Hva er egentlig forskjellen mellom gutt og jente? De fysiske forskjellene er klare. Da legger vi tyngdepunktet - på det vi kaller biologisk kjønn. Spørsmålet om hvor viktig disse forskjellene er, kan diskuteres. Man kan også legge vekt på hvordan samfunnet forventer at vi skal være som mann eller kvinne. Dette er det vi kaller - sosialt kjønn. Det er her religionene kommer inn i bildet. Religionene bidrar til å begrunne en sosial kjønnsidentitet.

Islam og kristendommen - er to religioner med mange likheter og forskjeller. I denne teksten skal jeg se på forskjeller og likheter når det kommer til synet på kjønn og kjønnsroller i de to religionene. Jeg har blant annet valgt å drøfte temaer som samliv, ekteskap og klesdrakt ettersom det er temaer der kjønnsroller er sentrale. For øvrig er det viktig å ha i bakhodet at en vil finne svært forskjellige fortolkninger av - både skrift og praksis i begge religioner. Kjønnsroller i islam er ulik i forskjellige islamske miljøer og retninger, og ikke minst er kultur og samfunnet rundt svært viktig for hvordan en - forholder seg til religionen. Kvinners rolle på landsbygda i Afghanistan er for eksempel svært ulik det en kan finne i en storby som Istanbul. Synet på kjønnsroller i kristendom og islam er derfor mer nyansert enn det som gis uttrykk for i denne teksten.

Ettersom vi har kjønnsroller - er det åpenbart at det er forskjell mellom kjønnene, men hva er egentlig disse forskjellene?  De fysiske forskjellene er åpenbare hvor vi på det vi kaller biologisk kjønn. Man kan også legge vekt på hvordan samfunnet forventer at vi skal være som mann eller kvinne. Dette er det vi kaller sosialt kjønn, og her nettopp her religionene sentrale ettersom religionene bidrar til å begrunne en - sosial kjønnsidentitet. De sosiale kjønnsforskjellene begrunnes også ofte med biologiske forskjeller. Når det gjelder islam, kan vi se dette blant annet når det gjelder menstruasjonen. Under - menstruasjonen er kvinnene urene, og kan derfor ikke be i moskéen eller bli religiøse ledere. Men selve ideen om at menstruasjon - er urent, er sosialt.

I følge koranen har kvinner og menn - samme menneskeverd, men Gud har skapt kjønnene forskjellige både psykisk og fysisk, slik at de skal utfylle hverandre. De forskjellene Gud har lagt ned mellom kvinner bidrar til at de sammen skal skape en fullverdig helhet både på det individuelle planet i hver enkelt familie, og på det kollektive planet - i samfunnet. Som regel har det vært kvinnens ansvar å ta seg av hjemmet og familien, mens mannen jobber. Mannen har plikt til å forsørge kone og barn, og til - gjengjeld har kvinnen en lydighetsplikt. Slike eksempler på at kjønnene ikke er likestilte, men utfyller hverandre, finner man flere steder i koranen. Men også i bibelen finner man - eksempler på at kvinner og menn ikke er likestilte. “Dere kvinner, underordne dere ektemennene deres som under Herren selv. For mannen er kvinnens - hode, slik Kristus er kirkens hode; han er frelser for sin kropp.” (Paulus´ brev til efeserne, 5, 22-23).

Muslimske Sharia-lover har tradisjonelt tatt utgangspunkt i at kvinner og menn ikke er likestilte. Kvinner har visse rettigheter, men ikke like mange som mannen. Dette forsvares ved at tidligere i historien er - det menn som har hatt definisjonsmakten i islam. Islam sine hellige tekster er skrevet i et mannsdominert samfunn etter mannen regler, og en naturlig konsekvens er at religionen til en viss grad blir kvinneundertrykkende. Også i kristendommen har makten til å definere religion tradisjonelt - ligget hos menn. Enkelte mener derfor at kristendommen er grunnleggende kvinneundertrykkende, og slik vil det forbli så lenge det kun er menn har definisjonsmakt. En rekke grener av kristendommen har åpnet for et mer tolerant kvinnesyn, men - kvinners rettigheter er fortsatt begrenset. Dette kan vi blant annet se ved at kvinnelige prester fortsatt er - et meget kontroversielt tema.

Familie og ekteskap er også et sentralt - punkt som omhandler kjønnsroller i islam. Hos muslimer er det nærmest en skam å være ugift. Tradisjonelt blir muslimske jenter giftet bort i ung alder, og det blir sett på som unaturlig å ikke være gift etter tenårene. Her er det klare skillelinjer til kristendommen. I det kristne synet på ekteskap er det stor aksept for kvinner som ikke velger å inngå ekteskap. Kvinner - blir ikke sett på som unormale eller dårlige kristne av den grunn. I islam ligger det dessuten en begrensing med tanke på hvem kvinner kan gifte seg med. En muslimsk kvinne kan bare gifte seg med en muslimsk mann. På den andre siden tillater koranen at muslimske menn fritt kan velge hvem de vil gifte seg med, uavhengig av religion. Eneste kravet er at kvinnen tilhører en religion med hellige skrifter. Årsaken til dette er at i islam har mannen forsørgeransvaret, og han er ansvarlig for at barna blir oppdratt muslimsk. I - kristendommen er det større toleranse når det kommer til ekteskap. Både kvinner og menn kan gifte seg på tvers av religioner og livssyn.

I mange muslimske samfunn er det - normalt at kvinner og menn skal leve mest mulig adskilt i det offentlige liv. En viktig del av adskillelsesprinsippet er at kvinner og menn må be i separate rom i moskeen. En annen sentral del av prinsippet - er kleskodene som finnes i islam. Kleskodene har to klare formål for muslimene. Den ene årsaken er at klesdrakten trekker klare skillelinjer mellom menn og kvinner. Den andre årsaken er at menn ikke skal la seg friste av begjær. En kvinne skal ikke friste menn med sitt - utseende, for koranen sier følgende: ”Si til de troende kvinner at de skal dempe sine øyekast og holde sitt kjønnsliv tømme. La dem trekke sløret over sine bryst og ikke vise sine bryst og sin pryd til andre enn sine menn” (Utdrag fra sure 24, 30-31). Ut i fra dette - kan man se at koranen ikke sier noe helt konkret om en kvinne skal bære slør eller ikke, og dermed blir det åpent for tolkninger. Derfor varierer det i hvilken grad muslimske - kvinner dekker seg til. Enkelte kvinner er fullstendig tildekket i niqab og burqa, mens andre går i hijab.

I Paulus’ 1. brev - til korinterne gis det også uttrykk for at kvinner i kristendommen også må dekke seg til: ”Men en kvinne fører skam over sitt hode når hun ber eller taler profetisk uten å ha noe på hodet” (11, 2-16) Hvis vi sammenligner dette med hva som står i Koranen er den kristne oppfordringen klarere enn den islamske, men - det praktiseres ikke i like stor grad i kristendommen som i islam. For muslimer gjelder regelen om klesdrakt i det offentlige rom, og kvinnen trenger ikke å dekke seg til i hjemmet, med mindre fremmede er på besøk. I kristendommen er det til en større - grad akseptert å gå slik man vil, men det forventes at man kler seg respektabelt når man går inn i guds hus, kirken.

Mange vil nok - se på islam sine religiøse plagg som kvinneundertrykkende, men bruken av de muslimske plaggene er komplisert, og den vestlige forestillingen om at de er kvinneundertrykkende er forenklet. Selv om det ikke kan nektes for at hijab, niqab og burka brukes undertrykkende i noen land ved at - kvinner blir tvunget til å bruke det, finnes også det motsatte tilfellet der kvinner både i den muslimske og ikke-muslimske verden forbys å bruke noen av disse plaggene, eller der kvinner som bærer hijab har vanskelig for å få arbeid eller studieplass. Begge deler innebærer kvinneundertrykkelse. Hijab - er for eksempel ikke undertrykkende så lenge kvinnene selv kan velge, og mange muslimske kvinner bruker hijab som et religiøst symbol og identitet, helt frivillig.

Kristendommen og islam skiller - seg også fra hverandre på andre områder innenfor ekteskap. Koranen tillater for eksempel polygami, altså at en muslimsk mann har flere koner, noe som svært få retninger innenfor - kristendommen tillater. I islam er det likevel vanligst bare å ha én kone. Årsaken er at koranen stiller krav til mannen om at alle konene må behandles likt, noe som de fleste menn ser på som umulig. Om en muslimsk - mann ikke klarer å behandle sine koner likeverdig, skal han kun nøye seg med én. Med andre ord er monogami den vanligste formen - for ekteskap.

Likevel er det viktig å ha i - bakhodet at et fullstendig likestilt samfunn er et nytt fenomen som ikke oppstod før i det 20. århundret. Derfor kan det bli feil å sammenligne tekster skrevet for to tusen år siden med dagens moderne samfunn. Det kan også bli feil å sammenligne kulturen i vesten med kulturen i Midtøsten. Mange - kvinner i muslimske land er glade for at de slipper å styre med mann, barn og karriere. Samtidig føler mange kvinner i vesten at de ville bli berøvet sin frihet om - de måtte leve i et muslimsk land. Det er ingen fasit på hvilken kultur eller religion som er best, verken - for kvinner eller menn.

Ved å sammenligne kjønnsrollene i islam og kristendommen, er det - tydelig at det finnes klare forskjeller, men også en del likheter. Som - nevnt innledningsvis er det viktig å huske at det samme kvinnesynet ikke rår i hele det kristne- eller hele det muslimske samfunnet. Det er opplagt at det eksisterer - et mangfold i synet på kjønnsrelasjoner, og på kvinners og menns roller i samfunnet. Kvinnesynet - varierer etter kultur, samfunn og hvordan religionene tolkes. Dette kan understrekes ved at religion og kvinnesyn som regel er mer konservativ på landsbygda, enn i de store byene. Uansett vil synet på kjønn, kjønnsroller - og rettigheter både i kristendom og islam, fortsette å - engasjere og det vil fortsette å være et tema som stadig er oppe til debatt.

Kilder:

- Lærebok i religion og etikk: I samme verden, side 114 og 158-161

- Powerpointer, oppgaver og annet fagstoff fra itslearning

- Notater fra timene

- http://kilden.forskningsradet.no/c16881/medieklipp/vis.html?tid=32412

- http://biblioteksvar.no/arkiv/viewdialog.php?id=27044

- http://biblioteksvar.no/arkiv/viewdialog.php?id=28331