Det finnes flere ulike måter å styre en stat på, som for eksempel ved demokrati, monarki, republikk og diktatur. At ledelsen av en stat er av stor betydning, og påvirker landet og dets utvikling, er hevet over enhver tvil. Derimot er det uenighet om hvilket regime som generelt sett egner seg best som styreform. Hvor store er egentlig ulikhetene mellom land med motstridende styresett, og hvor ligger de største forskjellene?  For å undersøke dette nærmere, har jeg valgt å sammenligne økonomien i det kommunistiske diktaturet Nord-Korea med Japan, som er et konstitusjonelt monarki (dvs. at makten deles mellom en monark og en folkevalgt regjering).

 

Økonomi

Japan har en av verdens absolutt sterkeste økonomier, og landet – som i 2008 hadde et bruttonasjonalprodukt på svimlende 4,9 billioner dollar – er rangert som nummer to på listen over verdens rikeste land. Men hvor kommer alle pengene fra?

 

Japan hadde en kraftig økonomisk vekst fra 1945 til omkring 1990. På denne tiden ble det investert mye i privat næringslivsvirksomhet, modernisering av fabrikker og kapital til nye anlegg - noe som har pågått kontinuerlig siden den gang. Staten fikk ansvaret for infrastrukturen, og hadde minimal kontroll over næringslivet – med unntak av en viss oversikt over den økonomiske ekspansjonen. Det ble også satset på høyt utdannet og kvalifisert arbeidskraft, og at arbeiderne skulle vise entusiasme overfor arbeidet. Bedriftene lokket med livstidsansettelser, billig bo og gode pensjonsordninger, noe som skulle gi arbeiderne en følelse av trygghet og tilhørighet til firmaet. Japanske arbeideres jobbetikk er i dag internasjonalt kjent – og deres effektive og energiske utførelser av arbeidet har også vært en av de grunnleggende årsakene for landets økonomiske vekst.

 

Japan – som en av verdens rikeste stater – har sitt økonomiske tyngdepunkt innen industrisektoren, som utgjør 29,1 % av BNP. Tungindustrien (jern- og stålverksdrift) dominerer, men også produksjon av andre varer, som maskiner, transportutstyr og elektronikk, øker kraftig, og utgjør en vesentlig del av statens økonomi. Også fiske er en viktig næringsvei, og landet står for mellom 15 – 20 % av verdens fiskefangst. Landet er i midlertidig fattig på naturressurser – kun 15 % er dyrkbar jord – noe som forklarer hvorfor jordbruket er et så lite næringsområde, og kun står for 1,2 % av BNP.  På grunn av de dårlige dyrkningsforholdene, må japanerne importere store deler av råvarene sine. Til gjengjeld eksporterer de også mye, og landet regnes som en av verdens ledende handelsnasjoner.

 

Men heller ikke Japans økonomi er helt uten problemer, og den største og viktigste utfordringen landet står ovenfor, er statens gjeld, som er på nesten 200 % av BNP. Eksperter frykter at gjelden bare vil vokse, og at landet vil gå konkurs i løpet av noen år, om ikke staten snart betaler tilbake.

 

Nord-Korea på den annen side, har en av verdens mest sentralstyrte og lukkede økonomier, der staten kontrollerer over 90 % av alt arbeid som utføres. Det er anslått at landet i 2008 hadde et bruttonasjonalprodukt på knappe 40 milliarder dollar – tusen ganger lavere enn Japan – med en arbeidsledighet på hele 30 %. På grunn av begrenset pålitelig informasjon, kan det være vanskelig å danne seg et ordentlig bilde over den økonomiske situasjonen i Nord-Korea. Jeg skal allikevel gjøre et forsøk, og selv om jeg muligens ikke får tak i særlig mye fakta, vil det jeg finner ut allikevel kunne gi meg et nokså greit overblikk over landets økonomi:

 

Nord-Koreas økonomi har siden 1958 vært sosialisert, eller – sagt på en annen måte – vært styrt av staten. Statsapparatet driver absolutt all økonomisk virksomhet i landet, og har en altomfattende og fullstendig kontroll over alle økonomisk bestemmelser og planlegging.

 

Dessverre har statens organisering av økonomien vært dårlig, og ført til mange og store utfordringer – og særlig to politiske prinsipper har forårsaket problemer; nemlig de to systemene som har lagt grunnlaget for den nordkoreanske økonomien – Juche og Songun.

 

Siden slutten av 1970-tallet har den nordkoreanske økonomien vært preget av ideologien Juche – en politisk filosofi som går ut på at alt skal ”skapes med egne krefter”, en streng form for selvforsyning. Nord-Korea ønsker å oppnå en absolutt uavhengighet på alle områder, uten noen som helst form for innflytelse fra omverdenen – og landet nekter å ta del i internasjonale samarbeid og prosjekter. Beklageligvis har ikke Juche fungert like godt som planlagt, og i stedet for å gagne landets økonomi, har systemet tvert i mot hemmet den økonomiske veksten. Et av problemene har vært forbudet mot å importere og eksportere, som har ført til en ekstrem mangel på råstoffer – blant mye annet. Nord-Korea har vist seg å være avhengig av internasjonale subsidier og hjelp, og det er derfor svært lite hensiktsmessig å basere hele sin økonomiske politikk på ideen om selvforsyning, som er umulig å gjennomføre. På tross av Juche, har landet gjennom årene tatt imot svært mye assistanse fra andre land – spesielt Sovjetunionen, Sør-Korea og Kina – og er blitt en av verdens største mottakere av ulandsbistand.

 

En annen faktor som kjennetegner den nordkoreanske økonomien, er landets forsvarpolitikk - Songun. Songun er koreansk for militæret først – og det er også dette politikken går ut på:
militæret kommer først, deretter alt annet. Den koreanske folkearmé gis en uforholdsmessig stor andel av landets ressurser, og har førsteprioritet på alle materialer og ressurser – inkludert mat. Resten av landets næringsliv mottar det som er igjen. Militæret er ikke lenger bare en politisk ordning, men har blitt en egen økonomi, som pågår atskilt fra resten av landets økonomi.

 

Det store forbruket på ”arméen” – som antas å være på omkring 20 % av BNP – har ført til at landet har opparbeidet et overdrevent stort militære – med en hær som anslås å være verdens største i forhold til innbyggertall (over én million soldater, i tillegg til en reservehær på nærmere fem millioner). Ikke bare er militæret stort – det har også overtatt rollen som landets viktigste myndighetsorgan, og bidrar til å styre landet.

 

Nord-Korea er villige til å opprettholde de store militærstyrkene og forbruket på hæren, på tross av den ugunstige påvirkningen det har på resten av samfunnet, også i en tid der nasjonaløkonomien holder på å kollapse og eksperter spår konkurs innen et par tiår.

 

Nord-Korea har i utgangspunktet nok ressurser til å utvikle en god og funksjonell økonomi, og med riktig ledelse vil store deler av nasjonens problemer kunne løses. Landet er rikt på mineraler (i hovedsak kull, jernmalm, kobber, wolfram, bly, sink, sølv og gull, men også grafitt og tinn) og store arealer er dekket av skog. Landet har også en lang kystlinje, samt flere elver, og det foreligger en mulighet for å utvikle vannkraftverk, som kan forsyne befolkningen med energi.

 

Og nordkoreanerne bruker også ressursene sine. Jordbruket utgjør 30 % av BNP, og er Nord-Koreas viktigste næringsvei, med ris som viktigste matkorn. Nord-Korea har også de siste årene satset stort på industrialisering av landet, med produksjonen av jern og stål som førsteprioritet – og denne næringsveien er også svært viktig – i tillegg til blant annet fiske. Men dessverre – på grunn av dårlig forvaltning og politisk isolasjon – sliter nasjonen økonomisk, og næringslivsvirksomheten går for kun en brøkdel av kapasiteten.

 

Siden 1980-tallet har den nordkoreanske økonomien vist synkende tendenser, og er i dag på fallittens rand. Sultkatastrofe, energikrise og høy utenlandsgjeld er bare noen av utfordringene staten står ovenfor. Etter tusenårsskiftet ble det innført noen økonomiske reformer, og de nye retningslinjene ble sett på som første skritt for å komme ut av den vanskelige økonomiske situasjonen. I følge Nord-Korea selv, skal det ha bidratt til noe økonomisk vekst – men i 2005 og 2006 strammet myndighetene inn igjen, noe som kan tyde på at myndighetene frykter for å miste kontrollen. Uansett førte dette til et stort tilbakeskritt for den nordkoreanske økonomien, og bidro til stor negativ utvikling – og eksperter lurer på om Nord-Korea noensinne vil komme ut av problemene.

Som man kan lese ut fra teksten, er Nord-Korea og Japans økonomier vidt forskjellige. Mens Japan de siste tiårene har innført svært virkningsfulle økonomiske reformer og planer, har nordkoreanerne kun gjort galt verre, og man ser i dag følgene av en stivbent planøkonomi. Japan investerer i privat næringsliv, hvorimot Nord-Korea satser på sentralstyre, og da Nord-Korea valgte å forholde seg politisk og økonomisk isolert, utviklet Japan derimot sin eksport og import, og er blitt en av verdens største handelsnasjoner. Slik fortsetter det, og jeg kunne ramset opp en hel del andre forskjeller – men velger å ikke gjøre det, i og med at alt står i oppgaven, og kan leses ut fra den. Med tanke på at Japan faktisk okkuperte Nord-Korea på midten av 1900-tallet, skulle man kanskje tro at de to landenes økonomier lignet mer på hverandre – men slik er det ikke, og de to landenes økonomier er muligens så forskjellige som det er mulig å bli.

 

 

Kilder:

https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/ja.html
https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/kn.html
http://www.daria.no/skole/?tekst=1075
http://en.wikipedia.org/wiki/Economy_of_Japan
http://en.wikipedia.org/wiki/Economy_of_North_Korea#Economic_sectors
http://en.wikipedia.org/wiki/Japan
http://en.wikipedia.org/wiki/North_korea
http://en.wikipedia.org/wiki/Juche
http://en.wikipedia.org/wiki/Songun
http://no.wikipedia.org/wiki/Japan
http://no.wikipedia.org/wiki/Nord-korea
http://no.wikipedia.org/wiki/Songun#Politiske_f.C3.B8lger
http://www.globalis.no/Land/Nord-Korea
http://www.japan-guide.com/e/e644.html
http://www.landsider.no/land/nordkorea/fakta/okonomi/okonomi.htm
http://snl.no/Japan/historie_–_2
http://snl.no/Japan/næringsliv_og_økonomisk_utvikling
http://snl.no/Korea,_Nord-/næringsliv
http://snl.no/Korea,_Nord-/bergverk
http://snl.no/Korea,_Nord-/fiske
http://snl.no/Korea,_Nord-/industri
http://snl.no/Korea,_Nord-/jord-_og_skogbruk
http://web-japan.org/kidsweb/explore/economy/index.html