Årene mellom begynnelsen av 2. verdenskrig og slutten, har vært noen grusomme år i verdenshistorien. Det var årene hvor Hitlers vanvittige planer om det Tredje Riket skulle settes i verk. Årene hvor jødene fikk det verre og verre og årene som etter hvert skulle føre til at gamle fiender allierte seg mot en ny felles fiende; nazismen.

 

 

Det går mot en ny krig

Etter første verdenskrig lagde de allierte Versaillestraktaten, som gikk hardt utover Tyskland. I denne avtalen ble Tyskland holdt ansvarlig for krigen. De måtte betale store krigserstatninger, gi fra seg 13 % av Tyskland og mye mer. Dette gjorde at det tyske folket, som allerede hadde mistet selvtilliten etter krigen, ble enda hardere rammet. Det var stor arbeidsledighet, og de soldatene som kom hjem fra frontene fikk ikke noe arbeid. Dette førte til stor fattigdom. Produksjonen av varer sank kraftig, mens prisene på det som ennå ble produsert steg kraftig. Dette ble fulgt av en kjempeinflasjon (prisstigning) som var større enn alt som noen gang har skjedd, både før og etter krigen. Dette førte til at lønninger, sparepenger og pensjoner ble til nesten ingen verdi.

 

Etter første verdenskrig gjorde en mann kalt Adolf Hitler om Deutsche Arbeiterpartei til NSDAP (Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei). Hitler hadde blitt visekorporal under første verdenskrig. Han hadde også fått jernkorset for å ha vist tapperhet. Hitler var en ekstremnasjonalist og følte seg svært ydmyket over tapet i første verdens krig.

 

Hitler, som var en flink taler, utnyttet den store misnøyen blant folket, og lovet arbeid og mat til alle. Hitler ga også jødene skylden for all elendigheten som hadde skjedd i landet. Han sa at den ariske rasen var overlegen, noe som førte til Holocaust, jødeutryddelsen. Han skyldte også på Weimarkrepublikken for å ha ført landet inn i fattigdom.

 

Hitler og NSDAP prøvde å ta over makten ved et militærkupp i 1923, men mislyktes. Hitler ble dømt til 5 års fengsel.

 

Ved valget i 1932 fikk NSDAP og Hitler flest stemmer, og fikk inn mange representanter inn i regjeringen. I 1933 ble Hitler utnevnt til rikskansler, og fikk nesten all makten, noe som gjorde at han senere kunne fjerne demokratiet og erklære seg selv som den eneste herskeren.

 

 

Når han fikk makten satte han i gang en vill utrustning til krig, noe som fjernet arbeidsledigheten og fikk verdien av mark oppover. Han startet også et grusomt jødehat i Europa.

 

Selv om Tyskland gjennom Versaillestraktaten hadde skrevet under på å aldri ha en hær på over 100 000 mann, reagerte ikke de allierte maktene på den voldsomme rustningen, fordi ingen trodde eller ønsket en ny krig.

 

Ved München-avtalen som ble underskrevet i 1938, lovet Hitler at Sudetenland skulle være deres siste erobring (den delen av Tsjekkoslovakia hvor det bodde 3,5 millioner tyskere). Ved å ta dette området mistet også Tsjekkoslovakia alle forsvarsverkene.

 

I mars 1938 ble Østerrike erobret, det var lett for Tyskland å erobre Østerrike, siden mange Tyskere og nazister i landet støttet og ville bli en del av Tyskland.

 

I mars 1939 marsjerte Hitlers tropper inn i Praha, Tsjekkoslovakias hovedstad, og brøt München-avtalen.

 

Etter Tsjekkoslovakia, ville Polen bli det neste klare målet siden det bodde mange tyskere i landet. Den polske korridoren var det som skilte det tyske Øst-Preussen fra resten av Tyskland. Denne gangen var ikke Storbritannia like barmhjertig og sa: Hvis Tyskland angrep Polen, ville Storbritannia gå til krig mot Tyskland.

 

Men Hitler visste at vestmaktene ikke kunne sende tropper til Polen, for Tyskland var i veien. Det var verre med Sovjetunionen. Kommunistene, som hadde makten i Sovjetunionen, hadde nazistene som dødsfiender. Men noe overraskende skjedde i august 1939. Hitler og Stalin sluttet en ikke-angrepspakt. I en hemmelig del av avtalen, ble de enige om å dele Polen seg i mellom. Dette gjorde at Hitler kunne være trygg for at Sovjetunionen ikke skulle gjøre noe når han angrep Polen, og han trodde ikke at vestmaktene ville holde sitt løfte overfor Polen, så den 1. September 1939 angrep han Polen. Men to dager senere erklærte Storbritannia krig mot Tyskland.

 

Krigsutbrudd

Etter angrepet på Polen viste Storbritannia og Frankrike at de hadde ment alvor med sine trusler om at hvis Hitler angrep Polen, så erklærte de krig. Den 3. September, to dager etter angrepet på Polen, erklærte Frankrike og deres kolonier Tyskland krig, og det samme gjorde Storbritannia med alle sine områder og kolonier. Men som Hitler hadde tenkt, nådde ikke de allierte til Polen, og de turte selvsagt ikke å angripe Tyskland!

 

 

17. september 1939 angrep Sovjet Øst-Polen slik som Tyskland og Sovjet hadde blitt enig om i ikke-angrepspakten. Den 27. september ga Polen seg. 30. november brøt Vinterkrigen mellom de gamle fiendene Finland og Sovjetunionen ut. Denne gamle striden gjorde at Finland på en måte allierte seg med Tyskland for å sloss mot den felles fienden; Sovjet.

 

I 1939 hadde det gått opp for nazistene at Tysklands jødeproblem ikke kunne løses bare med å ta fra dem alle rettigheter og tillate fri vold mot jødene. Nå begynte de for alvor å ta i bruk konsentrasjonsleirene.

 

Tyskland ønsker verdensherredømme

13. mars 1940 gav Finland tapt og Vinterkrigen var over, men Finland hadde holdt stand forbausende lenge og Sovjet hadde tapt mye og brukt mye lengre tid en forventet på å ta nabolandet. 9. april 1940 invaderte Tyskland Norge og Danmark.

 

Den 14. juni ble hele Frankrike erobret. Erobringen av Frankrike førte til at Hitler kontrollerte hele atlanterhavskysten fra Finnmark til Pyreneene.

Sovjetunionen hadde holdt sitt løfte overfor Tyskland, de hadde ikke reagert når Polen ble invadert. Likevel ble tyskerne fortalt at et angrep fra Sovjet var kommende, men dette var bare et ledd i en tysk plan om erobring og utnyttelse av Sovjet, som hadde blitt nøye planlagt over lengre tid.

 

Uten å erklære krig angrep Tyskland Sovjetunionen med støtte fra finske, ungarske, rumenske og kroatiske styrker den 22. juni 1941. Tyskland angrep hurtig med mange pansere, fly og tropper. Tyskland hadde benyttet overraskelsesmomentet meget godt.

 

I begynnelsen vant Tyskland så overbevisende seire at selv de mest skeptiske militæranalytikerne måtte innrømme at de hadde undervurdert de tyske styrkenes sjanser. Nok en gang så det ut til at den tyske lynkrigsstrategien skulle lykkes. Men gradvis ble den sovjetiske motstanden styrket.

 

Russerne trakk seg innover i landet sitt og angrep plutselig tyskerne når de var trøtte og slitne. Dermed måtte Tyskland trekke seg ut av landet.

 

Tyskland bryter sammen

Etter invasjonen i Normandie av amerikanske og britiske tropper ble Tyskland presset fra to kanter. Amerikanerne og britene kom fra vest og russerne fra øst. I tillegg fantes det hemmelige armeer i alle de erobrede landene. De drev sabotasje på tyske fabrikker og jernbanelinjer.

 

Britene og Amerikanerne hadde nå også blitt fullstendig overlegne i lufta. Natt etter natt ble tyske byer bombet. Tyskerne led kraftig.

 

Adolf Hitler og mange av hans nærmeste medarbeidere stengte seg inne i bunkere i Berlin. Da Russerne var i ferd med å erobre byen Berlin tok Hitler selvmord.

 

Tyskland var beseiret, men den andre verdenskrigen var ikke over. Japanerne kjempet videre i noen måneder før USA slapp en atombombe over den japanske byen Hiroshima den 6. august i 1945. Av de 250 000 innbyggerne ble over 80 000 drept.

 

Tre dager senere falt det enda en bombe, men nå over byen Nagasaki. Dermed overga Japan seg. Den 2. verdenskrigen var over.

 

Den 2. verdenskrigen var en fryktelig periode særlig mot jødene. Fanger av tyskere, japanere og italienere ble behandlet med stor grusomhet. Mange 10 000 sivile voksne og barn døde unødvendig. Til sammen ble omtrent 50 millioner mennesker drept i denne perioden.