I Norge i dag har vi et samfunns system og styre sett som kalles for demokrati. Hva et demokrati er ligger i navnet som kommer fra de greske ordene demos og kratein, som betyr folk og å styre, altså folkestyre. I korte trekk er demokratiet altså en styreform som baserer seg på at folket bestemmer hva slags politikk som skal føres. Som vi forstår av navnet er demokratiets opprinnelse fra Hellas. Solon blir regnet som demokratiets oppfinner. Han var statsmann og poet i Athen rundt år 500–400 før vår tidsregning. Han mente at vis man ga de nedre samfunnsklassene rettigheter ville de lettere følge sine ledere.

I et demokrati har man visse grunnleggende rettigheter som ytring, tro, og tankefrihet, eiendomsrett, politisk frihet og likestilling.

 

Som er den lovgivende makt (parlamentet / nasjonalforsamlingen, i Norge: Stortinget), den utøvende makt (regjeringen) og den dømmende makt (domstolene). Vi har også den fjerde som er den frie pressen, denne uoffisielle, men en viktig del av demokratiet fordi den kontrollerer maktene for folket.

 

Alle mennesker har likerettigheter uansettkjønn, seksualitet, religion eller etnisk opprinnelse. Frie valg, også kalt folkesuverentiet, for alle som er norske statsborger og mennesker som er over 18. Men hvis du har bodd i Norge tre år sammenhengende kan du stemme ved fylkes- og kommunevalg selv om du ikke er norsk statsborger. En annen viktig del er at man har rett til organisasjonsfrihet som for eksempel fagforeninger og partier. Man har politisk frie soner som betyr at staten ikke har noe med om for eksempel seksualitet, alkoholbruk, røyking og religion. Vi har pluralisme som betyr at alle er på lik linje, alle partier har rett til å delta i diskusjoner og si sin mening, dette gjelder også folket. Beslutningsjevnlikhet som betyr at hver og ens hensikt har samme tyngde når man skal fatte kollektive beslutninger.

 

Et diktatur er en statlig styreform der makten, inkludert voldsmakten, ligger hos en enkelt person eller gruppe. En som leder et diktatur kalles for en diktator. Landet kan også være styrt av en militær junta eller gruppe av militære ledere da kalles det et militærdiktatur. militærjuntaene finner vi og har det vært i Latin-Amerika, men har også forekommet/forekommer i land som for eksempel Pakistan, Burma, Portugal, Hellas, Spania, Algerie, Kongo en del andre land i Afrika. Diktaturet er det motsatte av et demokrati ved at de for eksempel mangler makt fordelings systemet med den lovgivendemakt, den utøvende makt og den dømmende makt. Vanligvis skillet mellom den lovgivende og utøvende makt opphevet. Diktatoren kan selv bestemme lovene som domstolene må følge, derfor er det liten hensikt å kontrollere domstolene.

 

Vi sier også at vi i dag har en fjerde makt, nemlig media. I dikaturiske land er mediene styrt av staten, i forhold til demokratiet der vis politikerne gjør noe galt vil mediene distribuere dette til folket. I et diktatur vil kun det positivet staten gjør komme frem i lyset. Folket har ikke likemuligheter visse grupper som lederen (-erne) ikke godtar kan bli undertrykt uten straff eller dom for de som utfører undertrykkingen. Man har ikke frie valg, ved at for eksempel ikke alle har lik stemme rett og det kun er et parti og stemme på. Ingen organisasjons frihet, organisasjonene er styrt og kontrollert av staten. Organisasjoner som ikke er dette kan bli straffe forfulgt. Ikke politikk frie soner, som du kan bli straffe forfulgt for å være homofil eller tilhøre en spesiell religion eller folkegruppe. De har ikke pluralisme siden det bare er et parti.

 

Dette kartet viser hvordan valgene foregår i de forskjellige landene, og som vi ser er det store deler av verden der valgene er ufrie eller delvis frie.

 

For at et demokrati skal fungere er det viktig at flertallet er for et demokrati og støtter det. De som styrer og folket må følge demokratiets regler og respekterer dem. Følge makt fordelings prinsippet og må være organisert på en god måte så fungerer det fungerer. Demokratiets verste fiende er sofa velgerne og likegyldigheten til politikk, troen på at det ikke vil hjelpe å velge.

 

En forutseting for at demokratiet skal fungere er åpenhet i samfunnet om hva statlige institusjoner og sterke private interesser bedriver. Demokratiet er basert på at folket skal være med å styre igjennom valg. De folkevalgte må ha innsyn i de ulike maktinstitusjonene i samfunnet og folket må ha innsyn i hva de folkevalgte gjør. Det er derfor mediene og ytringsfriheten er så viktig for demokratiets overlevelse ellers mister hele demokratiet sin grunnpilar. Demokratiet i dag står for store utfordringer vis for eksempel for mye makt blir gitt til få hender i store multinasjonale selskaper. Dette gjør det vanskelig med politisk innsyn slik at politikeren kan følge med på hva som skjer. Dette kan vi se med Watergate skandalen i USA, der daværende president Nixon brukte en statlig organisasjon CIA til å avlytte sin Demokratiske motstandere.

 

Et annet problem kan være immigrasjon av innvandrere ved at de har dårlige kår og dårlig integrering. Dette fører til klasse forskjeller som kan føre til at innvandrer grupper kan bli synde bukker for høyre fascistiske bevegelser fordi du får sosiale problemer i samfunnet. Dette har vi eksempler på i nyere tid fra blan annet Tyskland på 1940-tallet med Hitler. Og i Danmark i dag.

 

En tredje grunn er fattigdom og mangel på utdannelse. Det er vanskelig å kunne holde demokratiske valg fordi folket ikke kan lese og skrive, og derfor ikke vite hvem de burde stemme på. De kan ikke lese aviser og politisk materiale og har ikke penger til tv. Dessuten vil de heller ikke kunne lese hva som står på stemme seddelen. Demokratiet avhenger derfor av utviklingen av velferden i samfunnet.

 

Jeg som enkelt person kan sørge for at demokratiet består ved å stemme ved valg, engasjere meg i politikken, som for eksempel i debatter. Jeg kan følge reglene og rammene som er satt for samfunnet.