Sagaen om Gunlaug Ormstunge er det vi kan kalle en typisk Islendingssaga, den inneholder mye oppramsing av navn, hanlingen foregår kronologisk og vi har en autoral refererende synsvinkel. Det er i tilegg veldig lite naturskildringer i denne sagen, og veldig lite detaljer, noe som også er typisk for slike sagaer.

Ære og heltemot er setrale temaer i denne sagaen. Hele sagaen starter med at Torstein drømmer om en svane, to ørner og en falk. Når han spør en ferdamann om å tyde drømmen, får han beskjed om at hans kone Jofrid venter et barn, som kommer til å bli svært vakkert. Det vil komme to menn og sloss om henne, og begge vil de dø. Etter det kommer det en annen mann som vil gifte deg med Helga. Torstein forteller derfor konen Jofrid at hun venter barn, men at hun må sette det ut i skogen,om det blir en jente. Da det viser seg at Jofrid føder en jente, får hun et nydelig barn. Men hun klarer ikke å sette et så nydelig lite barn ut i skogen, så hun lar det bli fostret opp av noen andre. Men dette finner Torstein ut av etter seks år, og tar med seg det vakre barnet hjem.

Gunnlaug Ormstunge, sønnen tl Illuge Svarte reiser til Borg hvor Torstein og Helga holder til, og blir kjent med de begge. Han faller for Helga, og ber om å få gifte seg med henne. Torstein svarer med at han da må reise rundt i verden for å bli bedre i oppførselen, og om han kommer tilbake innen tre år så skal han få Helga. Mens Gunnlaug er ute å reiser møter han Ravn i Sverige, en god venn av han. Men de begynner å krangle om hvem av de som skal få sitt kvad til kongen, og kongen bestemmer at dette skal være Gunnlaug. De blirsvært sure på hverandre og fornærmer hverandres kvad. Ravn bestemmer seg derfor for å reise til Island hvor han også kommer fra, for å gifte seg med Helga. Han får beskjed av Torstein om at han skal få Helga om ikke Gunnlaug kommer tilbake etter de tre avtalte årene. Og Gunnlaug kommer heller ikke tilbake, så Ravn får det som han vil, han blir gift med Helga. Men Helga elsker Gunnlaug, og Gunnlaug henne, og når han omsider får møtt henne igjen forteller han henne om følelsene sine i et dikt og gir henne en vært dyrebar rød kappe.

Gunnlaug vil hevne seg på Ravn, og byr på holmgang. De går i Holmgang, men den ender uavgjort, og før de rekker å ha en ny holmgang, blir dette forbudt på Island, de må derfor reise til Norge. Den neste holmgangen blir dramatisk, Gunnlaug hogger av Ravns fot, og når Ravn har fått Gunnlaug til å hente litt vann til seg sviker han motstanderen sin og hugger Gunnlaug i hodet. Ravn faller død om like etterpå, mens Gunnlaug selv dør tre dager senere.

Helga gifter seg nå med en annen mann, Torkjell. Men hun blir dødssyk, og mens hun ligger for døden ber hun mannen hennes hente den røde kappen hun fikk av Gunnlaug. Helga sovner så stille inn med den røde kappen i armene.

I sagaen fremstår Gunnlaug generelt som en god heltefigur, han blir også beskrevet som en nordisk mann, med lysebrunt og med en vellbygd kropp. Forfatteren prøver altså å gi oss et positivt bilde av Gunnlaug. Det som blir fortalt om han som er negativt omhandler mye at ha hadde en veldig åpen personlighet, han var direkte og sa ting rett ut om noe plaget han, eller om han ikke likte en person. Noe som medfølger at han fornærmer kvadet til Ravn etter at Gunnlaug har fått gitt kvadet sitt til Kongen av Sverige. Denne delen av hans personlighet var nok hovedgrunnen til at han dro på seg en del uvenner på alle sine reiser. Men om han var en drittsekk av denne grunn er ikke dermed sagt. For han ville gjerne tro godt om andre, kanskje var han litt naiv når han lånte bort penger til kjeltringer som han så godt som aldri fikk tilbake.

Men når det kom til kjærlighet, var Gunnlaug veldig forelsket i vakre Helga. Noe som var gjensidig fra hennes side. Mye av Gunnlaugs handlinger var preget av hans kjærlighet til Helga. Han var en mann av av styrke og mot, og  kunne ikke godta at den han elsket giftet seg med en annen. Grunnen til at han valgte å gå til holmgang mot Ravn handlet nok mye om å hevne seg på Ravn fordi han elsket Helga, men ære var også svært viktig på denne tiden, så Gunnlaug kan også ha gått inn i denne holmgangen for å beholde sin ære og stolthet, og ikke bare som et resultat over hans kjærlighet til Helga.

Man kan også beskrive Gunnlaug som en lojal person. Under holmgangen hogger han av Ravns fot, men henter deretter vann til han slik at han ikke skal tørste. I det samme øyeblikket hogger Ravn til han slik at han selv blir svært skadet. Her opptrer altså Ravn på en svikende måte, mens Gunnlaug helt klart er den ærlige og lojale karakteren.

Men noe det kan settes spørsmålstegn ved er hvorfor ikke Gunnlaug valgte å returnere til Island innen tre år var pasert, hvis hans kjærlighet til Helga var så stor at han ofret livet sitt i kamp for den. Grunnen til dette kan ha vært preget av hans litt egoistiske personlighet, som medførte at han ikke tenkte så mye over at de tre avtalte årene nå var gått. Eller at han ikke hadde noen mulighet til å returnere til Island i og med at han måtte være i England, grunnet at det var ustabile tider der, og fare for krig.

Gunnlaug opptrer også som en varm person når han forteller Helga om sine følelser i et selvskrevet dikt. I tilegg til at han gir henne den røde kappen. Her beviser egentlig at han har en evigvarende kjærlighet til henne, uavnhengig av andre, og om hun er gift eller ikke. Denne handlingen er med på å symbolisere hvor mye Helga betyr for han, og at han egentlig er en trofast og god person som ikke gir henne opp.

Generelt ser vi at Gunnlaug har langt flere positive sider en negative. Mange av de negative handlingene hans er dessuten et resultat av hans sterke følelser til Helga. Men hans bevissthet på å bevare ære og stolthet er nok også delvis med å påvike det han gjør. Vi kan også konkludere med at Gunnlaug er en langt mere lojal person enn for eksempel Ravn. Sagaen sier at ”Ikkje skal eg svike deg,” svarar Ravn. Så gjek Gunnlaug til ein bekk og henta vatn i hjelmen sin og bar det til Ravn. Han tok imot det med venstre handa, men med sverdet i den høgre hogg han til Gunnlaug i hovudet så det vart eit ovstort sår.” Her opptrer Ravn på en feig og ulojal måte, mens Gunnlaug er den lojale helten som blir skadet til døden. Jeg vil derfor personlig konkludere med at Gunnlaug er en lojal og viljesterk person, med lite vondt i seg.

Kilder:

Gyldendals litteraturleksikon

www.wkipedia.com

Sagaen om Gunnlag Ormstunge, Aschehoug forlags utgivelse