Ja, vi lyver. Vi lyver når vi ikke ønsker og fortelle sannheten, enten om hvordan vi føler, eller hvordan vi er. Det kan være for og oppnå et høyere mål, eller for og komme bedre ut av en situasjon en vi ellers hadde gjort. For noen kan det faktisk være av vane og fortelle en hvit løgn, og noen ganger kan det faktisk bli så alvorlig at hele livet blir en stor løgn. Men hva vil det egentlig si og lyve?Og hvorfor er det så mange som har behov for og fortelle en hvit løgn?

Jeg vil si at og lyve er og forandre på sannheten. På hva vi vet, Føler, Ønsker og gjøre, Eller ting vi har gjort i fortiden. Enten ved og holde tilbake informasjon vi vet, eller at vi gir ut feil opplysninger på en bevisst måte.

 Hvorfor har noen behov for og lage seg en livsløgn? Og hva er det?

« mitt liv ble øddelagt fordi mine foreldre aldri forstod meg» eller «jeg fikk aldri slippe til fordi mine søsken fikk alltid det jeg ville ha» Alt dette kan være en måte og skape en livsløgn på, som igjen gjør at man ikke kan gjøre noe med seg selv og sitt eget liv på. Det kan være lettere og skylde på andre istede for og ta ansvar for sitt eget liv. Kansje det og lage en livs løgn kan være med på og gjøre at en faktisk klarer og leve seg igjennom sitt eget liv?

Livsløgn ligger i ordet. Det er og leve et liv ut ifra en løgn, eller en usannhet. Det er vanskelig og skulle forklare det på en konkret måte. Men det er mange måter og leve et liv på, og det er ingen som sier at en måte er mere riktig enn en annen. Om enkelte lever ut fra en livsløgn, vil det være den enkeltes valg, enten det er bevist eller ubevisst.

Jeg tror at grunnen til at noen lever på en livsløgn er at de rett og slett ikke føler seg bra nok. De skaper en virkelighet som bare er basert på løgner, for og kunne virke mere intressang for omverdenen. Problemet med de som lager seg en livsløgn, er at de ofte har stort behov for aksept hos andre mennesker. Men de oppnår ikke det ved og la andre tro de er en annen en de egentlig er, da vil en aldri få mulighet til og få full aksept i den en virkelig er. Ved og skape en livsløgn lager man også et skjold, skjoldet representerer løgnene. Ved og fortsette og lyve forsterkes skjoldet, og til slutt vil de bli veldig vanskelig og la andre mennesker komme inn på seg.

Jeg konkluderer med at man kan ende opp med og bli veldig ensom om man lever en livsløgn, ettersom man aldri får aksept for det menneske man er innerst inne. Det og spille en rolle hele livet blir etterhvert slitsomt, hvertfall når en vet at aksepten man motar fra andre, ikke gjelder ens virkelige jeg, men en oppdiktet livsløgn.