedukke som blei laga for 50 år sia, om det er å ha flest muleg lag med sminke i fjeset eller om det er personlegdommen som er det viktigste og mest attraktive?

Eg trur skjønnheit og sjølvtillit er eit stor dilemma hos jenter. Det syntes er er utruleg trist. Det mener eg fordi at aller er skap slik dei er. Dei fleste gutar seier jo at dei likar best jenter som ser naturleg ut, men ser vi jenter ut til å bry oss om kva dei seier?

Eg liker virkelig ikkje utviklinga i samfunnet vårt når det gjelder utsjåande. Vi brukar alt for mykje pengar på å fikse utsjåande vårt. Butikkar reklamerer for alle slags mulege skjønnheitsprodukter, og du har sikkert møtt på overskriftar som «skjønnheit kjøpar du hos oss» eller liknene.

Da kjem vi innpå kjøpepress og lureri. Vi trur at hvis vi kjøpar den nye mascaraen til L'oreal med 5-gangar volum så får vi så utruleg lange øyenvippar!! Men helt seriøst, trur du det er nokken forskjell fra dei andre mascaraene? Trur du at dei har putta i eit mystisk middel som gjer at vippene forlengar seg mer med denne mascaraen enn med dei flere hundre andre typene mascara? Det trur ikkje eg!! Eg er sikker på at det bare er lureri. Det er reklame og tull for at vi skal kjøpe det, og det verste er at det virker jo. Vi kjøpar det jo.

Det eg ser som det største problemet er at vi vil sjå lik ut som alle dei andre. Vi vil ikkje skille oss ut. Vi vil ha langt og silkemjukt hår som barbiedukka, vil vil ha store puppar som Barbie, og vil vil ha den perfekte kroppen som Barbie. Men hvis Barbie er så utruleg perfekt, kvifor kan hun ikkje da stå på sine egne bein og kvifor må vi kjøpa venner til hun?