4) drøfte religionens syn på kjønn og kjønnsroller

Jødedommens syn på kjønn og kjønnsroller
I denne oppgaven skal jeg undersøke den substansielle definisjonen i Jødedommen når det kommer til kjønn og kjønnsroller i samfunnet. Da skal jeg gå rett i kjernen på religionen, nemlig Toraen. Deretter skal jeg gjøre research og vurdere dets faktiske funksjonelle opptreden i samfunnet. Det vil si at jeg skal gå inn på temaer som bønn, kjønnsroller i samfunnet,  syn på etiske spørsmål og toleransen av seksuelle legninger. Så skal jeg til slutt definere om ”alle mennesker er like mye verdt”, som de så flott presenterer Jødedommen sin kjerne som. 

Det substansielle i jødedommen forteller at både kvinnen og mannen er skapt i Guds bilde og at de derfor har like stor verdi. Men i jødedommen så har de helt klart ulike roller. De mener at mannen og kvinnen er to forskjellige kjønn fordi de skal utfylle hverandre. Dette fører til at de har forskjellige religiøse forpliktelser og rettigheter. Det betyr ikke at kvinnen nødvendigvis skal være hjemmeværende, men hun har ansvaret for det hjemmekjære: alt fra barnas oppvekst innen verdier og oppdragelse til ansvaret på kjøkkenet (koscher). Mannen derimot skal helst ta den kjente ”mannsrollen” og forsørge familien – ikke bare økonomisk, men også religiøst. Begge kjønnene er obligert til å be, men kun menn bør, skal og har muligheten til å gjøre dette i fellesskap, altså Minyan (minimum 10 menn). Mannen har også faste tidspunkter på dagen hvor han skal be, men dette har ikke kvinnen tid til da hun er opptatt med å passe på barna, stelle i stand huset og lage mat. Ellers kan både menn og kvinner studere, arbeide og ta del i samfunns- og menighetslivet. Men selvfølgelig vil holdninger til kjønn være preget av den tiden og det samfunnet de lever i, som i alle andre religioner og samfunn. 

Abraham, jødedommens stamfar. Moses, grunnleggeren. Josva, en av de mange store profetene. Messias, fremtidig frelser. Alle disse menneskene har vært med på å forme den religionen vi kjenner til som Jødedommen. Selv Messias, en frelser som enda ikke er kommet, har en stor innvirkning på religionen da det gir de troende en følelse om at religionen fortsatt er reell og viktig å tro på. Men disse nøkkelpersonene, Abraham, Moses, Josva og Messias, har to ting til felles: 1. De har hatt mye å si for jødedommen som religion i dag 2. De er alle (/anses som) menn.  Dette er et symbol på hvordan det er mennene som stadig har vært i fokus gjennom historien som med tiden har skapt reaksjoner. Særlig reagerer de jødiske feministene. De reagerer på at selve Gud som regel blir referert til som en mann. Dette får reaksjoner da ingen faktisk vet hvem Gud er, hvert fall ikke hvilket kjønn hen er. Derfor skaper dette store reaksjon da det skal være en ”selvfølge” at Gud er en mann. Og det er disse ”kjønnsrollene” i religionens kjerne som får store reaksjoner hos de moderne jødiske feministene og det er derfor blitt flere debatter med utgangspunkt om å skape en rettferd og balanse innenfor dette temaet. Forkjemperne mener at det kan bli tatt i bruk flere tiltak, i følge en artikkel om jødiske feminister du kan lese om her. Dette er kort oppsummert de tiltakene feministene/forkjemperne mener kan bli gjort: 

-          eliminere mannlige og kvinnelige pronomen for det guddommelige

-          ^eller veksle hvilke pronomen man bruker

-           ikke kun fremvise de mannlige tradisjonelle jødiske bildene, men også understreke bildene som knyttes til det feminine (for eksempel. Shekhina som har falt i skyggen av de mannlige karakterene)

-          skape nye feminine gudebilder

Men dette er ikke særlig enkelt å innføre. Hadde vi snakket om politikk så ja, folkeavstemning og demokrati viser seg å være en desidert fungerende metode. Men når det kommer til religion så er det dessverre ikke så enkelt. Her er det snakk om en tro på noe guddommelig. For de troende er ikke dette demokratisk. Eller noe som skal settes under debatt – man gjør ikke forlik om hvem eller hva Gud er og gjør, man tror på det han er.  For Gud er Gud. Så det substansielle i religionen og generelt religioner er med andre ord som regel bastant. Noe som derimot kan endres på er det funksjonelle i jødedommen. 

Selv om det substansielle i jødedommen kan virke litt gammeldags og ”kjønnsdiskriminerende”, så vil jeg fortsatt si at denne religionen i hverdagen har stor respekt for kvinnene. Jeg tenkte at for å virkelig finne grunnmuren til dette spørsmålet uten å bli påvirket eller overbevist av en partisk artikkel, så søkte jeg på ”jødiske ordtak”. Dette er hverdagslige ordtak som på ingen måte prøver å overbevise leseren – det er kun ordtak som jøder bruker i sin hverdag da det har mål og mening for deres kultur. Da kom det opp fire ordtak på www.ordtak.no. ¾ av ordtakene handlet om kvinnen. 

1.      ”En mann som er for god for denne verden, er ikke god for sin kone”

2.      ”En gammel mann i huset er bare til bry. En gammel kvinne i huset er en skatt”

3.      ”En mor forstår det et barn ikke sier”

Ved første øyekast ser man at kvinnen blir forbundet til hjemmet. Ser man derimot nøyere på det så ser man hvordan kvinnene i familier blir satt utrolig stor pris på. Noe som ikke er så altfor rart da det er nettopp de som står for det hjemmekjære. Særlig har mannen og barna stor respekt for sine mødre. Da kan man hvert fall se at kvinnene ikke blir nedtrykt i samfunnet. Ved dette tolker jeg det som at de faktisk mener at kvinner og menn er blitt tildelt ulike roller som utfyller hverandre – men at de begge fortsatt er like mye verdt som jødene sier. De blir bare satt pris på hver sin måte. 

Likevel så er det flere seksuelle identiteter som har vanskeligheter med å passe inn jødedommen, som ofte blir tilfellet i de fleste religionene. Særlig er homofili et veldig komplisert og sårt tema i jødedommen da homofili klart blir beskrevet som et forbudt seksuelt forhold i Toraen. Derfor er det, i hovedsak, ikke tillatt i følge de jødiske religiøse lovene. Hvorfor er det slik? Jo, det er fordi jødedommen er en familiebasert religion. For at religionen skal bæres videre så er den faktisk avhengig av slekter da man blir født som jøde (med mindre man konverterer som sterkt troende). Man kan ikke på en naturlig måte videreføre en slekt dersom man er homofil – og er man en jødisk mann så er man i følge Toraen forpliktet til å føre slekten videre og få barn. Man kan heller ikke konvertere til jødedommen dersom man er homofil fordi man ikke vil stille til kravene. 

Men det som fortsatt er fint med jødedommen er at Toraen også sier at alle mennesker skal behandles med respekt. Selv om man bryter et bud, så skal alle behandles som likeverdige – også homofile. Selvfølgelig vil dette variere etter hvilket samfunn man befinner seg i. I mer liberale samfunn vil toleransen være større enn i et ortodoks samfunn.                  Her kan du lese om en homofil jødisk ortodoks kvinne under alias som forteller om hvordan hennes seksuelle legning kommer i konflikt med hennes tro. Kort fortalt skriver hun om hvordan det er vanskelig for henne å komme ut av skapet da dette ville ført til en konflikt om å velge mellom hennes identitet eller familie. Selv velger hun da å unnlate å fortelle familien og ektemannen om hennes legning og heller leve som en vanlig jødisk kone. Derimot kjemper hun mot de sosiale jødiske normene ved å beholde sitt naturlige hår (istedenfor å bruke parykk eller skjule det på noen som helst måte, som er vanlig) og å gå i de klærne hun vil (selv om de blir sett på som ”for dristige”). Denne artikkelen anbefaler jeg alle å lese dersom de vil få et perspektiv på de jødiske kjønns-forskjellene fra en jødisk homofil kvinne som har fått en identitetskrise da hennes egen legning kommer i konflikt med hva hennes egen religion, familie og samfunn står for. 

Det siste temaet jeg skal ta opp er det evig debatterende temaet, nemlig abort. Selv i ikke-religiøse samfunn er dette et vanskelig tema. For er det mord? Eller bør kvinnen få bestemme over egen kropp? Det er et stort, vanskelig og sårt etisk tema som de aller fleste land har problemer med å finne en løsning på.  Når det kommer til det jødiske synet på dette temaet, så har religionen et veldig strengt syn på det. I deres øyne er alt liv hellig og ingen har rett til å ta noen sitt liv. Derfor er spørsmålet om selvbestemt abort et ikke aktuelt tema, som det derimot er i Norge da vi har mulighet til å ta abort innen de 12 første ukene av et svangerskap. Grunnlaget deres stammer fra ordene i Toraen (Kilde: her):

·         killing a foetus breaks God's command to populate the world

·         killing a foetus destroys something made in God's image

·         killing a foetus is wanton destruction of part of God's creation

·         killing a foetus destroys something that could become a being

·         killing a foetus is an unjustifiable act of wounding

·         it is wrong to injure oneself

Men i noen særegne situasjoner så kan rabbinere seg i mellom diskutere om aborten kan innvilges. Regelen er at moren sitt liv går foran barnets. Problemet med dette er at man som regel ikke finner ut av komplikasjoner før sent ute i svangerskapet, og jo senere ute i svangerskapet det er, desto høyere er risikoen for både livet til moren og muligheten til å kunne bli gravid igjen. Derfor blir dette igjen noe som ofte er under stor debatt. 

I det store og hele som jeg har forstått, så preges det funksjonelle religiøse samfunnet mye av det substansielle. Med det så mener jeg at Toraens skrifter, verdier og regler preger samfunnet veldig mye. Heldigvis går disse verdiene mye på det hjemmekjære. Det handler altså om at alle er skapt i Guds bilde og at alle derfor er like mye verdt (de ulike kjønnsrollene gjør at de begge er verdifulle), ingen har rett til å ta andre sitt liv og at alle mennesker skal behandles med respekt. Jeg vil si at kjønnsrollene i denne religionen er ganske balansert. De har selvsagt visse normer som helst skal følges, for eksempel inndelingen deres av kjønnsroller. Og selvsagt vil det være visse reaksjoner på nettopp dette, men det at det finnes en jødisk feminisme betyr ikke at det er selve religionen som har urettferdigheter. For vi har feminister som er ateister og agnostikere også. Det jeg mener er fint med denne religionen er at selve helligboken selv understreker at alle er skapt i Guds bilde – de er alle like mye verdt og skal ikke ses ned på. Dette skaper rom for de ”utestående” og ”avvikende” jødene og gir dem en viss trøst om at ”Gud har skapt meg slik som jeg er”. Det gir homofile jøder en bekreftelse på at det er lov til å være annerledes enn det jødiske samfunnets normer fordi Gud har skapt meg. Og når det kommer til abort så ble jeg ikke så sjokkert over det faktum at de er veldig strenge på dette – det er veldig vanlig i en religion. Det som er fint derimot er at de setter kvinnen sitt liv fremfor fosterets. Jeg vil ikke legge meg noe særlig mer inn i det temaet da dette emnet ikke kun diskuteres i Jødedommen, men i alle samfunn. 

Så til syvende og sist vil jeg få frem at Jødedommen sin kjerne, ”alle mennesker er like mye verdt”, er korrekt etter min mening. Denne religionen, som andre religioner, er selvsagt preget av andre troendes tolkninger av lover og regler i Toraen. Så at homofili og abort blir omtalt som det blir, mener jeg kommer av tolkningene av rabbinerne og de sterkt troende, og det er helt forventet fra min side. Men jeg mener at religionen likevel har rom for ”avvikere”. Så dersom de er sterkt nok troende og føler at de er villige til å leve på tross av normene i det jødiske samfunnet, så føler jeg ved min tolkning at det er fullt mulig for avvikerne. 

Kilder:

http://www.dmt.oslo.no/no/faq/Hva+er+kvinnens+posisjon+i+j%C3%B8dedommen%3F+%2F+Hvordan+er+forholdet+mellom+kvinner+og+menn%3F.9UFRnMXr.ips - 

http://www.ordtak.no/index.php?fn=J%F8diske&en=ordtak 

https://norgesaksjonen.org/blodrasistiske-jodiske-sitater/

http://www.daria.no/skole/?tekst=11711

http://www.dmt.oslo.no/no/jodedom/artikkelarkiv/Seksualitet+og+j%C3%B8dedom.9UFRnO3Q.ips

http://www.bbc.com/news/magazine-35978328 = hemmelig homofilt liv som sterk troende jøde

https://www.myjewishlearning.com/article/ancient-israelites-society-lifestyle/ = 

https://www.myjewishlearning.com/article/women-rabbis-a-history-of-the-struggle-for-ordination/ https://www.myjewishlearning.com/article/overview-women-in-traditional-jewish-sources/ 

https://www.myjewishlearning.com/article/jewish-feminist-thought/