Når jeg tenker på kjendiser, kommer navn som Brad Bitt, Britney Spears og Madonna opp. Egentlig helt vanlige mennesker, med hull i tennene og ekte følelser. Men de blir også sett på som noe mer. For mange, men spesielt unge blir en kjendis sett på som et idol, og av ulike grunner velger de denne personen som sitt framtidige forbilde. Idiotisk mener kanskje mange, men er det ikke helt normalt at personer du leser mye positivt om, og som holder på med noe du interesserer deg for, lett blir en du beundrer og ser opp til? Så, når personen blir mindre populær, og stadig kommer med nye skandaler blir favoritten gjerne byttet ut med en annen; som i det øyeblikket er på topp. Derfor må kjendiser stadig vekk arbeide for at deres image alltid skal være nytt, og godt, så de fremdeles skal ligge på topp. For en kan jo tro at bare tanken på at de skulle falle frå noe rundt 3. plass, til 4. plass når det gjeld popularitet, er det same for dem, som det er for oss når vi får stryk på en eksamen.

Egentlig så tror jeg ikke at kjendiser har det så lett. De har alltid noen som ser opp til dem, som snapper opp alt de gjør, og blir påvirket av dem.

Men så altfor ofte leser jeg et tåredryppende intervju med en kjendis som trøstet seg med alkoholen, fordi den store overgangen fra å være en helt nøytral person, til å bli kjendis holdt på å ta knekken på ham eller henne.

Og dersom jeg prøver å tenke gjennom det, så skjønner jeg at en slik overgang må være vanskelig å takle. Vi kan jo prøve å sammenligne det med overgangen frå barn – tenåring – og til voksen. Det er en svært vanskelig overgang, hvor mye av livet ditt forandres, du får gjerne en helt ny tenkemåte, og et helt annet perspektiv på livet.

Men uansett for stor denne overgangen er for dem, så kan man ikke forestille seg den, før man har vert gjennom den. Det er alt for lett å sitte i sin egen stue, - som en ukjent person - og si overlegent det at ”kjendislivet hadde jeg klart som ingenting”. Men de personene som tenker slik, er som oftest de som bare ser det glamorøse og sminka kjendislivet, og ikke tenker på hvor mye de faktisk sliter og arbeider. Hvor lite privatliv der har, og hvordan de må tenke seg om før de sier noe. Noe som alle nok har fått erfare, ikke er verdens letteste ting.

Men samme hvor mye negativt jeg hører om kjendislivet, så vil det være en løgn å si at det ikke frister. Jeg har jo for eksempel tenk på hvor artig det ville vert, dersom en person jeg for eksempel møtte på klasseturen til Polen, så et bilde av meg i et blad og tenkte ”Wow, det føles som om at jeg har møtt hun i en drøm”, med en dejeauvu følelse. (Det som du føler, når du har en fornemmelse om at du har sett en person før, eller at akkurat det har hendt tidligere). Forskjellen her ville bare vært at det nesten stemte; personen har jo møtt meg i levende live.

Men hva er det som får kjendis livet til å lokke slik? Populariteten, pengene, eller det at yrket faktisk virker som noe man kan tenke seg å drive med? Det burde vel ikke være så vanskelig å tenke seg til, siden sikkert alle en gang har drømt om å bli berømt?

Men selv om jeg som yngre hadde lyst til å bli en berømt, norsk skuespiller, så vet jeg ikke hvorfor det lokket slik. Kanskje fordi livet skuespillerer har på filmer, virke mye mer lettvindt og spennende enn hva våres virkelige liv er, og at det nesten alltid ender bra til sist?

Men de ulike rollene vi ser på film og tv hører ikke til virkeligheten. Det vi ser er nærmest noen som leker at de er en annen person. Noe seerne lett klarer å glemme. Når det gjeld den saken, kan vi jo gå noen år tilbake i tid, da skuespilleren fra hotell cæsar vart spyttet, slått og sparket på når han gikk i gatene. Det ble gjort mot han i den tankegang at han var maktsyk, og utro mot alle kvinnene han var sammen med. Mens han virkelig er en ganske hyggelig person.

Som regel er det jo også slik at den ”kule” rollefiguren i en film, som fansen kan gå gjennom ild og vann for, ikke er i nærheten av slik rollefigurens virkelige jeg er. Så skuespillere får virkelig erfare hvordan det er å bli elsket for en du ikke er.

De fleste har opplevd at det har gått sladder om dem, eller at de blir baksnakket. Det er ikke til å unngå! Og selvfølgelig synes ingen at det er hyggelig, for det er jo så irriterende. Men den slags er som oftest bare noe som skjer innenfor en viss vennegjeng, og kanskje noen få til.

Hvordan er det da for kjendiser som kan gå ut porten til huset, og plutselig møte en hel gjeng journalister som har lyst til å skrive et stort oppslagsverk, om en liten tabbe, for så å formidle det til flest mulig. Det kan ikke være helt enkelt.

”Men det er ikke så vanskelig å holde seg unna skandaler?”, kan man gjerne si, men det er faktisk umulig. En kjendis vil alltid være ekstra sårbar for løgner, som det vert sladret om, og som deretter blir til store skandaler.

Så livet til disse ”perfekte” menneskene, som ser så elegante og vakre ut på overflaten, er nok mye mer kaotisk enn hva man kan tenke seg. Ok, alle ser kanskje ikke så veldig elegante ut. Da kan vi ta utgangspunk i musikk grupper som Rammstein og Kiss. I de gruppene er det ikke meningen at fansen skal ha et ”godt” inntrykk av dem, selv om de egentlig er ganske harmløse typer til vanlig. I de gruppene må musikerne spille en hard og røff rolle, som fansen liker.

Men morsom ville det jo vært å se Britney Spears framføre sangen sin ”Everytime” på same måte som Rammstein synger sangen sin ”Ich will”.

To grupper som ligg på helt forskjellige grener innenfor musikk, men som egentlig er ganske bra, begge to.

Men at det finnes flere positive sider ved det å være berømt enn hva jeg har nemt opp, er jeg ikke i tvil om. Og flere negative ting er det nok også. Men egentlig er hele opplegget bare teit.

Hvordan kan noen bli sykelig forelsken i disse kjendisene, som de egentlig ikke har anelse om hvordan er i virkeligheten? Man kan jo få inntrykk av at noen tror at kjendiser er udødelige mennesker, som slipper å gå på toalettet, pusse tennene før de legger seg, og at de har komt så langt, uten å gjøre noe for det.

Men det er absolutt feil. For å nå så langt må du legge ned utrolig mye arbeid, over en lang tid. For de er helt vanlige mennesker, som gjør like mange feil som du gjør, og kanskje flere til daglig. Og som kan bli både sure og slitne etter en lang dag på jobb.

For noe annet som man lett har for å glemme, det er at de har ekte følelser, under den lykkelige overflaten. Tenk på det, neste gang du skriver eller sier noe negativt om en kjendis.