Kinas økonomiske makt
Prøve i samfunnsøkonomi 1 om valuta. Tar for seg problemstillingen: "Er valutaen i Kina kunstlig lav?".
Karakter: 6 (2. VGS)
I dag bor det om lag 1,3 mrd. mennesker i Kina. Kinas økonomi har gjennomsnittlig vokst med 9,7 % i året siden slutten av 70-tallet[1] og er i dag den 2. største økonomien målt i BNP etter USA med 7,8 billioner dollar[2]. Men BNP per innbygger er langt lavere (ca. 2000 USD i 2007). Mange mener at valutakursen i Kina er kunstig lave, klimautslipp høye, at Kina bryter menneskerettighetene. Hvordan har Kina klart å ha så stor økonomisk vekst de siste tiårene?
Grunnen til at valutakursene i Kina i dag er kunstig lav er at Kina i dag griper inn i valutamarkedet og hindrer at markedskreftene får endre kursen. Måten de gjør dette på er å kjøpe eller selge valuta eller endre rentenivået. De sitter derfor med store summer av utenlandske valutaer for å holde sin valuta lav. Hvis valutakursen i Kina hadde vært flytende ville kursen vært mye høyre pga. Kina eksporterer mye mer enn det de importerer. Grunnen til dette er at høy eksport fører til høy etterspørsel av valutaen, som igjen fører til høy valutakurs. Konsekvensen for lav valuta er at Kina står mye sterkere i den internasjonale konkurransen over varer, og arbeidsplasser andre steder i verden går tapt i form av strukturledighet. Et eksempel på hvorfor lav valuta gjør at Kina står mye sterkere i konkurransen er at hvis for eksempel hvis en vare koster like mye i land A og land B, men valuta i land A blir dyrere, mens valuta i land B er like lav eller går ned, så blir varer fra land B mye billigere.
Nesten alt blir laget i Kina i dag. ”Made in China var en vits” skrev Dagens Næringsliv (DN) 4. Januar 2010[3], der de skriver om kinesiske teleprodusenter er i voldsom framgang. ”Made in China” er ikke lenger synonymt med ”dårlig kvalitet”, man får minst like gode produkter til en mye lavere pris fra Kina, derfor velger mange selskaper å flytte arbeidskraftintensiv produksjon til Kina som for eksempel tekstil- og konfeksjonsindustrien. Etter at myndighetene har åpnet for utenlandske investeringer, har over 500 000 utenlandske selskaper etablert seg i Kina.[4] Det sier jo seg selv at dette skaper mange arbeidsplasser, og inntekter i form av skatt og avgifter til staten. Grunnen til at mange selskaper velger å etablere seg i Kina, er selvfølgelig lave lønninger. Dette skaper konkurransefortrinn ved at mange velger å kjøpe produkter fra Kina pga. lave priser. Derfor er Kina i dag verdens største eksportør.
Kina er USAs største kreditor, med 2,3 billioner dollar i valutareserver[5], altså sitter Kina med enorme amerikanske dollar. Dette gjør at kursen for kinesiske yuan er kunstig lav i forhold til amerikanske dollar. Dette gjør at Kina har et konkurransefortrinn i forhold til konkurrerende produsenter av varer som USA ønsker å kjøpe, samtidig blir amerikanske varer i Kina dyrere. Derfor mener jeg at befolkningen i Kina har det mye dårligere enn det de kunne ha hatt om den kinesiske valutaen hadde vært flytende, og dermed hadde det blitt mye billigere å importere utenlandske varer. Ifølge Aftenposten eksporterte USA varer fra Kina verdt 61 milliarder dollar i fjor, men importere samtidig for 270 milliarder dollar. Dette gjør at Kina sitter med store overskudd i handelsbalansen, i teorien nok til å kjøpe 30 prosent av aksjene i USA, påpeker utenriksministeren Jonas Gahr Støre. Med så store valutareserver i amerikanske dollar gjør at Kina nærmest kan holde USA som gissel, for hvis Kina plutselig velger å selge bort USD til fordel for Euro eller andre valutaer fører dette til at markedet nærmest får overflod av USD som gjør at prisen til USD går ned som fører til fatale følger til den amerikanske økonomien, ved for eksempel at eksportnæringen får langt mindre USD når de veksler inn for å betale lønn til sine ansatte og andre utgifter, noe som fører til at de må kutte arbeidsax|plasser.
Med så lave lønninger, kunstig lav valutakurs og enorme store overskudd gjør det vanskelig for Europa og USA og konkurrere mot Kina. I dag i-landene et konkurransefortrinn ved å ha høy kompetanse. Altså kan ikke Kina konkurrere mot i-land i sektorer som krever høy kompetanse. Dette vil kanskje endre seg om kanskje 10 år når langt flere i Kina får utdanning, og vi ser allerede i dag at bilindustrien i Japan, USA og Europa blir truet av land med høy kompetanse med lave lønnskostnader, som for eksempel av Sør-Korea og Brasil. Også ingeniører og IT-folk fra India begynner å konkurrere med i-land i form av lave lønninger, og de er også gjerne mer effektive og snakker minst like god engelsk som oss nordmenn. Hvordan skal Vest-Europa klare å konkurrere mot disse nye landene de årene som kommer?
Men hvis det er så lønnsomt å ha lav valuta, hvorfor gjør ikke andre land det? Grunnen til dette er at mange andre land gjerne importerer omtrent like mye som de eksporterer, og det er akkurat dette land eksporterer, for å skaffe valutaer som de kan bruke for å skaffe importvarer. I dag importerer Kina nesten ingenting (målt i hvor mye de eksporterer), og hva skjer om de plutselig en dag bestemmer å importere like mye som vi gjør i vesten? At de skal ha minst like høy levestandard som oss i Europa? I dag står Kina for det største utslippet av klimagasser, etterfulgt av USA, målt per innbygger er fortsatt USA det landet med størst utslipp. Hele 90 % av Kinas elektrisitetsbehov dekkes i dag gjennom kullkraftverk.[6] Ved å bytte til alternative energikilder vil utslippet kuttes betraktelig, eneste hindre er alternative energikilder som oftest er mye dyrere, spesielt hvis det er fornybart. Mye av utslippene som Kina står for er egentlig vår skyld, som sagt eksporterer de mye varer de importerer, og mange selskaper velger å flytte produksjonen til Kina pga. lave lønninger.
Klimaproblemer er noe vi hører hver dag. Hvis vi ikke gjør at det blir dyrere å forurensere tør jeg ikke tenke på hva slags konsekvenser det har for framtiden. Økt havnivå, ødelagte drikkevannkilder, utslettelse av mange dyrearter er en av mange konsekvenser. Det er forbruket i Vest-Europa og USA som må kuttes, for det er vi som er grunnen til at Kina har høye utslippstall (som fortsatt er ganske lav per innbygger). Kanskje kan rensing av kullkraftverkene være løsningen?
Nylig truet Google å trekke seg fra Kina hvis Beijing ikke endrer måten de sensurerer Google på. Hittil ser det ut som lite vil bli gjort, og det er akkurat det mange utenlandske selskaper gjør, tilrettelegger seg for å kunne komme inn i markedet i Kina ved å lage egne varer og tjenester som er slik Kina ønsker, sensurert det Kina ikke liker. For eksempel lagde Apple en iPhone som ikke har Wi-Fi til Kina, grunnen til dette er at myndighetene ikke ønsker dette. Skal de vestlige landene fortsette å tillatte Kinas sensur for å komme inn i markedet i Kina? Mange vet at mange menneskerettigheter blir brutt hver dag i Kina, men hva kan vi gjøre mot et land som Kina?
Altså er lav valutakurs i Kina gunstig for eksportnæringen, de står mye sterkere i den internasjonale konkurransen, mens importvarer blir dyrere. Men det tenker vel ikke myndighetene på? De klarer da å lage minst like gode produkter i Kina, og klarer seg fint uten import? Dette skaper en ubalanse i verdensøkonomien, for hva skjer den dagen Kina står for all handel i verden? Nei, en dag vil verdenssamfunnet komme med langt flere sanksjoner enn i dag, som tvinger dem til flytende valutakurs.
Nobelprisvinner i økonomi, Paul Krugman, skrev nylig at den kunstige lave valutakursen er skadelig for verdensøkonomien, og antydet at Kina snart kom til å oppleve at Vesten innførte store handelsbarrièrer mot kinesiske varer i et forsøk på å verne om egne arbeidsplasser.[7]
For hva skal Kina med all valuta de får hvis de ikke får kjøpt utenlandske varer?
[1] http://www.landsider.no/land/kina/fakta/okonomi/okonomi.htm
[2] Aftenposten, 1. Februar 2010, ”På kollisjonskurs”, s. 16-17
[3] http://www.dagensit.no/article1811244.ece
[4] http://www.globalis.no/Land/Kina
[5] Aftenposten, 1. Februar 2010, ”På kollisjonskurs”, s. 16-17
[6] http://www.bellona.no/norwegian_import_area/energi/fossil/co2_fjerning/41641
[7] Aftenposten, 1. Februar 2010, ”På kollisjonskurs”, s. 16-17
Legg inn din tekst!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekst