Etter 1933 begynte nedtrykkingen av jøder for alvor. S.A, en nasjonalsosialistis militer organisasjon, begynte med trakassering av jøder på åpen gate. Etter hvert ble jødisk eiendom utsatt. Jødiske utstillingsvinduer ble knust, og jødiske forretninger ble ødelagte og utsatt for hærverk. Det ble også begått innbrudd i forretningene. Situasjonen ble forverret da jøder ble utsatt for vold og mishandling uten inngripelse fra politiet.

Regjeringen vedtok en lov om at alle statstjenestemen, som ikkje var av arisk rase, ikke skulle få lov til å arbeide for staten. Dette rammet også jødiske embetsmenn av høyere rang. Hitler lykkes ved store demonstraskjoner og fengende propaganda å overtale tyskerne til å boikotte forretninger eid av jøder og jøder i frie yrker, som for eksempel leger og advokater. Dette ble effektivt siden jøder ikke fikk trygd. Jødiske lærere ble utestengt fra skoler og universiteter. Det samme gjaldt jødiske forskere og studenter som ble utestengt fra forskning og undervisning. Dette vakte stor oppsikt i utlandet. 37 000 jøder flyktet fra Tyskland i 1933. Forholdet mellom Tyskland og utlandet ble dårligere på grunn av jødeforfølgelsene. I Tyskland måtte Hitler utsette aksjoner og tiltak, som ble vedtatt i 1933 mot jøder, fordi antisemittismens oppslutning ikke var så høy som Hitler ønsket. Men etter mange løsninger på problemer i innlandet og utlandet kunne Hitler igjen igangsette sin jødefiendtlige politikk. Nå ble alle jøder som arbeidet for staten, systematisk fjernet. Loven var blitt endret til å omfatte også halvjøder og arier som var giftt med jøder eller halvjøder. Skolene ble delt i to, og jødiske barn måtte gå i egne klasser eller på spesielle skoler for bare jøder. Enkelte linjer på universiteter og høyskoler ble forbudte for jødene.

Den 15. September 1935 ble Nürnberglovene samstemmig vedtatt i Riksdagen i Nürnberg og offentliggjort av Hitler. En av lovene, "Lovene om borgere av riket", gjaldt statsborgerskap: § 2 (1) "Borger av riket er bare den statsborger av tysk og beslektet blod som i sin ferd beviser at han har vilje og evne til å tjene det tyske folk og rike med troskap.". Det beutydde at jødr eller personen av jødisk avstamning ble fratatt sit tyske borgerskap. En annen lov, "Lov om beskyttelse av tysk blod og ære", gjaldt ekteskap: § 1 (1) "Inngåelse av ekteskap mellom jøder og statsborgere av tysk eller beslektet blod er forbudt. Ekteskap inngått i strid med denne bestemmelsen er ugyldig, også når det ved omgåelse av loven er inngått i utlandet.". Jøder og tyskere fikk da ikke lov til å ekte hverandre. Lovene ble styrt med jerngrep, og de strengeste straffer ventet de som brøt dem. Men selv ikke dette var godt nok for Hitler og nazistene selv om jødehatet vokste blant befolkningen.

Massegassing av jøder begynte i Birkenau i mars 1942. Det varte ikke lenge før Birkenau ble den mest avanserte og utryddende dødsleiren i verden. I begynnelsen hadde den fem gaskammere, men i 1943 dro Heinrich Himmler og lederen for alle Auschwitz-leirene til andre dødsleirer for å finne ut av deres styrke og svakheter. En ting de fant ut, var at gasskammerene var for små til å kunne tilintetgjøre alle de som ble utvalgt. Derfor ble det i 1943 bygget fire større gasskamere i Belsenrau. De fant også ut at hydrogen cyankalium var mer effektivt enn kullos, som vanligvis ble brukt til gassing, så de tok i bruk den nye gassen. En annen "forbedring" de gjorde i Aushchwitz-leirene, var å lage gasskammerene som dusjer. De som ble gasset, trodde at de skulle dusjes. Fangevokterne unngikk ofte problemer da.

Nesten daglig ble 6000 mennesker gasset. Tallet kunne dobles når det kom tog med fanger. De som ikke allerede var døde, ble stilt opp for SS soldater. De som kunn gjøre seg nyttige, ble ikke drept med en gang, men ble satt i arbeid. Kvinner, barn, syke og gamle mennesker ble sendt direkte til gasskamrene. Gasskamrene i Auschwitz ble varmet opp for at gassen fortere skulle fordampe. Menneskene ble fortalt at de skulle få dusje, og de ble ledet inn i dødskamrene av vakter. Hvert gasskammer kunne gasse 2000 mennesker på en gang. Fra taket hang falske dusjer. Dørene ble lukket, og gassen ble pumpet inn mens luften ble pumpet ut. Gassen var svært giftig og førte til kvelning. I større doser kunne man bli kvalt med en gang. Men SS brydde seg ikke om å finne den riktige dosen så kvelingen tok alt fra tre til 20 minutter før den inntraff. Når dørene ble åpnet, ble man møtt med et forferdelig syn. De døde ofrene ble funnet halvt sittende. De fleste var rosa mens andre var dekket med grønne flekker. Noen hadde skum på leppene, mens andre blødde fra nesen. Mange hadde åpne øyne. De fleste lå ved utgangene. Med beskyttende klesplagg dro en gruppe inn med kroker for å rive kroppene fra hverandre.

Jøder som flykter fra en ghetto.

Etter ghettoryddingen.

Jøder som tvinges til å grave sin egen grav før de skal henrettes.

Jøder henrettes av tyske soldater.