Historie

Islams historie blir ført helt tilbake til Adam, det første mennesket på jorden. Muslimene tror at Adam var en av mange profeter som de anser som Allahs (Gud) sendebud. Disse profetene skal lære muslimene hvordan de skal ta vare på Allahs skaperverk, og hvordan de skal be til Allah.

 

Profeten Abraham levde for 4000 år siden. Han lærte folket at det var galt å dyrke avguder, og sammen med sønnen Ismael bygde han et Allahs hus i Mekka der alle mennesker var velkomne for å be til Allah. Etter hvert som tiden gikk, glemte menneskene hva Abraham hadde sagt, så derfor sendte Allah flere profeter. Hver gang glemte menneskene hva profetene hadde sagt, eller forandret det til fordel for dem selv.

 

På arabisk er ordet islam avledet fra ordet Sin- Lam- Min (س-ل-م), som betyr underkastelse, å adlyde, å overgi seg og /eller fred. Med underkastelse mener jeg selvfølgelig Allah. Islam er et arabisk ord som beskriver forholdet mellom oss mennesker og Gud.

 

Hvis man ser på roten Salama og hvilke betydninger den kan ha, kan man forstå noen av egenskapene til denne religionen som valgte navnet islam;

- Selima betyr å få god helse eller å unngå uønskede ting.
- Selam betyr fred eller hilsen.
- Sellama betyr å hilse eller å levere.  

Hver av disse betydningene av ordet islam, beskriver et av islams mål. Mennesket skal ha et fredelig forhold til Gud med å følge Hans vei. Man skal også ha det fredelig med seg selv med å tilfredsstille både sjelens, kroppens og hjernens behov. Også fred med andre mennesker med å være rettferdig og menneskelig. Ved å gjøre dette ville man få en god åndelig helse og unngå åndelige uroligheter.

 

Hvem er muslim?

En som er muslim tror på Gud Allah som eneste Gud og på Hans sendebud Muhammed som siste profet. I tillegg må man tro på Koranen og alt den sier. Når det gjelder den praktiske delen av islam, skal den forekomme som et naturlig resultat av denne troen man har i hjertet. Alle handlinger som ikke har en god hensikt bak dem, blir ikke akseptert av Gud. Profet Muhammed sier; ”Handlinger er [blir bedømt etter] bare hva hensikten bak dem er”. Hensikten/ intensjonen bak handlingene er altså den viktigste.

 

Den viktigste splittelsen innen islam går mellom sunni- og shia- islam. Shia- islam ble til på 600-tallet, og mener at Ali, Muhammeds fetter, var Profetens rettmessige etterfølger som muslimsk leder (imam), og at denne stillingen er arvelig. Dette ble ikke godtatt av de fleste muslimer. Derfor er det bare 10 % av alle muslimer som tilhører denne retningen. De tror at det har vært 12 imamer, og den siste imamen ikke døde, og at han vil komme tilbake for å gjenopprette rettferdighet. Den viktigste shia- gruppen er Tolv - sekten som har vært statsreligion i Iran siden 1501.

 

 

Koranen

Koranen er Guds åpenbaring til menneskene. Alle åpenbaringene Muhammed fikk i tidsrommet fra 610 til hans død i 632 ble etter hans død skrevet ned i muslimenes hellige bok, Koranen. Boken må behandles med den ytterste respekt og med iakttakelse av alle renhetsforskrifter, det vil si at man forbereder sitt møte med den hellige Bok, vasker seg grundig før man tar den frem og leser i den (på

et rent sted). Menstruerende kvinner får ikke lov til å ta i Koranen, og når den ikke leses, skal den være pakket inn, f. eks i et klede, og ligge på en hylle hevet over andre bøker. Den som lærer Koranen utenat, en hafiz, er veldig høyt respektert. Feiringen av natten Koranen kom ned til profeten, kalles ”skjebnenatten” og feires de siste dagene i den årlige fastemåneden. Koran- resitasjon er en religiøs øvelse, som bringer deg i kontakt med Gud (sakramentalt).

 

 

Ingen forfatter utfordrer andre og påstår at vedkommendes arbeid er 100 % sikker. Derimot tror vedkommende at den kunnskapen han kommer frem med er riktig etter hans syn, mens i Koranen står det: ”Dette er Skriften, -tvilen har ingen plass. Den gir ledelse for de gudfryktige.” (Koranen, 2:2). Denne aya’en (verset) skiller Koranen fra menneskelige verk og sikkerheten om innholdet er klar og tydelig. Det er Guds ord som ingen kan forfalske. Men da Koranen ble åpenbart for Muhammed, nektet ikke-muslimer om å tro på det som Guds ord. De tvilende ble utfordret av Allah om å skrive en forkynnelse som liknet Koranen. ”Eller de sier `Det er bare noe han (Muhammed) sier frem`. Nei de tror ikke! La dem bringe en lik som denne, om de snakker sant.” (Koranen, 52:33-34) Ingen har hittil klart å gjøre dette, selv om mange har forsøkt.

 

Den hellige Koranen sier følgende om svinekjøtt:
- "Han har forbudt dere bare kjøtt fra selvdøde dyr, og blod, og kjøttet fra svin…"(2:173)
- "Forbudt for dere (av mat) er: kjøtt fra selvdøde dyr, blod, kjøtt fra svin …"(5:3)
- "Han har forbudt for dere bare kjøtt fra selvdøde dyr, og blod, og kjøtt fra svin…"(16:115)

 

Vold i Koranen mener kristne

Den som tar seg tid til å lese islams hellige bok, Koranen, vil nemlig oppdage hvor mye volds- politikk det finnes i den.

 

Sura 2:189-193 beskriver hvordan muslimer skal drepe de vantro «overalt hvor dere finner dem». Det beskrives hvordan denne kampen skal kjempes helt til «avgudsdyrkelsen er borte og Guds religions regjering er opprettet».

 

Dette er et tema som gjentaes gang på gang i Koranen, blant annet i sura 4:91, 9:5, 9:123 og 47,4. I sura 5:34 foreskrives forresten en alternativ fremgangsmåte overfor de vantro: Korsfestelse eller avkapping av hender og føtter på alternative sider. Kutting av legemsdeler som straff for tyveri pålegges også brukt som straff for tyveri i sura 5:38. I følge Koranen er det altså legitimt å utbre denne religionen med vold.

 

Trospraksis

Den islamske trospraksis oppsummeres i de fem trossøylene. De kan ikke helt sammenlignes med de ti bud i jødisk- kristen religion; søylene er konkrete påbud om hva man skal gjøre for å bli en god muslim, mens budene er mer generelle formaninger. Trosbekjennelsen regnes som den største, og den viktigste.

 

1.    Trosbekjennelsen (Shahadah): De første ordene muslimske barn før høre av sine foreldre ”Det er ingen gud uten Gud, og Muhammed er hans profet”.

2.    Bønnen (salah): Utført fem ganger daglig vendt mot byen Mekka.

3.    Almissen (zakat): Den rituelle avgiften (2,5 % av skatt og faste avgifter er betalt går til fattige og trengende).

4.    Fasten (saum): Niende måned hvert år; ramadan.

5.    Pilegrimsreisen til Mekka (hadjj): Pilegrimsferden til byen Mekka, som er islams religiøse sentrum.

 

Mekka

 

De seks trossøylene.

Islam har også de seks trossøylene. Alle som tror på disse punktene, regnes som muslim:

 

1.    Troen på at Allah finnes, og at det ikke finnes noen annen guddom

2.    Troen på Allahs engler

3.    Troen på Allahs bøker / skrifter (først og fremst Koranen)

4.    Troen på Allahs profeter

5.    Troen på Dommedag

6.    Troen på skjebnen (et omdiskutert begrep)

 

I likhet med jødedom, kristendom og bahá’í, er islam en monoteistisk, abrahamisk religion. Monoteistisk vil si at det finnes bare en gud.

 

Ekteskapet og kvinnen

I frelsessammenheng stiller kvinner og menn likt, dette sies uttrykkelig i Koranen. I sosial og rettslig sammenheng er det imidlertid kvinner underordnet menn. Menn har bestyrelse over kvinner. Koranen gir kvinner flere juridiske rettigheter, som rett til eiendom, råderett over egen formue og inntekt og rett til arv, men får bare det halve av det en mann får. Kvinners rettslige vitnesbyrd teller også bare halvparten. Ekteskapets oppfattes som en plikt for alle muslimer, islam tar ansvar fra religionen og bevegelser som fornekter kroppenes behov, men lærer samtidig en streng seksualmoral. Ekteskapets budd og homoseksualitet fordømmes i Koranen. Ekteskapet blir sett som en privatrettslig kontrakt, og denne kontrakten inneholder flere begrensninger for kvinner enn for menn. Retten til å praktisere polygami er hjemlet i koranen. Mens polyandri er strengt forbudt. Skilsmisse oppnås lett for menn, mindre lett for kvinner. Ved skilsmisse har faren alltid foreldreretten.

 

Kvinnens stilling i islam, meninger av en muslimsk kvinne

Hadde det ikke vært for presset fra fremmede kulturer og utenlandsk påvirkning, ville spørsmålet aldri ha blitt reist blant muslimene. Det ble tatt for gitt at kvinnens stilling var lik mannens. Det var en selvfølge og ingen så det den gang som noe problem i det hele tatt.

 

For å kunne forstå hva Islam har utrettet for kvinnen, er det ikke nødvendig å sørge over hennes posisjon i før islamsk tid eller i samtiden. Islam har gitt kvinnen privilegier som hun aldri hadde fått under andre religioner. Kvinnens rettigheter og ansvar er lik mannens, ikke nødvendigvis identiske med dem. Med denne forskjellen i tankene vil det ikke være noe problem. Det er vel umulig å finne to identiske menn eller kvinner.

 

Menneskene er ikke skapt identiske, men skapt like. Med denne forskjellen i tankene vil det ikke finnes anledning til forestillinger om at kvinner er mindreverdig i forhold til mannen. Det finnes ingen grunn til å tro at hun er mindre viktig fordi hennes rettigheter ikke er identiske med mannens. Hadde hennes stilling vært identisk med mannens, ville hun simpelthen ha vært en kopi av ham, og det er hun ikke. At Islam gir kvinnen like rettigheter - viser at det gir henne skyldig omtanke, anerkjenner henne og erkjenner hennes uavhengige personlighet.

 

Det er ikke islam som har stemplet kvinnen som djevelens frembringelse eller det ondes avkom. Koranen gir heller ikke mannen plassen som kvinnens hersker som ikke gir henne noe annet valg enn å etterkomme hans dominans. Heller ikke var det Islam som brakte inn spørsmålet om kvinnen hadde sjel eller ikke. Aldri i Islams historie har en muslim vært i tvil om kvinnens menneskelige stilling eller hennes besittelse av sjel og fine åndelige egenskaper. Ulikt andre kjente trosretninger gir ikke Islam Eva skylden alene for arve skylden (noe som ikke finnes i Islam). Koranen gjør det helt klart at både Adam og Eva ble fristet, at begge syndet, at begge fikk Guds tilgivelse etter at de angret, og at Gud henvendte seg til begge i fellesskap (kap.2:34-36), (kap.7:18-27), (kap.20:114-121).

 

Faktisk gir Koranen inntrykk av at Adam hadde den største skyld i denne arvesynden som førte til fordommer mot kvinnen og mistanke til hennes gjerninger. Men Islam forsvarer ikke slik fordom eller mistanke fordi både Adam og Eva har skylden for det. Adam like meget eller enda mer.

 

Tvangsekteskap; når en person - jente eller gutt, ungdom eller voksen - føler seg presset av andre personer til å inngå ekteskap. Presset kan være fysisk eller psykisk. Familien eller slektninger kan låse personer inne til han eller hun skal gifte seg, eller de kan utøve fysisk makt over personen. Familien kan også legg press på personen ved trusler om å utstøte eller skade ham eller henne hvis hun ikke inngår ekteskap.

 

Hvorfor presser noen foreldre barna sine til å gifte seg?

I mange kulturer er det ære i det å være gift og foreldre vil ikke at barna skal vente for lenge. Svært mange foreldre er redde for at barna innleder utenomekteskapelige forhold og gifter dem bort av den grunn. Noen har lovet bort barna for lenge siden, og vil ikke bryte løftet. Andre ganger kommer en 'god kandidat' til familien med frieri og det ville vært uhøflig å si nei. Noen foreldre har funnet en bra ektefelle og de mener at han eller hun er den beste for barnet deres.

 

Jeg satt på nettet og lette etter informasjon om islam og kvinnen. Da kom jeg plutselig over en side der det spørres i ”Spørsmål og Svar”; ”Ifølge Koranen (fra sure 4), siteres at mannen skal ”slå dem” på slutten. Fysisk vold, eller tar jeg fullstendig feil?

Svaret (svart av Basim Ghozlan); Dette ordet "Slå dem" er en direkte oversettelse av ordet "wadhribouhunna". Ordet "dharaba" betyr mange ting hvor blant annet "slå" i fysisk betydning er en av dem.

 

Men når vi ser på dette ordet "dharaba" i Koranen finner vi at det forekommer mange steder. De aller fleste stedene betyr det noe annet enn fysisk slag. Betydningen går i retning av "å atskille". Eks.:

• K. 2:26 Dharaba mathalan: "Slå eksempel" (eller: gi eksempel slik at man skiller mellom rett og galt)
• K. 20:77 Dharaba tariqan: "Slå vei" (lage vei ved å skille de to sidene fra hverandre).
• K. 2:273 Dharban fil ardh: "Å slå i jorda" (å reise - fordi man forlater stedet man er i)
• K. 24:31 Walyadhribna bikhumurihinna: "la dem slå sine slør" (la dem skjule sine bryst med slør ved å sette skille foran dem)
• K. 43:5 Afanadhribo 3ankum udhikra: "Skal vi slå nyheten fra dere?" (Skal vi flytte Koranen til noen andre?)

Slik ser vi at ordet "dharaba" har noe med å skille lag.
   Når vi ser på rådene Koranen gir til menn som opplever konflikter hjemmet, finner vi dem slik:

Først skal man snakke med sin kone.

Så, og hvis ord ikke hjelper, skal man unngå å ligge med henne.

Hvis ingen av punktene over hjelper, skal man bruke "wadhribouhunna". (kommer tilbake til)

Hvis dette ikke hjelper heller skal det hentes meklere, en fra hennes og en fra hans side.

Hvis ikke dette hjelper, skal de skille seg.

I en slik sammenheng kan vi slå fast at ordet dharaba betyr å forlate rommet, eller i hvert fall å ta litt avstand, mer enn bare å snu ryggen. Dette er fordi å slå, i fysisk form, ikke passer i en slik situasjon man blir oppfordret til å sende meklere. I tillegg vet vi at ekteskapet ikke kan fortsette med tvang, fordi kvinner har, i følge islam, rett til å skille seg.

 

På den andre siden er det viktig å understreke her at ingen av de lærde noen gang har sagt at "å slå" er ment som en fysisk avstraffelse eller tortur mot de ulydige kvinnene. Noen har tolket ordet med å slå med en "miswak" (en type tannbørstepinn). De kommenterer dette med å vise kona at man virkelig protesterer mot denne situasjonen og at man er villig til å skille seg hvis man ikke får noen løsning på problemene.

 

Dessverre er det noen som misbruker slike vers i Koranen og torturerer kona i Guds navn. Dette er til tross for at profeten, vårt forbilde, aldri har slått noen, selv om han hadde flere koner. Han protesterte, i flere anledninger, kraftig mot dem som slår kvinner.

 

Man sier klart at man ikke skal bruke vold mot sin kone!

 

Kort om hijab

Hijab er navnet på det muslimske sløret som er utbredt blant muslimske kvinner når de er sammen med fremmede menn. Bruk av slør unnlates når:

 

- Jenta er ikke gammel nok til å være tiltrekkende, d.v.s. når jenta er under 7 år gammel.

- Kvinnen er bare sammen med andre kvinner, d.v.s. at det ikke er menn tilstede.

- Ingen av ”mennene” har kommet i puberteten.

- Kvinnen er bare sammen med menn hun ikke kan gifte seg med, for eksempel far, bror, morfar osv.

 

 

For en muslimsk kvinne har hijab flere egenskaper:

 

- Først og fremst skal hijab beskytte kvinnenes seksuelle renslighet.

- Hijab viser hvem de er. Sløret viser deres identitet.

- Hijab er et tegn på at de følger islams retningslinjer.

- Hijab kan også være et uttrykk for det tradisjonelle og det kulturelle.

 

Hijab har også negative sider, som at jenter/ kvinner ikke selv får ta stilling til hvordan de går kledd.

 

Islam i media

 

Karikatur - tegninger eller provokasjoner?

Det ser ut som om Jyllands- posten er opptatt av å lære muslimer ytringsfriheten. Metoden de valgte å gjøre dette på, viste seg å være svært uheldig, og har skapt sterke reaksjoner blant både muslimer og ikke- muslimer. Til tross for dette valgte den fundamentalistiske kristne avisen Magazinet å følge Jyllands-Postens spor. De trykte de samme karikaturtegningene på nytt. Magazinets redaktør valgte muslimenes helligste dag, id ul-adha til dette formålet. Med hvilken hensikt?

 

 

Begge avisene har flere ganger forsøkt å overbevise leserne om at de ikke har noen hensikter om å provosere noen. Det eneste de har ønsket å oppnå var å ”teste ytringsfrihetens posisjon” som de hevder var i ferd med å svekkes! Senere trykte også tyske og franske karikaturene.

 

Alt dette ”bråket” om jeg må få kalle det det, begynte med at en barnebokforfatter, Kåre Bluitgen, ville ha en tegner til å illustrere boken om Muhammed. Det tok lang tid før han fikk noen til å stille opp, men tilslutt var det en tegner (anonym) som tok ”oppdraget”. Det skulle han aldri gjort…

 

”Det er ikke selve tegningen av profeten som er hovedproblemet, slik mange tror, men det er den latterliggjøringen av profeten som gjør at muslimer blir såret”, sier en talsmann.

 

Bilder og tegninger av profeten regnes som blasfemisk i Islam, og de tolv karikaturtegningene som sto på trykk 30. september har ført til kritikk fra hele verden.

 

I et brev til den danske statsministeren Anders Fogh Rasmussen skriver representanter for Pakistan, Iran, Bosnia-Hercegovina, Indonesia og en rekke arabiske land at de føler seg krenket av tegningene, og at de forlanger en offentlig beklagelse fra avisa.

 

De krever også et møte med Fogh Rasmussen for å uttrykke bekymring for det de oppfatter som en anti-islamsk kampanje i pressen og enkelte høyreorienterte miljøer.

 

Men Jyllands- postens sjefsredaktør Carsten Juste forsvarer tegningene som ble trykt, og mener at ”religion ikke bør sette grenser for hva som kan offentliggjøres som satire i et demokratisk land.”