Koronaviruset, og dens påvirkning på norsk økonomi

Koronaviruset har ikke bare ført til hysteri og panikk i verden, men det har også satt sitt fotspor i økonomiverden. Denne krisen er global, men i denne teksten skal jeg fokusere på hvordan denne pandemien har påvirket og vil påvirke norsk økonomi.  Tiltak for å forhindre smitte, senker ned forretninger og skaper usikkerheter i aksjemarkedene, som har falt på grunn av dette. Det kommende året nå kommer til å bli tøft og ifølge Aftenposten vil det være det dårligste året i norsk økonomi, siden finanskrisen i 2008. Banken anslår en vekst på 0,4 prosent som er det verste økonomiske året for Norge siden 2008, da veksten var nemlig negativ, på minus 1,8 prosent. Årsaken til dette er den generelle lave etterspørselen i landet vårt nå som vi alle er isolert inne og dette er lavkonjunktur. I denne teksten skal jeg skrive om hvilke utfordringer makroøkonomien står ovenfor, hvilke bedrifter som kommer til å slite mest og hva myndighetene må gjøre for å få økonomien på hjul igjen. (Aftenposten 14.03 2020).

Dagens bedrifter får kjenne på koronaviruset sine innvirkninger og flyselskaper er et naturlig offer. Man blir nå nektet å reise til andre land, og ifølge Nrk vurderer Avinor i skrivende stund (12.03) å legge ned alle flyplassene i Norge. Dette har gjort enorme utslag på flyselskaper som Norwegian. Flyselskapet blir tvunget til å stanse mesteparten av flygingene sine fra 21.mars og blir nødt til å permittere 90 prosent av arbeidsstyrken sin. Regjeringen har nå måttet handle og en rekke krisetiltak vil trå til kraft. Fredag 13.03 skrev økonomiavisen hva regjeringen kommer til å gjøre: 

·        Regjeringen vil redusere antall dager med lønnsplikt for arbeidsgivere ved permittering fra 15 til to dager. I tilfellet med Norwegian vil staten ta en større del av regningen bedrifter ellers ville tatt. 

·        Videre så ønsker regjeringene å terminere ventedagene for å motta dagpenger blant de permitterte, for at de skal klare seg når de ikke har inntekt

·        Regjeringen vil også endre skattereglene slik at bedrifter som går med underskudd, skal kunne få utsettelse av betaling av formueskatten og kan tilbakeføre underskuddet mot beskattet overskudd fra tidligere år.  

·        Den 22.03 ble styringsrenten satt ned fra 1,5% til 0,25% av Norges Bank for at man skulle lettere betale sine lån, og dette er et kutt i styringsrenta for andre gang på én uke. Videre, skal man ikke se bort ifra at styringsrenten kan bli redusert mer (Aftenposten 21.03) 

Dette er noen av flere tiltak myndighetene gjennomfører for «å redde» den norske økonomien gjennom denne krisen. Ifølge Aftenposten er prisen av koronaviruset på statsbudsjettet 111 milliarder, hvor pengene skal komme fra vårt elskede Oljefond. Av den grunn vil vårt årlige bruk av oljepenger gå opp fra 241 milliarder til 352 for 2020. Pengene skal veie opp for minskede skatteinntekter, øke ledighetstrygden og forsikre bedrifter og ansattes inntekter.

Krisetiltakene imot COVID-19 har påvirket reiseliv og flyselskaper hardt over store mengder av Europa. Siden det ikke lenger er billettkontroll på kollektivtrafikk er det flere reiseselskaper som mister store inntekter. Billettkontroller i kollektivtrafikken er borte som fører til at bedrifter innenfor denne bransjen går i minus. Reiseselskapet Ruter informerer om at 50% av deres inntekter besto av salg av billetter og periodebilletter. At vår befolkning blir oppfordret til å bruke kollektivtrafikk hjelper ikke akkurat med inntektene heller. Grunnet dette har Ruter blitt tvunget til å kutte flere avganger. Ifølge E24 ligger Ruter an til et tap på cirka 350 millioner kroner i måneden da nitti prosent av passasjergrunnlaget er borte.  En undersøkelse av NHO viser at ni av ti bedrifter (87%) innen reiseliv har permittert ansatte. Av disse bedriftene har 73% permittert mer enn tre fjerdedeler av sine ansatte. Landets flyplasser er stille som en kirkegård og viruset har påvirket transportbransjen kraftig.

Det myndighetene har gjort for å motstå koronakrisen har ført til det største tallet innen arbeidsledighet siden 1930, melder klartale.no og sjefsøkonomen i NHO, Øystein Dørum, bekrefter dette. I løpet av en uke har vi sett arbeidsledigheten gått fra 2,3 % til 5,3 % og på onsdag 18. mars mottok Nav over 40 000 nye søknader om dagpenger. Samtidig presiserer Dørum overfor klartale.no at det er et stykke opp til situasjonene i 1930 da 10-11% var arbeidsledige. På den andre siden uttaler Dørum at det fortsatt er litt å gå på før man kan sammenligne med situasjonen på 1930-tallet, hvor det var 10-11% arbeidsledige. Men, når dette er sagt, regnes ikke permitterte som arbeidsledige og det er langt flere ute av arbeid enn det man tror. Ifølge SSB er permittering en midlertidig ordning der arbeidstaker er pålagt arbeidsfritak og arbeidsgiver samtidig er fritatt sin lønnsplikt. Dersom disse korona-tiltakene blir langvarige, vil de som blir permitterte nå, regnes som arbeidsledige i august. Denne ledigheten skyldes en generell lav etterspørsel i landet, som kalles lavkonjunktur. Man kaller derfor de som blir arbeidsledige grunnet koronakrisen konjunkturledige. Lavkonjunktur er en tilstand med lav økonomisk aktivitet og høy arbeidsledighet. Motsatt av hva Norge er vant med som er høykonjunktur, altså høy økonomisk aktivitet og lav arbeidsledighet.  Større sparing fører til lavere etterspørsel, som fører til at bedriftenes produksjon blir lavere, og flere arbeidstakere mister jobben. Kort sagt, hvis folk hadde hatt et større forbruk, ville det vært sunnere for økonomien. Når dette er sagt er dette en annerledes konjunkturnedgang enn vanlig. På en måte, kan man kalle konjunkturnedgangen tvunget siden man ikke har muligheten til å bruke penger De eneste stedene man kan bruke pengene sine er så og si i dagligvarebutikkene og på netthandel. Dette fører til at det er lite penger i omløp til enhver tid. (SSB, 22.03) 

Selv om det nå er et stort økonomisk lavpunkt for majoriteten av bedrifter i Norge, finnes det jo de bedriftene som tjener på den økonomiske situasjonen vi befinner oss i. Folk blir rådet til å holde seg hjemme og det kan antas at mange tar bruk av hjemleveringstjenester som Kolonial og Just Eat. Behovet for arbeidskraften i disse bedriftene har økt på grunn av minskede muligheter til å gå på dagligvarebutikker og uteserveringsteder, men etterspørselen av dagligvareproduktene har blitt større. Andre yrker man også kan tenke seg klarer seg bra under denne krisen kan være lærere, leger og butikkmedarbeidere. Strømmetjenester er også et eksempel på selskaper som vil profittere under disse tider. Folk er hjemme og siden det finnes lite å gjøre, vil folk bli underholdt med serier og filmer

For å konkludere, kan man si at ting fremover er usikkert. Noe som er sikkert, derimot, er at norsk økonomi har flere utfordringer i møte. Arbeidsledigheten stiger, flere permitteres, kronens verdi synker og myndighetene kommer med krisetiltak etter krisetiltak. Utallige bransjer står nå overfor deres livs utfordringer fordi etterspørselen av deres produkter er ekstremt lav. Dette resulterer til at de må sette sine ansatte i permisjon og staten må ta seg av dette. Disse permitterte må staten ta seg av, og statsbudsjettet går overhandlingsregelen på å bruke mindre enn 3% av Oljefondet hvert år.  Det eneste som er sikkert er at fremtiden er usikker. 

Kilder:

Brunborg, Ine. 16.03.2020. E24.no. https://e24.no/boers-og-finans/i/8mkorQ/norwegian-permitterer-over-7300-ansatte 

Hopland, Sindre. 13.03.2020. E24.no. https://e24.no/norsk-oekonomi/i/xPvyrn/her-er-regjeringens-krisetiltak 

Kahrs, Cathrine. 20.03.2020. Klartale.no https://www.klartale.no/norge/storste-arbeidsledighet-siden-1930-tallet-1.1685118 

Køber, Tonje.20.03.2020. SSB.no. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/forskjellen-pa-arbeidsledige-og-permitterte-i-statistikken 

Røsvik, Eirik. 21.03.2020. E24.no. https://e24.no/norsk-oekonomi/i/1nbgbG/ruter-kan-tape-380-millioner-i-maaneden-ber-om-krisepakke 

Bjørnestad, Sigurd - Nå fyrer de av alle kanonene. Aftenposten 21.03.2020.