Normalt er idrett og konkurransepreget idrett noe de aller fleste forbinder med noe positivt. Mange barn og unge bruker veldig mye tid på idrett. Konkurransen står som oftest i fokus og det å vinne er det eneste som gjelder for dem. For noen blir det å vinne så viktig at de må bruke ulovlige midler som for eksempel doping.

De aller fleste forbinder idrett med noe positivt. Idrett er godt for kroppen og du er sammen med venner. Men all konkurranseidrett er ikke av den positive sorten. Fra å være veldig positivt kan idretten bli veldig negativt.

Kameratskapen er en viktig del av idretten. Mange blir venner for livet. I idrett kan alle være med, og det er flott at det blir satt opp i nivåklasser for de unge. Dette fordi da kan man konkurrere på like vilkår og nivåer. Dermed vil alle kunne få utvikling i idretten sin. Konkurransepreget idrett vil være med på å skape et godt og trygt miljø for mange.

Å vinne idrettskonkurranser gir en svært god følelse for mange og gir inspirasjon. Ved å mestre idretten din får du god selvtillit og gleder deg til neste konkurranse. De som ikke gjør det så bra på skolen, men gjør det bra i idrett, har alltid noe å være stolt av. De som er veldig interessert i idrett setter seg ofte mål om å bli best. Hvis de har mål om å trene med kretslaget og klarer det så vil de sette seg nye mål. Det kan være å trene med landslaget. Det er positivt å jobbe med konkrete målsetninger.

Ofte må man trene med andre for å bli bedre og da blir samarbeid viktig. Da lærer man i ung alder å jobbe i team hvor man støtter og utvikler hverandre. Dette er gode egenskaper for senere i livet.

Ved å drive konkurranseidrett må man automatisk passe på riktig kosthold. Det er en stor fordel i ung alder å bli bevisst å spise riktig. Det får man glede av resten av livet. Man holder seg som oftest slank og i god form noe som ofte er viktig for helsen. Når du driver med idrett er det viktig og få en god rutine med skolen og søvn. Konkurranseidrett hjelper deg å bli fokusert og strukturert. Dette er en stor fordel å lære i ung alder.

Egoisme kan være negativt ved konkurransepreget idrett. Man kan ta lite hensyn til andre å tenke bare på seg selv. Slik kan man miste gode venner og bli upopulær. Hvis unge bare tenker på å vinne mister man følelsen av å mestre når de ikke vinner. Da blir man alt for opptatt av resultatet, i stedet for prestasjonen. Da kan man bli sur og kanskje bli lei av idretten. Hvis du driver veldig mye med idrett kan du bli for fokusert og dermed glemme skole og kanskje ikke få en god utdannelse.

Dessverre er det noen som begynner med å jukse i konkurransepreget idrett. De bruker ulovlige midler som for eksempel doping. Doping virker veldig effektivt i starten og man kan ta lette løsninger. De lette løsningen fins egentlig ikke. Av doping kan du bli aggressiv og doping kan gå utover dine skoleprestasjoner! Det er også farlig for helsen. I en undersøkelse av 2003 om fysisk aktivitet av ungdomsskoletrinnet vises det at annenhver elev driver konkurranseidrett. Det er 2 prosent av ungdomsskoleelevene som har prøvd doping, og det er flest gutter.[1] Dette betyr at det er viktig og fokusere på negativt bruk av doping i ung alder.

Frafall fra idretten kan være en negativ ting med konkurransepreget idrett. Noen slutter med idretten sin fordi presset blir for stort og det er synd. I en undersøkelse sier ungdom at de slutter med idrett først og fremst fordi det tar for mye tid. Tid som de ellers kunne hatt sammen med venner eller til skolearbeid. Det kan virke som ungdom føler de enten må satse alt på å bli gode, eller slutte.[2]

Avslutningsvis vil jeg si at konkurransepreget idrett er veldig positivt, men den har også sine negative sider som man bør være oppmerksomme på. Konkurransepreget idrett er flott for mange, men for andre kan det være begynnelsen på bruk av doping. Gode trenere er viktige og vil være til hjelp for unge idrettsutøvere. Til slutt vil jeg spørre dere som leser dette ”er det noe vi kan gjøre for å bli kvitt de negative sidene ved konkurransepreget idrett?”

[1] Arbeidsnotat 1/2003 fra stiftelse for helsetjenesteforsking Akershus universitetssykehus

[2] Norges idrettshøgskole, Eivind Skille, innlegg under seminar Tønsberg 26. mai 2005