I løpet av de siste 20 årene har 10 millioner jentefostre blitt abortert bort i India. I følge et britisk tidsskrift fødes det i gjennomsnitt 7000 mindre jentefostre hver dag enn det som ville vært biologisk naturlig. For å hindre abort av jenter er ultralyd blitt forbudt i India, men det er veldig vanlig at en ultralyd finner sted likevel.

Foreldrene til jentebarn kan finne på å kaste det i søpla, gi barnet til ville dyr eller giftige stoffer. Jenter får ofte farlig mat som barnet ikke klarer å fordøye eller svært lite næringsrik mat slik at barnet dør av sult. Også jordmødre hjelper ofte til med å drepe nyfødte jentebarn ved å holdte spedbarnet etter føttene og vri ryggraden slik at den blir brutt. Barnet som blir drept erklæres deretter som dødfødt.

I tillegg dør det mange jenter hvert år fordi de ikke har krav på den samme medisinske behandlingen som gutter. Jenter blir hele tiden nedprioritert, ansett som en byrde for familien og holdt utenfor. De er mindre verdige i samfunnet. Drap av nyfødte jentebabyer har vært et kjent problem i flere generasjoner i India. Med en sønn føres familienavnet videre, og familier mottar medgift når barnet gifter seg, i stedet for å måtte betale medgift slik de må med jenter.

Fra et historisk perspektiv har de viktigste årsakene til dette vært at sønner gir familien større sosial trygghet i fremtiden, enn det kvinner gjør. Guttene bringer ære til familien, tar ansvar for foreldrene når de blir gamle og de sørger for penger. Grunnen til at det er gutter som gjør dette er at jenter ikke har like stor mulighet til utdannelse og arbeid som det gutter har.

Å betale for utdannelse og skolegang for en jente blir alt for ofte ansett som unødvendig. Hvorfor skal familien betale utdannelsen for noen som kanskje ikke kommer seg ut i arbeidslivet uansett? Familien setter heller jenta til å arbeide, ofte i lavtlønnede yrker, frem til de finner en passende mann hun kan gifte seg med.

Å føde og oppfostre en jente kan ruinere hele familiens økonomi. Når jenta skal giftes bort må familien betale en medgift til brudgommen og hans familie som takk for at de tar imot denne piken. Medgiften kommer ofte opp i flere årslønner i India og den gjør familier til evige gjeldsslaver. Medgiften er ulovlig, men den praktiseres likevel. Dersom jentas familie ikke har råd eller ikke ønsker å betale denne medgiften, blir de ofte tvunget og utsatt for utpressing av brudgommens og hans familie.

Selv etter ar giftemålet har funnet sted er det vanlig at brudgommen og dens familie ber om mer penger fra brudens familie. Ofte med trusler om at hvis familien ikke betaler vil gutten skille seg fra jenta og hun vil da bli sett ned på av samfunnet. Skilte kvinner er svært uvanlig i India, og en skilsmisse er mye mer skamfullt for kvinnen enn det er for mannen.

Det store underskuddet på jenter fører naturligvis til at det blir vanskelig for menn å finne seg en kone. Ofte blir jenter helt nede i spedbarnsalderen giftet bort. Jentas familie anser dette som en meget god ide, for når medgiften er betalt så vil familiens ansvar for jente være over. Gamle menn trenger ikke betale mye for unge jenter som gjennom hele livet må gjøre akkurat som mannen sier.

Når jenter som ikke er kommet gjennom puberteten blir tvunget til å føde barn, dør jentene ofte av skadene de blir påført av å bære frem barn i så ung alder. Jentenes kropp er ikke modne nok til å tåle slike påkjenninger. Mange jenter dør i forbindelse med svangerskap og fødsel.