Roma-traktaten

Traktaten om Det europeiske fellesskap, ble inngått 25. mars 1957 mellom 6 forskjellige land. Belgia, Nederland, Luxembourg, Frankrike, Italia og Vest-Tyskland. Traktaten trådte i kraft 1. januar 1958. Roma-traktaten ble på en måte ”grunnloven for samarbeidet i Europa", men det var spesielt på det økonomiske området landene skulle samarbeide. For å gjøre det lettere å handle i mellom medlemslandene skulle tollen på varer gradvis fjernes. Videre skulle det blir lettere å flytte til et annet medlemsland og søke arbeid der. Det langsiktige målet var å skape en slags union. Samarbeidet ble etter hvert kjent som Det europeiske økonomiske felleskap også forkortet (EEC). I 1967 ble navnet forandret til Det europeiske felleskap kalt (EF). I dag heter EF - EU, som står for den Den europeiske union.

 

Den dag i dag er det mere en 50 år siden traktaten ble inngått. Det har siden Roma-Traktaten vært et mål for EF og EU å ha en felles handels politikk. Dette har vist seg nyttig i en rekke handelsavtaler.

 

Etter den andre verdenskrig

I 1939 startet den andre verdens krig, og jødene fikk det bare verre, dette var det årstalle tyske stridsvogner og bombefly angrep Polen. Dermed hadde den blodigste krigen i historien begynt. Annen verdens krig var ikke som første verdens krig. Den ble kjempet over hele kloden, til havs, i luften, og på landjorden. Fattige ressurser ble brukt for å nedkjempe nazistene og over 50 millioner mennesker mistet livet i de fem årene krigen varte, av dem var minst halvparten sivile.

 

Etter andre verdenskrig, som ble avsluttet 8. mai 1945 satt det bare igjen en stor taper, dette var Tyskland. Etter at Sovjet og USA hadde samarbeidet om å felle Tyskland trodde de fleste at vennskapet mellom de to landene ville fortsette. Men slik gikk det altså ikke. Den amerikanske presidenten Harry S. Truman, likte ikke planene til Stalin. Kommunist partiene var blitt de største partiene både i Frankrike og Italia. Vestmaktenes styrker kunne ikke måle seg med Den røde arme.

 

Hele Europa kunne innen kort tid ha blitt kommunistisk. I 1947 brøt det ut borgerkrig i Hellas. Greske kommunister prøvde å innfiltrere regjeringene. Også i Tyrkia var det fare for at kommunistene ville ta over makten. Det var under disse omstendighetene at Truman kom opp med at USA ville hjelpe Hellas og Tyrkia og støtte alle folk som følte seg truet av kommunistene. Dette ble kalt for Truman dok trinen. Dette ble sett på som en advarsel til Sovjetunionen. USA godtok ikke at kommunistene overtok flere land

 

Konklusjon

Alt er faktorer som til slutt førte til den Andre Verdenskrig, men som hovedgrunner vil jeg trekke frem elendigheten i Tyskland etter den Første Verdenskrig, noe som gjorde at Hitler kom til makten. En annen viktig faktor var rett og slett Hitlers maktsyke. Man må heller ikke glemme at vestmaktene var så godtroende og redde for en ny verdenskrig, at de rett og slett så gjennom fingrene på Hitlers opprustning.

 

I langt større grad enn tidligere kriger var andre verdenskrig en global krig.

 

 

Vietnamkrigen

Startet i siste halvdel av 1950 tallet og endte 1975. Selve krigen braket i gang da Nord- Vietnam innfilterte og senere invaderte Sør – Vietnam. Dette gjorde de for å samle det under ett kommunistisk styre. USA fryktet igjennom dominoteorien, som gikk på at hvis et land kom under kommunistisk styre, ville nabolandene også følge etter og at dette ville kunne føre til en spredning av kommunismen over hele Sørøst Asia.

 

USA involverte seg derfor etter hvert sterkt på sørvietnamesisk side. Krigen spredte seg i en periode til både Nord-Vietnam i form av en utstrakt amerikansk bombing, og til grenseområdene inne i Laos og Kambodsja. Der var det sørvietnamesiske enheter, med amerikansk luftstøtte, som angrep de Nord-vietnamesiske forsyningslinjene. Krigen førte til 5 millioner døde og skadede, hvor av 3 millioner var sivile.

 

En underlig ting å tenke på er at det faktisk ble bombet 3 ganger så mye i Vietnamkrigen, som i 2. verdenskrig, Mesteparten av bombingen skjedde sør i vietnam.

 

Vietnamkrigen var den første krigen som ble dekt av fjernsynet. Tv var på denne tiden svært så alminnelig i de fleste hjem i USA. Hver kveld ble krigen overført direkte til stuene. Familiene ble i sjokk over det de så, og de som hadde sitt barn i Vietnam, visste aldri om de denne kvelden kvelden ville se en av sine egne ble sprengt i stykker av en Vietcon, som var en kommunistisk opprørbevegelse og også en bombe brukt under Vietnamkrigen.

 

I 1968 fikk USA en ny president, Richard Nixon. Richard Nixon lovet i sin valgkamp at han ville ”bring the boys home”, som ble et kjent uttrykk seinere. Dermed nektet kongressen å sende mer penger til krigen. Nå måtte Sørvietnameserne føre krigen mot nordvietnamserne helt på egen hånd. Det ble sluttet fred mellom USA og Nord – Vietnam, men krigen brøt snart ut igjen. Nord –Vietnam gjorde kort prosess med Sør Vietnam, og de amerikanske troppene måtte forlate landet. Vietnam ble igjen et land, men nå med en kommunistisk regjering. Et lite bondefolk i Sørøst- Asia hadde vunnet fullstendig over verdens mektigste stater!

 

Deling av Tyskland

I 1945 ble Tyskland delt opp i fire okkupasjonssoner. Storbritannia, Sovjetunionen, Frankrike og USA sine tropper okkuperte hver sin sone. Storbritannia, Frankrike og USA hjalp tyskerne i sine soner med å få i gang næringslivet, mens i den sovjetiske sonen fikk tyskerne det langt dårligere. Sovjet brukte sonen til å gjenoppbygge sovjetunionen. Hele fabrikker, landbruksmaskiner og jernbaneutstyr ble sendt østover for å bidra. I 1948 ville vestmaktene gjøre det enklere å utvikle næringslivet, ved å ha en felles valuta i sine soner. Stalin likte ikke dette. Fordi han skjønte at hvis de fikk gjennomføre dette ville tyskland bli delt i to stater. Han prøvde og tvinge vestmaktene til å oppgi sine planer og stengte veier, jernbaner, og kanaler inn til vestemaktenes soner i Berlin. Blokaden satte en effektiv stopper for vestmaktenes forsyninger til vestberlinerne, og de stakkars to millioner vesttyskerne var i ferd med å bli overlatt til det kommunistiske styre.

 

Vestmaktene kom med en bra løsning på problemet, men som veldig få trodde noe særlig på. Det ble opprettet en luftbro til Berlin gjennom tre luftkorridorer til de tre sonene. Ikke mange var overbeviste om at det for eksempel gikk an og frakt kull til 2 millioner mennesker med fly. Men med streng rasjonering klarte luftbroa å forsyne vestberlinerne. Sovjet hadde ingen intensjoner om å skyte ned flyene, for det kunne skape en krig, som ingen ville ha. Etter 318 dager innså Stalin at slaget var tapt, og opphevet blokaden.

 

Berlinblokaden var en sterk bidragsyter til at landene i vest gikk sammen om å stifte en antikommunistisk militærallianse. Og det ble det. 4. april 1949 underskrev 10 vesteuropeiske land sammen med USA og Canada, Nato traktaten. Et av landene var Norge.

 

Jernteppet

Et jernteppe var under den kalde krigen ett utrykk vi brukte når vi snakket om delingen av Europa. Vi hadde en vestlig demokratisk del, og en østlig sovjetkontrollert kommunistisk del. Den første som ropte varsku var Storbritannias daværende statsminister Winston Churchill. Under en tale i USA brukte han utrykket ”jernteppe” for å beskrive hva som skjedde i Øst - Europa.

 

Slutten på den kalde krigen

I 1985 ble Mikhael Gorbatsjov valgt til general sekretær i kommunistpartiet. Og endelig skjønte noen at noe drastisk måtte gjøres. Dette måtte ta en ende. Først og fremst måtte rustningsutgiftene ned. Ca. 30 prosent av statens inntekter ble brukt til å følge med i atomkappløpet. Gorbatsjov selv tok initiativ til et møte med president Ronald Reagan. Amerikanerne var veldig skeptiske i begynnelsen, men det tok ikke lang tid før de skjønte at Gorbatsjov mente alvor. I 1987 ble de to landene enig om den første nedrustningsavtalen under den kalde krigen og i 1987 avbrøt USA ”stjernekrigsprogrammet”. Gorbatsjov ville også endre på kommunismen. Ord som åpenhet og reformer ble brukt, dette ble kalt Glassnost. Andre partier enn kommunistpartiet ble tillatt ved valgene, og staten skulle ikke lenger kontrollere massemediene. Sovjetunion bestod av mange ulike folkeslag og delrepublikker. Det krevde stor selvstendighet. Og i 1991 samme år som jeg ble født, ble sovjetunionen oppløst og Gorbatsjov måtte gå av. Bare en supermakt kom helskinnet igjennom den kalde krigen. USA!

 

Den kalde krigen har vært borte i mange, mange år. Men den dag idag er man litt engstlige for at den kalde krigen skal gjennoppstå med et nye opprustninger, på både øst og vest. Pga det rakett skjoldet USA skal ettablere i Europa. Jeg håper at dette ikke skal skje. At intergreringen mellom de vestlige og østlige statene har kommet så langt, at den uenighet som idag er mellom usa og rusland vil bli løst på en diplomatisk måte.