Krigstida:

Bøker som blir utgitt i Norge under krigen går gjennom en streng sensur. De må være tysk vennlige. Hvis bøkene inneholdt noen form for antinazistisk innhold ble forfatterne svartelistet og bøkene forbudt. Noen forfattere ble også sendt til en tysk konsentrasjonsleir på grunn av det de skrev. Samtidig er det noen bøker som kommer gjennom sensuren og blir gitt ut i krigsårene. Mange av disse virker tysk vennlige, men leser du mellom linjen merker du fort den indirekte kritikken av nazismen.

Nordmenn fikk fremdeles lov til å lese gamle klassikere som Lie, Kjelland og Ibsen. Mange får håp og tro på grunn av deres bøker om selvstendighet, frihet, løsrivelse fra undertrykkelse og urettferdighet.

I 1943 går de fleste norske forfatter i streik og boikotter de store forlagene med nazistiske redaktører.

For å holde motet oppe begynner forfattere å spre illegale tekster. Her kritiseres nazismen åpenlyst. Forfattere som har kritisert nazismen reiser i eksil. I krigstida skriver de fleste forfatter om håp og tro på frihet. Dette hjelper mange mennesker under denne harde og vonde tiden.

Etterkrigstida:

Leselysten hos nordmenn er stor. Selv om det er rasjonering på papir blir aviser og ukeblader revet bort. Folk vil finne ut hva som har hendt under krigen. De er lei av den tyske propagandaen og løgnene som tyskerne har fortalt i nyhetene. Bøker om krigen blir svært populære. Det samme gjelder skjønnlitterære bøker. 

Mange forfatter skriver om krigen. Bøkene handler ofte om å velge side. Alt det forferdelige som har skjedd under krigen har satt sine spor hos forfatterne. Mange føler seg fremmed og usikker på denne verden.

Inger Hagerup:

Inger Hagerup er født i 1905 i Bergen. Hennes pikenavn var Inger Johanne Halsør. Etter faren hennes døde da hun var 5 år måtte hun og moren reise rundt i landet for å tjene penger. Etter artium i Volda ble hun sendt på handelsskole i Oslo. Hun hadde som barn skrevet inn til Norsk Barneblad, og i Oslo begynte hun for alvor å skrive dikt. Hun fikk etter hvert dikt og tekster på trykk i ulike blader.

Hun flyttet i 1931 til Trondheim med mannen Anders Hagerup. Her kom hun inn i den radikale bevegelsen Mot- Dag. Etter fem år, i 1936, flyttet hun tilbake til Oslo hvor hun begynte å studere. I 1939 kom hennes første diktsamling, ”Jeg gikk meg vill i skogen”.

Under krigen skrev hun illegale dikt som skulle oppmuntre nordmennene til å stå på. I 1943 rømte familien til Sverige hvor hun kom sammen med flere norske forfattere. I Norge sirkulerte diktene hennes illegalt.

Hun fikk i 1945 sitt gjennombrudd som forfatter med diktet ”Aust- Vågøy” og flere andre kampdikt i samlingen ”Videre”.

Inger Hagerup er også kjent for sin sterke kvinnestemme i et ellers så manns dominert samfunn. Hun gav ut flere diktsamlinger, og var medarbeider i Kvinnen og tiden. Inger satt også i styret i forfatterforeningen fra 1945 til 1962. Når hun skrev dikt skrev hun ofte om ensomhet, kjærlighet og omtenksomhet. 

Etter et langt og begivenhets rikt liv døde Inger Hagerup i 1985.

”Aust- Vågøy”
De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
La våre hjerter hamre
det om og om igjen.

Dette er den første strofen av diktet ”Aust- Vågøy” som er i diktsamlingen Videre. Diktet er basert på hennes egen opplevelse av okkupasjonen. Handlingen i diktet forgår i det lille bonde samfunnet Aust- Vågøy under krigen. Inger Hagerup bruker ord som ”vi” og ”oss” i diktet. Dette gir en følelse av samhold. Hun bruker også ”de” om tyskerne for å fremheve at disse personene er fremmede. Dette diktet ble hennes gjennombrudd og ga stor glede for nordmennene etter krigen   

Kjente verk av Inger Hagerup:

-      Jeg gikk meg vill i skogen.

-      Flukten fra Amerika.

-      Videre.

-      Den syvende natt.

-      Drømmeboken

-      En strofe med vinden.

-      Lille Persille.

-      Det kommer en pike gående.

-      Hva skal du her nede.

-      Trekkfuglen og skjæra.

-      Østenfor kjærlighet, og vestenfor drøm